Tør nesten ikke tenke for mye på dette

[lengter_etter_andremann]

Hei alle,

Jeg har egentlig lovet meg selv og min kjære at jeg ikke skal logge meg inn her. Men er jo litt boblende glad over nyheten, selv om jeg egentlig ikke tør å være det. Vi ble gravide 1 gang i juli 2006 men i 11+2 så mistet vi. Det ble et sjokk. Jeg var så sikker på at det ikke skulle skje meg. Hele tankegangen min var på vei til å bli mamma, og så måtte jeg plutselig gjøre om alle planer og tanker i hodet. Jeg valgte å ta tabletter for å få ut rester, og var nok uheldig. For hadde blødninger i 7 uker med 3 besøk på Ahus for å fjerne rester og kontrollere. Så sorgen ble forlenget av fysisk ubehag. Og nå tør vi ikke fortelle noen om det lille nurket i magen min, for tenk om det skjer engang til. Da vil jo familie og venner bli fryktelig lei seg. Og jeg tror jeg kun kan takle mitt eget sjokk hvis det skjer igjen. Og tro meg, dere som leser dette, jeg er ikke pessimist, bare redd for å glede meg for tidlig.

Er det noen som kan love meg at det går bra denne gangen :-)

Jeg håper iallefall jeg får en fin påske, for da er det gått 12 uker.........

[Gjest]

Å det er nesten umulig å ikke tenke på det! I siste svangerskap følte jeg at den ene hjernehalvdelen var opptatt av det til enhver tid. Beskriver ganske godt hvor voldsomt en graviditet oppfattes for den enkelte.

Titt litt lenger ned på siden, står en oversikt der, over sjansen for et fullbårent svangerskap. Tror det står 89% sjanse for at det skal gå bra. Du har jo fått din dose, så denne gang håper jeg du er blant de 89%ene.

Det gikk bra for meg sist, og jeg har ikke tenkt å fylle kroppen med tvil og frykt denne gang. Kose meg! Det håper jeg alle andre kan også!

 

God helg )

[Erisa*]

Hei du!

Forstår at du ikke helt tør å glede deg enda, men jeg håper at alt går bra nå! Har lest et sted at sjansene for å miste to eller flere ganger er veldig lav, men det er ganske vanlig å miste en gang. Så vi får håpe at spiren sitter nå, vokser og blir stor og frisk:)

 

Lykke til!

[lengter_etter_andremann]

Tusen takk til dere begge. Jeg var ikke klar over den statistikken. Så jeg håper det går bra denne gangen. Kanskje jeg klarer å slappe litt mer av nå... lover å prøve ihvertfall. Takk uansett.

 

Klem fra meg

[Nei! Ikke en til!]

Hei!

Jeg har også utsatt å skrive her inne helt til nå, og hadde egentlig ikke tenkt å være her før uke 12. Har mistet tre ganger, og positiv test har ikke vært bare positivt for meg, selv om jeg har blitt gravid "med vilje". Er nå 6+3 - hver dag uten blødninger er en liten seier. Er nervøs hver gang jeg er på do, redd for å se blod på papiret. Synes stadig jeg kjenner noen tak i mage og korsrygg, og blir like fylt av panikk hver eneste gang. Så kommer svangerskapssymptomene og roer meg ned igjen. Blir med hånden på hjertet glad hver gang jeg blir litt kvalm. Det er likevel trøttheten som er mitt fremste symptom - jeg tror behovet for søvn er omtrent dobbelt så stort som ellers, og jeg føler meg konstant sløv og tung i kroppen.

Du vet jo selvfølgelig at ingen kan love deg at alt skal gå bra, men det fins noen ting du kan igangsette selv som kanskje vil gjøre at du føler deg tryggere.

1. Ring en akupunktør og spør om han eller hun kan hjelpe deg. Jeg har selv begynt hos en akupunktør nå i tillegg til at jeg følges opp av Rikshospitalet med medisiner og tettere kontroller. Mye av behandingen er den samme disse stedene, selv om akupunktøren velger østlige behandlingsformer. Du vil kunne få progesteron hos akupunktøren, som stimulerer slimhinnene i livmoren, akkurat som du får hos legen. I tillegg tenker akupunktøren mer helhetlig. Jeg har alltid vært veldig skeptisk og nøktern til slike ting, men har blitt anbefalt denne oppfølgingen av flere andre som har mistet og så fått det til. Hos min terapeut har jeg i hvert fall opplevd å være i veldig trygge hender - og det kan jo ikke skade.

2. Mas på sykehuset om å få en tidlig ultralyd, eller betal selv for å få det privat. Sørg for at bekymringene dine blir tatt på alvor av fagpersonell. Det er en fin trøst. Kommer du ikke til en omsorgsfull lege, så bytt til en annen.

3. Ta magnesium, folat, omega 3 og multivitaminer, og spis så sunt du kan. På den måten føler du at du selv gjør ditt for at vekstvilkårene i magen din er optimale.

Lykke, lykke til!

[lengter_etter_andremann]

Tusen takk for tipsene. Jeg skal virkelig tenke gjennom dette med akupunktør.

Jeg ønsker deg og lykke til, og jeg krysser alle fingrer og tær for at det skal gå bra med deg denne gang. Det er helt utrolig at du holder motet oppe etter så mange aborter. Og jeg kjenner meg igjen med redselen for blod på papiret. Og når jeg har det etter 1 abort, så tør jeg ikke tenke på tankene dine etter flere.

Lykke til Hypatia. Dette må gå bra for oss begge :-)