*MiAMi* Skrevet 17. februar 2007 #1 Skrevet 17. februar 2007 Vi er så klare, begge to. Vil lage barn nå! MEN... vi synes begge det er "urettferdig" mot barnet å bli født helt inn i jula. Vi er selv sommerbarn, og synes det er helt supert. Da har vi liksom noe å glede meg til hvert halvår. Sikkert en barnslig grunn, men for oss er det uansett en grunn. Men herregud, nå har jeg sluttet med p-piller - og det er så lenge til april. Andre aprilprøvere som synes det er lenge å vente? (beklager overfor alle som har enda lengre ventetid..) Sexen her helt fantastisk nå, kan det være fordi p-pillene er ute av bildet, og vi begge er klare for barn??? Litt frustrasjon må ut igjen. Kan ikke plage samboeren mer. Han måtte gå gjennom en liste med jente- og guttenavn i stad. Det får være dagens dose med baby for han Ha en strålende kveld alle sammen!
Josefine78 Skrevet 18. februar 2007 #2 Skrevet 18. februar 2007 Jeg syntes og det er fryktelig lenge til april. Hodet mitt sier at det ikke er det, men hjertet sier noe annet. Gleder meg ihvertfall til å begynne å jobbe med prosjektet,
Pompel - Fikk jenta si 10.03 Skrevet 18. februar 2007 #3 Skrevet 18. februar 2007 Hmmm... lenge å vente ja. Det tror jeg nok det er uansett om man må vente til 'i morgen' (overdriver litt nå...) eller om man må vente til neste år. Selv må jeg vente til høsten. Jeg har liksom en ide om at jeg vil ha barn i september jeg.. Litt vanskelig å planlegge sånn, for da må jeg vente til desember og alt må klaffe på første forsøk... Derfor tenker jeg at det passer å starte til høsten, og kanskje treffer det etter noen måneder :-) Også vil ikke mannen begynne før til høsten, så gir det seg selv, egentlig. ønsker deg en koselig ventetid!! Jeg har startet en del prosjekter jeg vil ha i orden før evt baby, og det holder meg litt 'busy' i alle fall :-)
mariella Skrevet 18. februar 2007 #4 Skrevet 18. februar 2007 Hei lillema! Ville bare sende deg et lite hjertesukk fra noen som ikke synes april er lenge å vente, når man selv er driiiiiiit klar og mannen ikke hadde vært sjeleglad om jeg "bare" skulle vente til april, hehe men skjønner deg godt alikevel, når man først har fått "lov" til å bli prøver så er to mnd leeeeeenge Klem
*MiAMi* Skrevet 18. februar 2007 Forfatter #5 Skrevet 18. februar 2007 Godt med noen hjertesukk! I dag er ikke frustrasjonen like stor. Kommer og går litt. Men når den er på topp, er det veldig fint å kunne få lette på hjertet her, blant likesinnede Som du sier, når man har fått lov til å bli prøver, blir 40 dager (jepp, har nedtelling lenge å vente. Men hvis jeg tenker litt ekstra godt etter, er det ikke så veldig lenge siden jeg satt på gjerdet og ventet på at samboer skulle bli klar. Hvis jeg kjenner litt på den følelsen jeg hadde da, er dette barnemat i forhold! God kveld til alle "snart prøvere" og dere som venter på at mannen skal bli klar
*bubbs* Skrevet 19. februar 2007 #6 Skrevet 19. februar 2007 Jeg synes det er litt spennende å vente jeg! Men, jeg har vært en "snart prøver" siden jan. 2006 da... Kanskje litt mer tolmodig av meg... Hehe...
bittelill Skrevet 19. februar 2007 #7 Skrevet 19. februar 2007 Jeg er enig i at det er lenge, er man klar så er man klar. Selv tror jeg ikke jeg klarer å vente til i april... Jeg tror ikke desemberbarn er mindre lykkelige enn andre barn. Men skjønner at dere tenker slik da. Men når kjæresten plutselig fant ut at han var klar nå i stedet for til sommeren så blir det vanskelig å holde igjen. Men jeg er litt i tvil når jeg ser alle andre som ikke vil bli desemberforeldre.. Weeee jeg gleder meg!
mth80 Skrevet 20. februar 2007 #8 Skrevet 20. februar 2007 Hei hei :-) Jaaa, jeg synes også det er lenge å vente! Føler det på akkurat samme måte som du, på alle måter... Jeg er selv født sent på året, og har vel alltid sagt at "det skal i hvert fall mine barn slippe". Godt å se at det er flere som føler det på samme måte. Det blir spennende da den tid kommer. Forhåpentligvis går det fort dit! Ha en fortsatt fin tirsdagskveld ;-)
Isa Naemi Skrevet 20. februar 2007 #9 Skrevet 20. februar 2007 Jeg er desemberbarn, og til og med "julebarn" - og stortrives med det! Bursdagen min ble husket av alle, og jeg tror mamma gjorde litt ekstra stas på meg, så jeg ikke skulle synes jula overskygget bursdagen. Det ble selvsagt mest fokus på jula i adventstida, men så var det min tur etter julaften! Broren min som er født i begynnelsen av januar sier derimot at hans bursdag, ikke blir glemt, men at den kommer litt brått på. Jul og nyttår får så mye fokus, og plutselig var det januar. Det er sikkert gøyere å være eldst i klassen, enn yngst - men det plaget aldri meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå