Buuuu...

[Anonym bruker]

Måtte bare skrive dette... Selvom det ikke angår meg så veldig... Men en tidligere klassevenninne av meg, ei jeg har gått i klasse med i 13 år, gikk i fødsel 10.Februar. I går leste vi den tristeste dødsannonsen noen kan se: døde under fødsel. Herregud tankene mine går til henne!!! Har ikke snakket med henne på ca 4 år. Men dette unner jeg ikke min verste fiende en gang. Jeg orker ikke en å tenke hvordan jeg selv ville tatt det! Sendte en nydelig blomsterbukett bestående av kremhvite roser og små og nydelige rosa blomster. Jeg sto med tårer i øynene når hun bak disken lagde den. Jeg håper for alt i verden at de klarer å fortsette et liv videre sammen, og med tiden få flere barn som vil leve opp og ikke bare engler... Herregud jeg blir så trist....

 

Det får en til å tenke... Syns det er så ekstra sårt når jeg tenker på at jeg skal begynne å prøve snart.

 

Måtte bare få det ut og fortelle det til noen som kanskje forstår...

[bittelill]

Huff ja det er mye som kan gå galt.. Det var kjempefint gjort av deg å sende blomster selv om dere ikke har så mye kontakt mer!!!

[*bubbs*]

Det er ikke alle babyer som kan leve utenfor mors liv heller... Det er ikke sikkert det gikk galt under fødselen; noen ganger er de bare ikke liv laga.. Heldigvis er dette utrolig sjeldent!

[My1979]

Huff ja, det er nok aldri lett å miste et barn. Selv har jeg mistet en god venninne (hun hadde diabetes og var bare 21 år) som var gravid i 7. uke. Hun skulle gifte seg om få måneder og hadde nettopp fortalt den gode nyheten til familie og venner og så dør hun bare..... Det er en mager trøst at det skal finnes en grunn for alt som skjer, for noe virker bare helt fullstendig meningsløst.