Å glede seg til fødselen

[amilde 11.06]

Jeg gleder meg faktisk til fødselsopplevelsen. Da jeg gikk med mitt første barn gruvde jeg med veldig, Men det var nok mest fordi jeg ikke viste hva jeg gikk til. Denne gangen gleder jeg meg.Selv om det er hardt arbeide gleder jeg meg til jeg kjenner de første riene. Noen flere som gleder seg?

 

Men det er meget mulig at jeg endrer mening når jeg er oppi det igjen.. :-) (har jo litt selektiv hukommelse..hehe)

[conney skal ha nr 2:)]

jeg er førstegangsfødende og jeg gleder meg....håper alt går normalt for seg...men må innrømme at jeg er redd for keisersnitt...men må jeg så må jeg..

Vi skal jo få fram et menneseke, det er det jeg tenker ¨på, en liten søt gutt eller jente:)

 

[AnLin *j07* med januargutt.]

Vet ikke helt om jeg gleder meg, men ser frem til det og tror det blir stort. :0) Tror liksom at smertene er noe jeg kommer til å takle..det er jo for en så god sak som å møte babyen vår!..Men..førstegangs og naiv muligens..hehe

[Luans mamma]

Jeg har veldig blanda følelser,jeg da. Er spent,fordi dette er mitt første barn og aner ikke hvordan det blir å føde. Opplevelsen er veldig individuell...Noen synes det gikk helt greit,andre ville bare dø. Noen holder jo på i over et døgn og kanskje til og med det oppstår komplikasjoner, mens hos andre nærmest popper den ut. Dette vet man jo ikke på forhånd....

Men jeg gleder meg VELDIG til å se og bli kjent med lillegutt som skal komme... =)

[Gjest]

Jeg gleder meg jeg

Dette er min tredje. Og jeg VET d blir VONDT som f***, men det er verdt det. Har heldigvis hatt fødsler uten komplikajsoner da, så ingen skrekkopplevelser henger i kroppen fra før.

 

Bare 130 dager igjen nå

[Anonym bruker]

Jeg også gleder meg til jeg vet at fødselen er igang, turen til sykehuset tiden under fødsel. Vond, slitsom, men alikevel koselig. Jeg følte vi kom så mye tettere som partnere kjæresten min og jeg. Kjempekoselig, og så spenning enmed hvordan barnet var. Visste ikke kjønn, hadde lyst, men ikke sambo. Men gutt/jente var ikke spennende. Det var størerelse, utseende og sånne ting. Nå vil jeg gjerne vite kjønn, sambo vil ikke, men vi får se.... Som sagt, kjønn er ikke det jeg synes er spennende i forbindelse med fødsel, men hvordan BARNET er... Men VEEELDIG lyst til å vite kjønn ved UL da. Nysgjerrig, selvsagt, men også for å kunne fokusere på "riktig" navn, samt at man får en han eller hun å forholde seg til istedet for "det" (et barn er jo intetkjønn...)... Flere som har det sånn? At en part vil vite kjønn, den andre ikke? Hvordan løser/løste dere det???

 

Hei, lager egen tråd om det jeg )

[Lindus og juni-jenta]

Hei,

Jeg vet ikke om jeg gleder meg til selve fødselen men jeg gruer meg ikke. Ser frem til å møte den lille som vokser inni der og er overbevist om at jeg skal klarer hva som helst av smerter. Man må jo bare stole på det naturen har utstyrt oss med og selvfølgelig forberede seg på en enorm innsats de timene det pågår. Mulig jeg er litt naiv jeg også siden jeg er førstegangs men det bryr jeg meg ikke om. Noen som har lest noe om Lamaze metoden?

[Gjest]

Jeg venter mitt første og jeg både gleder og gruer meg.

Selvfølgelig blir det vondt, og jeg er ikke den flinkeste når det gjelder smerte, men klarer alle andre så klarer jeg!

 

Det jeg gleder meg til er jo det å sette et barn til verden, og det å se hva jeg og kroppen min egentlig er i stand til. Jeg tror det kan bli en fin (og veldig vond) opplevelse, jeg.

[Lone35 =0)]

På slutten tror jeg alle egentlig gleder seg til å få vondt, bli ferdig med det. Jeg gleder meg også til fødselen, men har betenkeligheter denne gangen da jeg vet at lillegutt vil bli født for tidlig. Smertene r iallefall glemt det øyeblikket den lille ligger på magen.

[Forandringfryder ♂♂♂]

Jeg venter nr 2 og gruer meg veldig...

Sist var det litt greiere for da ante jeg ikke hva jeg gikk til. Nå vet jeg hvor vondt og slitsomt det er.... Trøster meg med at de fleste sier det går lettere med nr 2, og at jeg skal ha epidural denne gangen. Fødte uten smertelindring sist...

Forhåpentligvis blir jeg også i stand til å glede meg når jeg en gang venter nr 3!! )

[Isadora nybakt mamma 14.06.07]

Bare gleder meg jeg, men vet at følelsene vil gå mye opp og ned når det nærmer seg. Lenge igjen ennå...

Synes forrige fødsel var perfekt, selv om det selvsagt var grusomt vondt! Bekymrer meg litt at jeg ikke kan gjøre ting på akkurat samme måte denne gangen. Har flyttet til et mye mindre sted, og må bare ta til takke med det tilbudet somn er, lite aktuelt å fly til Oslo like før fødsel ihvertfall...

[Gjest]

Eg gler meg også! Er førstegangs sjølv, og har veldig lyst til å føde vaginalt. Sit og les "Fødsel uten smerte" av Peter Vellay, og føler meg veldig keen på ein fødsel utan medikamentell (heiter det det?) smertelindring, men avviser ingenting på førehand.

[Bibi m/2 nå (",)]

Huhh....jaa....gleder meg masse....er veeeldig spent!!'

 

Men det er kun fordi jeg ik husker min 1 fødsel...hahaha

 

Husker kun jeg sa ALDRI MER! Men det er 6 år siden...men er litt mer erfaren enn sist da...så jo...må vel si jeg gleder meg ja

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Jeg er naiv og intetanende førstegangsgravid;), så jeg har ingen anelse om hva jeg går til, og da er jeg av den typen som egentlig alltid gleder meg til noe nytt... Jeg er veldig spent på hvordan dette er, hvordan jeg takler det, hvordan barnet ser ut, ja, alt i grunnen:) I tillegg har jeg lyst til, så langt det er mulig, å ikke bruke noen form for medikamentell smertelindring, men siden det er første gangen min må jeg holde alle muligheter åpne!

[ღMaria har TO prinsesserღ]

jeg å...gleder meg maaaaaasse til å presse ut mine to elsklinger...det blir jo så flott...kan jo åsså hende de må ut av magen da..men blir nok like fint det å...

 

gruer meg ikke..=)

[Gjest]

Jeg er førstegangs, og jeg gleder meg veeeeldig!!!

[Linchen]

oj - hva er dere lagd av? Har begynt å få litt småangst jeg...

[Gjest]

Nerver av stål..... Helt til det kommer til den dagen fødselen begynner.. Hehehehe...

[Linchen]

Ja ja - jeg får bare stålsette meg... Er litt på gråten for tida, men det går nok over!)

[Bubbbles=)]

Fødselen er noen timer hardt arbeid... Og man blir belønnet med å få hilse på å bli kjent med den lille snylter`n=D Det virkelig skumle er de neste 18 åra etter fødselen=P

Har kommet forbi fødselsangsten og beveget meg inn mot oppdragelsesangsten!!!