Victorials Skrevet 16. februar 2007 #1 Del Skrevet 16. februar 2007 Det kan sikkert bli en del rot nå, men jeg har bestemt meg for å forsøke likevel.. So here it goes.... Hele helgen fra 8-11. Februar hadde jeg gått med litt småvondter, som avogtil ble regelmessige for så å dabbe helt av igjen... Prøvde diverse for å starte fødselen, og etter å ha hatt sex tidlig på søndagsmorgenen 11. Februar begynte det igjen å ta seg litt opp.... Meg og Kjell var bedd bort til farmoren hans for å feire morsdag, og jeg tenkte at siden det sikkert bare dabbet av igjen, så kunne jeg godt bli med. Rundt 5 tiden kom bort dit og spiste litt kake og drøste godt, og vondtene kjente jeg bedre og bedre... Vi tok tiden mellom dem, mende ble liksom aldri helt regelmessige, i tillegg til at noen av dem var så og si smertefrie, mens andre igjen kjentes ut som det jeg kan beskrive som middels vondt... Vi fant etter hvert ut at de takene som kom, enten de var vonde eller ikke varte ca 1 min og kom med 3-7 min i mellom... Jeg ringte føden, og de sa at vi fikk komme inn på en sjekk... Jeg belaget meg på å mest sannsynlig bli sendt hjem, men var på vei bort til sykehuset rundt 8 tiden... Klokken 9 kom vi bort til sykehuset, og riene holdt seg på samme nivå som de hadde gjort hele kvelden... Vi målte rieaktiviteten og hun sjekket om jeg hadde åpning... Barnet lå godt ned i bekkenet (noe det ikke hadde gjort fredagen hos jordmor) og jeg hadde ca 2 cm åpning.... Det var da hvertfall en begynnelse... Men hun var usikker på om jeg var i det hun kalte "aktiv fødsel", så vi fikk beskjed om å gå litt rundt på sykehuset en times tid og se om det tok seg opp.... Så vi dabbet rundt der og kom opp igjen ca klokken 10... Jeg syntes at riene hadde tatt seg litt opp, men hun ville ikke sjekke meg helt enda... Vi ventet en halvtime, og da var åpningen 2-3 cm... Og siden vi hadde fremgang ble jeg lagt inn på sykehuset, til min store overraskelse... Etter vi ble lagt inn og det ble vaktskifte ble det virkelig fart i sakene... Jeg som hadde tenkt å sove en liten stund og hadde fått på meg den flotte sykehusdrakten og lagt meg i sengen fant fort ut at det kunne jeg visst bare glemme... Riene ble virkelig vonde, og klokken halv 12 ble åpningen sjekket igjen, denne gangen var den 4-5cm... Vi fant ut at vi ville prøve akupunktur som smertelindring, og jordmor satte i nålene... Dette hjalp imidlertig IKKE for meg, ettersom riene nå bare ble ekstra sterke forann, og ikke fordelt slik de hadde tidligere... Etter en kort stund hoppet jeg i badekaret... En liten stund var det ganske godt, men så begynte det virkelig å bli fart på sakene... Riene kom uten mellomrom, og var enormt kraftige... Jeg fikk ikke en eneste pause og ble mer og mer sliten... Til slutt sa jeg (eller skrek) at jeg ikke orkte mer, jeg var for sliten og viss ikke åpningen var veldig stor så ville jeg flyttes ned til vanlig barsel for å få smertelindring... Åpningen nå (rundt halv 2) var 5-6cm, og jeg ble flyttet nedover... Det var en stor utfordring å komme seg ut av badekarret og inn i en seng for å bli trillet ned, for ettersom jeg hadde kraftige rier konstant klarte jeg ikke å flytte særlig på meg selv, så det ble jordmor å Kjell som nærmest måtte løfte meg, i tillegg til å både tørke og kle meg... Vi ble trillet ned, og i badekarret hadde jeg både blitt svimmel og kvalm av alt smrten og i gangen måtte jeg selvfølgelig kaste opp.... Kastet opp rett på gulvet, og lå og skalv i sengen med rier samtidig... Vi kom inn på et rom og fikk beskjed om at jeg skulle prøve lystgass mens vi ventet på at legen som skulle sette epudiralen skulle komme inn... Jeg pustet i masken, men den hadde ingen effekt på smerten what so ever, jeg kjente bare at jeg ble veldig ør... Etter toppen på en ri kjente jeg at jeg ble virkleig ør, og lurte på om jeg skulle ta bort masken, for det kjentes som om alt begynte å svartne for meg... Noe mer fikk jeg ikke tid til før jeg var besvimt og våknet kort tid etter av at jordmor ristet og slo meg i ansiktet og folk begynte å rope om at de måtte holde øye med hvordan barnet hadde det... Heldigvis hadde det det helt fint... Så kom eeeeendelig han som skulle sette epudiralen, og jeg vred meg i smerte av at de plent skulle ha meg oppreist i sengen... Han maste om at "Dette gjør sikkert vondt, nå kjenner du et stort trykk i ryggen, jadda jadda jadda..." "Pøh..." tenkte jeg... dette er INGENTING i forhold til hva riene mine er... Bare gjør deg ferdig så jeg kan få litt mer fred.... Etter at epudiralen var satt hadde jeg ca 5 virkelig vonde tak og så begynte ting å roe seg.. Nå kjente jeg bare toppen av riene, og det var faktisk helt levelig.... Ikke spesielt vondt... Vi lå der en stund, og etter hvert som jeg kjente riene litt og litt mer spurte jordmor om hun skulle skrue opp epudiralen... Men siden det kanskje kunne gjøre at fødselen tok litt lenger tid, gadd jeg ikke... Hun anbefalte at jeg gikk på do, og etter en liten stund spurte jeg om hun kunne hjelpe meg ut av sengen slik at jeg var tømt før hun skulle sjekke åpningen min halv 4.... DA gikk plutselig vannet, og det var litt blodlig.... Jordmor ville derfor sjekke åpningen med en gang, og det var nå bare en liten kant igjen... Jeg gikk på do, og kjente etterpå at NÅ var det på tide å presse... Jeg ble lagt til slik at jeg kunne det (føttene opp osv) og vi begynte så smått, og jeg tenkte at dette var jo slettes ikke så galt... Ett bittelite press bare og så og si ikke vondt i det hele tatt.. Dette kan bli flotte greier... Og det var det faktisk og, helt til tja, si de 3 siste pressriene... Den aller siste kjente jeg ikke var en ri en gang, og følte at de rev barnet ut av meg... Akkurat den brennende amrten i underlivet er ikke til å beskrive... Jeg skrek at jeg ikke hadde noe ri, og at de ikke måtte ta ut barnet.... De ba meg om å presse og jeg klarte ikke tenke, men gjorde som de sa... Og plutselig, 04.26 12. Februar 2007 ble verdens herligeste lille jente født.... Smertene forsvant med en gang og jeg fikk jenta opp på bryset... Pappan klippet navlesnoren som hun faktisk hadde slått knute på inne i magen (det var visstnok veldig sjedent i følge jordmor)... Og så var hun et selvstendig lite menneske... Helt perfekt!! Og dette høres sikkert merkelig ut, men til tross for alt som skjedde var det en helt fantastisk opplevelse, ikke så alt for vondt og galt (det var vondt, ikke missforstå) og så absolutt noe som enhver bør gjøre... Å bli mor er den mest utrolige følelsen i verden... Et lite uskyldig, hjelpesløst menneske som trenger deg.... Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8262100-f%C3%B8dseleshistorien-min-noks%C3%A5-lang/
VinterSol+2 Skrevet 16. februar 2007 #2 Del Skrevet 16. februar 2007 det hørtes både vondt og flott ut på en gang:) Gratulerer med vel overstått fødsel, og igjen gratulerer så masse med den lille nyfødte jenta di! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8262100-f%C3%B8dseleshistorien-min-noks%C3%A5-lang/#findComment-8262267
lillebøllaspringmadrass Skrevet 16. februar 2007 #3 Del Skrevet 16. februar 2007 gratulerer med jenta:) kos dere masse! gleder meg til d er min tur:D Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8262100-f%C3%B8dseleshistorien-min-noks%C3%A5-lang/#findComment-8262282
Bergene Skrevet 16. februar 2007 #4 Del Skrevet 16. februar 2007 Så kjekt å lese =). Har sagt det før, men GRATULERER enda en gang!!! Gleder meg til det er jeg som skal presse og slite for så å få lille jenten opp i armene =D Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8262100-f%C3%B8dseleshistorien-min-noks%C3%A5-lang/#findComment-8262297
Gjest Skrevet 16. februar 2007 #5 Del Skrevet 16. februar 2007 Så fin fødselshistorie, selvom det hørst ut som det var extremt vondt til tider! Gratulerer med den lille jenta! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8262100-f%C3%B8dseleshistorien-min-noks%C3%A5-lang/#findComment-8262669
Keiko&Sivert Nikolai<3 Skrevet 17. februar 2007 #6 Del Skrevet 17. februar 2007 D va ei fin fødselshistorie! Gratulere så masse!! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8262100-f%C3%B8dseleshistorien-min-noks%C3%A5-lang/#findComment-8266471
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå