Jeg klarer ikke ta vekk tanken.

[Gjest]

I det siste har jeg tenkt veldig mye på det å få barn. Har også tenkt veldig mye på hvordan mine opplevelser ble ved det å få barn. Da jeg fikk min datter 1, juli 2006 kom det som en hetebølge over meg.Eller som et jordskjelv. Disse ubehagelige følelsene jeg fikk, jeg var ikke god nok, datteren min fortjente bedre, jeg ville aldri klare dette, jeg ville dø,etc.. Fikk en alvorlig fødselsdeprisjon sa min Psykolog. Dette har vart i snart 8 mnd. Av og til venter jeg bare på at noe skal skje. Ser på serier hvordan mødre generelt er, hvorfor får ikke jeg det til?

Hva skal til for at jeg også kan være slik?

Når blir jeg slik?

Blir jeg noen ganger slik?

Vil jeg bli en god mor?

 

Noen ganger tenker jeg, ååå som jeg vil ha barn nr 2 og noen ganger, Nei fy fan aldri mer. Men så tenker jeg igjen, får jeg barn nr 2 vil jeg være glad når jeg går gravid, vil føle meg vakker, vil vise frem magen stolt, vil nyte alle ting som skjer under de 9 mnd, vil glede meg til fødselen,få en vakker fødsel, føde barnet selv, kjenne smærtene, kjenne riene under fødselen, vil kose meg på sykehuset, vil amme med glede, vil med glede ha babyen min i armene, vil gjerne kle på det slev, stelle det selv, vil kose og nusse på det hele tiden etc..

 

Men jeg klarte ingen av delen denne gangen. Følte meg stygg under graviditeten, ville bare gjemme magen under jakker, følte bare skam, ville føde vanlig men ble påtvunget ks, ville greie å amme, men ble mer deppa, ville stelle det men klarte det ikke, ville leke med det men klarte det ikke.

 

Jeg har en følelse av å skyve vekk min datter for å få en ny og nyte det denne gangen. Hvorfor? Vet ikke helt om jeg er god til å forklare men vil få andre til å forstå. Dagene går men de gåd også saaakte fremover. men klarer ikke helt å få vekk denne tanken.

[Mamman til casper]

Hei!

Jeg vet akkurat hvordan du har det.

Tror du må prøve å ikke ha så høye krav til deg selv,og du må ikke tro at det å få en baby bare er fryd og gammen! Tror det er veldig sjelden at en nybakt mor bare føler lykke rett etter en fødsel.

Men jeg lurte litt på hva slags oppfølging du har fått av psykolog og lege? Jeg fikk tilbud om noe som heter "småbarnstime" på grorud bup(barne-og ungdomspsykiatri), der møter jeg en psykolog en gang i uka alene og en gang i mnd med sønnen min og mannen min. Det kommer også en barnepedagog hjem til meg to ganger i uka som hjelper meg med å være sammen med Casper alene(noe jeg har slitt med).

 

Jeg har gått hos dem i ca 2 mnd nå og føler at det virkelig hjelper, nå klarer jeg å se fram til å være sammen med sønnen min!

 

Men vil også si at dette tar tid,man blir ikke kurert over natten!

 

Tviler også på at alt kommer til å bli bra igjen ved å få et barn til.

Kanskje du skulle ha snakket med legen din om å få medisiner,har hørt at dette kan hjelpe veldig!

 

Ønsker deg lykke til!