Snart gravid?

[$ilje]

Hehe...ble litt feil der gitt og fikk ikke slettet eller redigert d.Men altså,det jeg skulle si da var at dette virker å være et kjempe koselig forum.Virker som dere er blitt en sammensveiset gjeng,håper dere har plass til en til:)

 

Min historie er i alle fall slik:Møtte samboeren min tidlig i fjor og vi har nå vært sammen i snart 1 år.Han er verden herligste gutt og på nyttårsaften forlovet vi oss:)

I oktober i fjor ble jeg gravid,dette var ikke planlagt og vi ble rimelig overrasket begge to,fikk litt panikk/sjokk.Men etter at ting hadde roet seg bestemte vi oss for å gjøre det beste ut av situasjonen.Men 8 uker senere opplevde vi en SA.

Denne graviditeten gjorde meg veldig "babyklar",disse 8 ukene fikk meg virkelig til å kjenne på følelsen av å skulle bli mamma og det skremte meg ikke lenger.

Men sambo var fortsatt ikke klar og mente vi burde vente,ville har orden på økonomi og slikt først.

Og jo mer han sa han ville vente jo større lyst fikk jeg på barn.Kunne sitte flere timer på nett å se på babytøy og utstyr:)

For fjorten dager siden fikk sambo seg ny jobb,en jobb han tjener forholdsvis bra i og stortrives i.Og noen dager senere fortalte han meg at han ikke lenger var skremt av tanken på å bli pappa,at det var noe han kunne tenke seg.Så nå er det altså opp til meg,sier jeg at vi skal prøve er han klar.

Og det er da det pussige har skjedd.For nå som jeg vet at det bare står på meg kommer litt av den redselen jeg hadde da jeg først ble gravid tilbake.Kommer jeg til å bli en god mor,er jeg VIRKELIG klar...

Men er det ikke slik da,at det ikke er uvanlig å være litt skremt når man skal bli mor for første gang.For jeg VET jo at jeg vil bli mamma så egentlig har jeg bare lyst til å begynne å prøve,men så er det den lille usikkerheten som ligger der og holder meg tilbake.

Noen som har det likedan?

Gode råd og oppmuntringer mottas med takk:)

[Mini nr 2 i mars]

Vel, vet ikke om jeg har det heelt likt, men kjenner meg litt igjen i følelsen du har...

Jeg ble plutselig babyklar i oktober ifjor, og har vel sikkert ikke snakket om annet. Sambo derimot var ikke klar, og jo mindre lyst han hadde, jo mer lyst hadde jeg.

Så kom jeg opp med en tidsplan i forhold til når det kunne passe å få barn, og sambo var utrolig nok enig.

Så, da han plutselig var klar(som ikke er før til høsten da), så begynte jeg å tenke meg om. Nå begynner jeg også å bli litt usikker...tenker at det kan jo være litt deilig å bare være oss to en stund til, at det er litt skummelt osv....tenk om jeg ikke vil allikevel når vi endelig kan prøve!

Hehe...vi er nå litt rare...først maser vi masse, og når vi endelig får lov så vil vi kanskje ikke likevel..Men tror nok alle føler på den usikkerheten når en skal gå til noe ukjent, noe man forplikter seg til resten av livet og noe man vet man uansett ikke kommer til å gjøre perfekt. Men på den andre siden så er det jo slik for alle, og de fleste klarer seg bra! Vi ble jo okei da foreldrene oppdro oss=)

Det skal nok gå så bra så! Tror en aldri kan innstille seg helt på det å bli foreldre!

Du blir heelt sikkert en kjempegod mamma:) Så lenge du bekymrer deg for om du kommer til å bli en god mor, så tror jeg du blir det! Er jo verre med de som ikke bekymrer seg i det hele tatt!

 

Vel, ble langt dette...

Du får ha lykke til da:)

Snakkes sikkert mer her inne!

 

PS: selvsagt har vi plass til en til=)

[$ilje]

Tusen takk for fine ord:)

Men tenker mye slik som deg,en baby forandrer jo tilværelsen totalt og kanskje trenger vi litt mer tid med bare oss to.Men samitidig tror jeg en baby bare vil forsterke forholdet vårt.Vi er veldig trygge på hverandre og har et godt og stabilt forhold.

Så det er vel bare å kaste seg ut i det,vet jo at jeg har KJEMPE lyst på barn:)

 

Håper det bli en del prating her inne,godt å snakke med noen:)

 

[Mini nr 2 i mars]

Ja, er nok bare å kaste seg ut i det! Og som du sier, du har et stabilt og godt forhold, og da har du jo et godt grunnlag for å starte en familie=)

 

Blir nok masse prating her, en god plass til å dele både gleder og bekymringer!

 

[♥Tullerusk♥]

Hei... Vil si at det er jo kjempe bra at din samboer er klar da...Og venter "bare" på deg..=o)

 

Og du er hjertelig velkommen...=oD

 

Vet den følelsen du snakker om, er jeg virkelig klar eller bare lurer jeg meg selv...Tankene spinner ut av kontroll...hehehe

 

Men ta tiden til hjelp, og ting vil etterhvert komme på plass...at du vil bli klar igjen... Ikke vær redd for det..=o)

 

jeg har en sønn som nå er 3 år... Tenkte også når jeg fant ut at jeg var gravid, vil jeg klare dette, vil VI klare dette??? Masse spm... Men alt gikk bra og nå sliter jeg veldig med å overtale sambo om en liten en til...Ikke lett skal jeg si det...Men han kommer nok etter om ikke så lenge...Tror da det er jeg som sikkert får panikk...hehehe...

 

Håper å se masse innlegg fra deg etterhvert...=o)

 

KLem

 

 

[AwholeNewWorld]

Kjære Silje,

 

Velkommen til oss :=)

 

KLem, klem!

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei=)

 

Velkommen hit!

 

Klem

[Jumpy]

Heisan $ilje! Velkommet hit inn. Tørr vedde på at dette nok er blant de koseligste forumene her på BiM. Det tror jeg ihvertfall! hi hi...

 

Kan ikke si at jeg har det akkurat som deg i og med at i mitt tilfelle venter jeg på at samboeren skal bli like babyklar som meg (eller ihvertfall klar ...). MEN: jeg kjenner godt til det du fortelles oss om tvil og usikkerhet, og ikke minst en form for redsel forbunnet med det å bli mor og forelder. Tror det er veldig vanlig å ha slike blandete følelser rundt dette. Det er jo som flere her sier en veldig stor omvelting av tilværelsen, kanskje blir ingen ting slik det var når babyen først er der osv. "Men'ene" er mange når der gjelder det å få barn. Men alt ialt så er det vel slik at når man først er der så takler man det helt naturlig og man føler at det har vært slik bestandig (mer eller mindre). Ihvertfall er det helt sikkert at man takler rollen som mor helt naturlig, så lenge man ønsker og har de beste hensikter så går det bra. Største risikoen tror jeg er at man kan ende opp med en veldig bortskjemt unge!!!! he he-----

 

Klem til deg, og velkommen en gang til!