Ang festing

[Anonym bruker]

heisan...jeg å samboeren venter vårt første barn sammen og gleder oss masse:)

Men han har mange kompiser som er singel og fester..de vil jo gjerne ha med han på byen..

Jeg syns d er greit en gang i blant(han drar ut ca 1gang annenhver mnd) æ veit æ ikke ska klag...men syns d e vanskeli...æ har jo kutta ut fæstinga og drekkinga selfølgeli, å syns at han kunne gjort d samme..men d e han helt uenig i d..

 

kordan ordning har dokker???

[Loglady]

Jeg bruker omvendt psykologi: "Selvfølgelig kan du bare gå ut og ta en øl når du vil, vennen! Du behøver ikke sitte her og holde ei trøtt, gravid dame i hånda 24 timer i døgnet. Ha det gøy du som kan, og ta en øl for rmeg også." Resultat: Han blir som smør i hendene mine, og er ute ytterst sjelden. "Vil heller være sammen med deg, vet du, elskling".

De fleste menn elsker damer som gir dem frihet, og ikke maser. Da gir de deg alt du vil ha (i hvert fall etter min erfgaring).

Men dette er ikke bare manipulering fordi jeg helst vil ha ham hjemme. Saken er at jeg ikke ser nødvendigheten av å straffe ham, eller gjøre livet kjedelig for ham mens jeg går her og ruger. Da blir vi bare i dårlig humør begge to. Jeg trives i mitt eget selskap, evt sammen med venninner. Fred og ro til å sitte på nettet, se på tv, lese en bok, whatever.

De gangene han har vært på byen (må nesten oppfordre ham til det), kommer han hjem blid, glad, og med masse overskudd. Så lager han middag til meg, kjøper gavekort på hudpleie og massasje og står i verre, fordi han synes jeg er "en fantastisk kjæreste".

Det viktigste for meg er at han blir en god far, at han er tilstede og deler på ansvaret etter fødselen - da blir det like mye jobbing og hygge på oss begge. Nå lar jeg ham lade opp batteriene.

Håper dere finner en ordning som fungerer for begge to hos dere også. Vi er alle forskjellige, og det finnes ingen fasit. Tenkte bare jeg ville dele min erfaring.

 

[*Muffin* og mini Muffin *]

Vi har aldri vært noen fest mennesker, syns det er digg å slappe av i helgene, gå ut å spise sammen med andre par, kino o.s.v. Gjør jo ting hver for oss også men vil ikke akkurat kalle det festing

Så min samboer har nok ikke det behovet for å feste, også er det jo av betydning da at alle kameratene hans har samboer..

[Gjest]

Snakk sammen om dette. Si hva du føler og synes. Kanskje det løser seg, slik at dere kan finne en gylden middelvei?

[VinterSol+2]

nå fester vi i utgangspunktet lite vi da.

og blant våre venner er det helt i orden å droppe alkoholen på en fest eller fem, så vi tar det litt etter dagsformen. (altså, jeg drikker jo ikke alkohol i svangerskapet, og han ser at om vi kan trenge at han kjører bil, osv)

Ser ikke noen grunn til at han skal slutte å "leve" fordi om jeg venter barn, men det spørs jo litt hvor mye hjelp jeg trenger hjemme osv også da.

 

men vår situasjon er kanskje spesiell, siden han bor delvis i skottland om dagen. Jeg må lissom klare meg alene uansett. Har ikke noe i mot at han tar seg en øl eller to, om det passer seg, og i skottland kan jo ikke jeg kontrollere hva han driver med likevel:)

 

Når det nærmer seg termin, eller vi merker at det kan være noe i gjerdet i nærmeste fremtid, kommer han selvfølgelig ikke til å drikke alkohol, tilfelle vi skal på sykehuset da.

 

Men en gang annenhver mnd høres da ikke så ille ut? Får han ikke lov til å ta seg en øl om kvelden heller, eller snakker du om fylla lissom?

 

 

[Anonym bruker]

Har aldri nekta han å dra ut...og han orke jo nesten aldri å fæste lengre..og d e jo sant som du si at vi treng tia for oss sjøl innimellom, men æ e væl ekstra hormonell for tida...hehe..

 

Har vært my dåli den første tida i svangerskapet og da føle æ mæ ekstra jævli når han e så fin å stivpynta klar for byen..

 

Men ting bli sikkert likar når æ får litt mer overskudd te å værra sosial:)

 

Takk for svaret:)

[Anonym bruker]

æ e itj så veldi streng sjø...hehe..han tar sæ gjerne nånn pils i helgen og d syns æ e helt greit..men vi bor litt utafor byen så når han ska ut å fæste(eller drekk sammen med jobben,eller kompisa) så må han overnatte hos familien.

 

 

[Anonym bruker]

som bor i byen..så da kjæm han ikke hjæm før dagen etterpå...

 

d e litt kjedeli..

 

[FrøkenKnallkul]

Jeg synes at så lenge man er to om det å få barn sammen, så er det ikke rettferdig at han skal gå ut på byen og feste til stadighet. Synes det er hyggelig om vi heller finner på noe sammen, inviterer venner på besøk, går ut og spiser etc. Jeg har jo også behov for å være sosial selv om jeg er gravid og ikke kan drikke alkohol!

Nå har aldri samboeren min hatt behov for å gå ut på byen, synes visst det er hyggelig å være hjemme sammen med meg Før vi begynte sammen vet jeg at han festet mye, han sier at han har festet fra seg nå.

Men jeg er jo ikke bare bitch da, i kveld skal han ut i forbindelse med jobben, og jeg sitter inne sammen med de to barna han har fra før! Synes han fortjener det

 

Ellers så mener nå jeg at man må innse at man er kommet et steg videre i livet når man velger å få barn, spesielt når det gjelder slike ting som å gå ut på byen... Men nå er jo vi ganske voksne da (26/32).

 

Har også lurt på om jeg er en "streng superbitch" på dette området - hva synes dere?

[9nah]

jøss, jeg må si jeg er overrasket. samboern min er ute stort sett en gang annenhver/hver tredje helg han....vi bor i oslo, har en stor omgangskrets (der mange har barn), og der fester gutta (de er 30) fortsatt så 'mye'.. jeg trodde faktisk ikke det var mye jeg da, helt til jeg leser dette her...hmmm....da har jeg jammen meg noe å slå i bordet med:-)

[Anonym bruker]

e veldig enig med dæ der ja..vi e begge over 25...og har fæsta masse tidligar..Syns d e my mer koseli å be inn venner på middag og vin for dæm som kan drekk d..

 

han mene at han treng den kvalitetstida sammen med kompisan sine..og æ fårstår d..men kan itj dæm treffes uten å drekk???

 

nei d går ikke, for dæm e jo singel og vil jo ut å treff damer...hmm

 

han dætt litt mellom barken og veden..og æ har forståelse for d..men samtidlig så tænke æ på mæ sjøl som har slutta og røyk og drekk pga beibisn vi vente..

[♥ivf m/prins♥]

 

Slipp nå gubben ut er alt jeg har å si...

 

Jeg skal komme meg tidsnok ut på byen igjen, jeg. Etter 2 års prøving og 5 prøverørsforsøk, så skal det bli moro å slippe ut håret når tiden er inne - og da er det "me time" ;o))))

[Gullfiskkammerat og Iselin]

Jeg har vært i fin form hele svangerskapet hittil, er i uke 27 i dag, så jeg har vært på fester selv også. bla julebord m/ jobben min og min samboers sin.

Har hatt det kjempegøy uten alkohol, men savner litt vin til maten...

 

Min kjære har vært ute kanskje 2 ganger alene i denne tiden og det har jeg bare synes vært hyggelig. Litt deilig å være hjemme alene også.

 

Jeg er den av oss som var absolutt mest ute før graviditeten, så jeg vil absolutt ikke nekte han de få gangene han går ut..

 

Hadde kanskje følt det litt anderledes om jeg selv hadde vært i dårlig form og om han hadde gått ut masse.....

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes det er kjipt at gubben tar turen ut uten meg. For det første har vi stort sett kun felles venner. Jeg har ganske få venner i utgangspunktet, og de jeg kjente "for meg selv" mista jeg kontakta med pga noen småkrangler som balla på seg.. Og det eneste jeg gjorde sammen med dem sånn i utgangspunktet var å dra på fylla og røyke sigaretter og alt det der.

 

Kjæresten min er en jeg ble kjent med i nabolaget, gjennom nabofester etc, så hans venner var mine venner, etc. Nå som jeg er gravid, så mener visst han det er feststopp på meg, men han vil stadig ut (han hadde forsåvidt bodd lenger i nabolaget, så det er mer HANS venner, sånn sett).

 

Det som er problemet, er at alle sammenkomster i venneflokken er sterkt knyttet til alkohol. Når det skjer noe, så er det øl involvert, og det tror jeg er veldig hardt for ham. Her til lands er det ikke vanlig at menn trapper ned fest og alkoholforbruk, og røyking og alkoholdrikking under graviditet er ikke uglesett (der vi i Norge sier totalstopp, sier danskene "en genstand og fem smøger er da ok"). Så det at jeg sier totalt nei, til tross for at jeg var en av få røykere, og ganske glad i ølflaska på tidligere fester, er litt vanskelig for dem å fatte. Det er ENDA vanskeligere for dem å fatte at HAN ikke vil drikke seg full. Det er jo ikke han som er gravid.

 

Dermed har vi blitt litt isolerte. Dessverre. Det skal nok gå seg til, men akkurat nå er det litt irriterende.

 

Vi planlegger uansett en innflytningsmiddag. Det blir stas. Og kanskje enklere for dem å forholde seg til graviditeten og våre valg etter det.

[Andie82*tobarnsmor*]

Ikke ta dette på feil måte, men jeg skjønner ikke helt problemet?

han er borte fra deg en kveld iannenhver mnd og er ute og har det litt gøy med noen kamerater?

la gutten få lov til og være litt mann!

Jeg synes ikke han MÅ gi opp dette fordi du ikke kan.

Det vil jo være det samme som om hvis du går på pencillin så kan ikke han drikke fordi du ikke kan( satt veeeeeeeeldig på spissen).

Poenget mitt er vel at det er nå han bør få nyte litt "alene med gutta" tid, for etter babyen kommer blir det mest sannsynlig slutt på det......

Min gutt gjør akkurat som han føler for, og det synes jeg er kjempefint.

[Gjest]

Vi var ganske glade i å ta oss en fest før jeg ble gravid. Det var vel alkohol med i bildet omtrent hver helg, men satt mye hjemme med venner. Etter jeg ble gravid orker jeg ikke tanken på å se på alle de andre som sitter der og drikker seg fulle, så jeg sender ofte samboer bort til kompiser. Vil ikke nekte han å drikke fordi jeg selv ikke kan. Dessuten så kan jeg med god samvittighet ta meg noen jentekvelder etter fødselen, så kan han være hjemme med barnet :-)

(men det spørs om jeg klarer å gå fra nurket da...)

 

[Anonym bruker]

eg synest han bare skal ta seg en øl i helgen uten å tenke eller ha dårlig samvittighet for meg..... eg meiner at det kommer en tid då det ikke blir øl i hegene..... og eg synest at vi skal leve live så lenge vi kan... er av og til med han på fest og av og til gidder jeg ikke.... men sier alltid til han at han skal kose seg. Tenker at når tvillingen mine har komt så er det min tur igjen..... eller at eg kan gå ut og at han er barnevakt uten at eg treng å ha dårlig samvittighet..... men men vi er vel alle forskjellige.....

lykke til

[liliana]

Jeg synes at hvert par må få gjøre det som passer for seg. Vi er alle skrudd sammen forskjellig, men når HI tydeligvis føler dette som et problem er det kanskje lurt å gjøre noe med det.

 

Vi har kun par i vennekretsen, og der er det slik at man kan gå ut alene men også som par. Jeg har festet mer enn en gang under graviditeten, og det å være edru gjør ikke meg noe. Typen liker å være med meg når vi er på fest, og jeg må tvinge ham til å være igjen dersom jeg går tidligere hjem. Det hører også med at han er av typen som kun tar med seg tre små øl på fest.

 

Kameratene hans er også måteholdne. Kommer uroen kanskje av flatfyll?

[SusyQ]

Vi er også fra Oslo med stor vennekrets, og da vi møttes som studenter var vi stort sett ute fem dager i uka, på klubber, lanseringsfester, åpninger osv. Nå har vi begge følt oss ferdige med utelivet ganske lenge, og vært klare for en ny fase av livet med roligere hjemmekvelder, middager med venner osv.

 

Når det er sagt unner jeg virkelig mannen min en kveld med gutta om han har lyst til det. Jeg er heller ikke for å lage "regler" for ham, men så lenge jeg er forståelsesfull har han som oftest mest lyst til å være sammen med meg. Vi jobber mye begge to, så blir lett til at guttekveldene blir når jeg allikevel er opptatt. Regner med han er ute toppen en gang i måneden?

 

Drar vi ut sammen drikker heller ikke han stort. Tre, fire øl, kanskje. Han skjønner heldigvis det er kjedelig for meg å hale med meg en drita kjæreste hjem når jeg selv er gravid og edru.

 

Tror alle må finne den balansen som passer best for seg :-)

[Gjest]

Her i gården er det ikke mye festing.. Jeg prøver og dytte gubben ut på noe innimellom, men han orker ikke feste så mye.. Den helga jeg skal til Ålesund så blir det nok en fest her hjemme Hehehe..

[<3..snart3barnsmor..<3]

Vårres ordning funger sånn at når ongen e ute... Ja da bi det han Pappa som ska vær barnevakt ,mens ho mor e på fest med jenten. (yeah right)

Vi kan no lat som i allefall.. haha

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Synes ikkje at d hørtes ut som at den ordninga der va så ille...

Prøv heller å se d positive i d:)

Mens han e ute å feste så kan kanskje du ha en sånn liten "Pleie seg sjøl kveld".. Lån deg en film, bestill noe mat, ta deg et langt bad for eksempel..

eller kanskje du kan be noen venninner over, ågså kan dere ha en skikkeli venninnekveld, mens han e ute på byen me gutta:)

 

 

 

 

[AnLin *j07* med januargutt.]

En kveld annenhver måned er jo ingenting..? Eller? Vi pleide å feste stort sett hver helg og har en del såkalte festevenner. Når vi planla graviditeten ble jeg automatisk mindre interessert i festing, men jeg forventer jo ikke at mannen min skal slutte med det også. (jeg har vært mye dårlig) Jeg personlig synes det er kjedelig å sitte på vorspiel mens de andre blir mer og mer høylytte og ler av ting som edrue folk ikke synes er særlig morsomt.. Men det er meg, og mannen min synes fremdeles det er gøy, men så er disse festevennene mere hans venner, da. Jeg koser meg hjemme alene med tvn eller en god bok og god musikk. Så har jeg mine kjære venninner som alle har barn eller er gravide, og der føler jeg meg mye mer hjemme, selv om mannen synes det blir litt kjedelig i lengden.. :0) Vi er forskjellige og det er greit. :0) Ting endrer seg når babyn kommer uansett. :0)

[Anonym bruker]

en gang annenhver mnd hadde vært drømmesituasjonen her iallefall, men her er det mer hver helg som er regelen, tror mannen har vært hjemme sammen med meg 3 lørdagskvelder på 18 uker, og JEG gidder ikke å bli med på fest, for jeg blir dårlig av all røyken å lukta av svette,fulle mennesker så jeg holder meg hjemme...

jeg synes det er litt kjipt å måtte sitte alene HVER helg, en helg i mnd hadde jeg synes var ok, men det er tydligvis for lite...

 

Alikevel har han en slags forventning om at jeg skal være sjøfør siden jeg alikavel må være edru...

 

i tillegg kommer han hjem skikkelig dritings, lager et helvetes leven når han skal lage seg mat så han vekker meg og er kjempeutrivelig og vanskelig å ha med å gjøre...så da ligger han på soffaen... hvor er helgekosen i dette da? har prøvd å snakke med han om det, men da får jeg beskjed om at jeg kan jo bli med på fest, men er ikke gøy det når han er skikkelig full å kranglete...

 

håper at han tar seg sammen etter hvert...

 

signerer med Anonym siden dette er vel ikke det mest flatterende jeg har skrevet om han...

 

*anonyma*

[Anonym bruker]

Jeg tenker av og til at det er litt urettferdig at jeg har måttet omstille mitt liv fra dagen jeg oppdagen graviditeten, mens han har kunnet leve som før.

 

Men han har faktisk sluttet å røyke, og fester mye mindre nå enn før. (på eget initiativ) Ikke drikker han seg så full lenger heller. Så jeg er egentlig veldig fornøyd med tingenes tilstand i dag.

 

Samtidig føler jeg meg litt forlatt på lørdagskveldene når han drar på fest sammen med sine kompiser, og jeg sitter hjemme alene.

 

Men nå er det bare ca 3 mnd igjen til babyen kommer, og da blir det ikke snakk om at han skal kunne fly på byen annenhver helg mens jeg sitter hjemme. Da blir det hans ansvar også. Så jeg unner ham denne tiden han har igjen å være så fri. Kanskje vil han sette pris på det i ettertid... Når han innser hvor godt det var å ha den friheten å kunne dra ut med vennene sine når det passet ham...