Usikker på abort..

[Linn & Koffe]

Vi er et forlovet par på 16 og 19 som venter barn. Er i den 6 uken nå. Familien vet det og støtter oss 100% uansett hva vi enn velger. Vi bor hos foreldrene til jenta på snart 17. Bare en av oss nå har jobb, Vi er på utkikk etter egen leilighet. De fleste mener at det er for tidlig for oss siden vi er så unge. Noen tror vi ikke kan klare det. Sånt som dette gjør oss usikkre. Vi vil egentlig inni oss beholde det. Man tar jo egentlig sitt eget barns liv selv om man ikke er så langt på vei. Men igjen.. Hva kan vi egentlig gi barnet når det kommer i så tidlig alder? Og det med fødsel skremmer vettet av oss, men det er vel ikke noe nytt.

 

Håper noen vil svare på dette innlegge å si sin ærlige mening. Greit nok, det er våres valg, men er fortsatt fint med andres meninger =)

[silla1.Høygravid (fødeklar)]

Det er veldig vanskelig å gi noen sin mening om dette tema, det er snakk om deres liv og ikke ens eget. Jeg er selv 21år og har termin om en uke, jeg er student og ble gravid på pillen, jeg måtte også ta mitt livs vanskeligste valg. Jeg har samboer som jeg har bodd sammen med i 3 år og vi har vært forlovet i 1 år så sånn i teorien så skulle det være helt greit å få barn, men vi er jo faktisk bare så vidt voksne så vi var veldig usikre selv.

Jeg har alltid vært mot abort men av og til kan det være det beste for alle tre (dama,mannen og den lille) dette var noe jeg innså i senere tid.

Min beste venninne ble gravid når hun va 16 og hun var også forlovet med en gutt på 19 etter mye tenking og styr tok hun abort og sier selv nå at det var det eneste riktige valget, når man er 16 år er man ikke helt voksen, heller ikke når man er 19 (eller 21 heller) og man skal ha lov til å være egoistiske og har egentlig nok med å ha en bedre halvdel i livet sitt.

 

Jeg vurderte å ta abort selv fordi jeg er ung og den vordende far er 23 så han er også ung. Foreldre skal være voksne og de skal ha levd sitt liv før de påtar seg ansvaret for et nytt liv. Når man er 16 og 19 har man ikke fått sett så mye av hva livet har å by på, man har ikke utdanning og nesten ingen livserfaring.

 

Jeg vil anbefale dere å virkelig vurdere abort, men hvis det virkelig føles helt feil for dere så bør dere ikke ta abort. Abort er ikke mord, dere har all rett til å velge å bare være dere to og velge utdanning og anskaffelse av livserfaring nå. Dere kan få barn senere, men det er deres valg og dere må ta en avgjørelse som dere skal kunne leve med resten av livet. Det å bli foreldre er stort det er en jobb dere ikke kan si opp og den gjelder 24 timer i døgnet. Det er forresten ikke lett å gå gravid heller, det er det tøffeste jeg har gjort i løpet av mitt liv det er tungt og vondt og kroppen blir ikke den samme igjen. Hvis dere har lyst til å spørre om noe kan jeg selvfølgelig prøve å svare dere, bare trykk på nicket mitt å skriv en mld på profilen min så skal jeg prøve å svare.

Lykke til, dere velger nok det som er riktig for dere og dere vil uansett ha mye glede foran dere.

[Anonym bruker]

Tror dere er nødt til å sette dere ned å tenke etter hva dere er i stand til å tilby dette barnet, kanskje i forhold til hva dere kan tilby det om 5-10 år.

 

Da tenker jeg på faktorer som:

Kunnskap

Trygghet

Økonomisk trygghet

Modenhet

Stabilt forhold mellom foreldrene

Bosted

Skolegang/jobb - har dere det?

Tid

 

[Anonym bruker]

Du er voksen til å ta deg av barnet ditt uansett alder mener nå eg. Vil du ha barnet så klarer du det, tøft og vanskelig er det å få barn uansett alder. Alle må igjennom samme prosessen. Blir det vanskelig så støtter jo familien dere 100%. Hjelp får dere jo uansett.

Dere må tenke dere nøye gjennom før dere bestemmer dere for evt. abort. Dei fleste som tar abort angrer resten av livet. Barnet, fødselsdag og alderen på barnet vil forfølge dere resten av livet. Jeg personlig hadde aldri klart å fjernet et liv. Så mye glede det er å få barn,. Jeg valgte å få barn som 20 åring, nå venter jeg mitt tredje barn og er 24 år. Det er ikke alle som mener at utdanning er det viktigste i livet! Det kan du ta senere, en jobb får du uansett. Å det betyr ikke at barna ikke får det godt for det. Vi bygget oss hus for to år siden og klarer oss like godt som alle andre. Jeg har alltid hatt lyst til og vere en ung mor. Når det elste barnet er 20 og jeg 40 har jeg allerede hatt god tid til og skaffe meg utdanning .Vi får til det vi vil, selv om det er litt vanskligere med barn.

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Måtte bare svare på dette innlegget da jeg selv fikk barn da jeg var 15 og barnets far var 17 år.

 

Dere har mulighet til å velge og det er jo fint å vite, men min erfaring er at som ung mor er forpliktelser og ansvar i fokus, noe som har gitt meg mye glede, men også hindringer! Om dere tåler å ta i mot hjelp til det dere måtte trenge, så tror jeg dere vil bli noen like gode foreldre som de fleste andre. Å bli foreldre innebærer å gi barnet kjærlighet, omsorg og trygghet!

 

Mitt barn er nå tenåring og sier at hun vet at vi ønsker det beste for henne, dette er godt å høre da jeg har ofret mye nettopp for å kunne dekke barnets behov.

 

Håper dere sammen finner valget ut i fra hva dere selv ønsker.

 

Lykke til!

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Eg synes at dåkker virke moden som vil tenke godt igjennom før dåkker velge å beholde:)

D e heilt normalt å være redd, vesst man trur at alt kommer til å bli en dans på rose så e man jo naiv, synes at dåkker virke fornuftig:)

 

D finnes ingen problemer, bare utfordringer;)

 

Lykke til me valget:)!

 

[Anonym bruker]

Legen sa til en venninne av meg at om hun følte den minst tvil i forhold til å beholde barnet, så skulle hun beholde det!

 

Jeg tok selv abort da jeg var 16, min daværende kjæreste var 15, han skulle beegynne siste året på ungdomskolen, og jeg første året på videregående. Hos oss var det aldri snakk om å beholde barnet, og jeg har heldigvis ikke angret på det et sekund. Vi var rett og slett ikke modne for det enda.

 

Likevel må jeg si at ettersom jeg har fått noen år på baken så har min holdning til abort endret seg. Jeg har sett flere eksempler på at flere bruker abort som et prevensjonsmiddel, medisinsk abort mener jeg at er for "enkelt". Alvoret griper nok ikke inn på samme måte som ved kirurgisk abort, hvor en må inn på sykehuset og utføre en utskrapning.

 

Du sier at dere har familiens fulle støtte, og det er jo helt fantastisk. Hvis dere føler for å få dette barnet synes jeg at dere skal gjøre det! Ikke tenk på utdanning/ økonomi ol. Vi bor i Norge og her får vi det vi trenger, med mere. La vertfall ikke det legge en stopper for valget deres.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Mamma var 16 år da hun fikk meg, og jeg må si at jeg har hatt en utrolig fin oppvekst og aldri manglet noe som helst:) Pengene ordner seg alltids og du spurte hva i all verden dere kan tilby som er så unge? Det viktigste av alt; kjærlighet

[rakrias]

Hei.

Så fantastisk at dere har familier som støtter dere 100%, noe som er viktig uansett hva dere velger å gjøre. Det betyr bl.a at dersom dere velger å få barnet, vil dere ha god hjelp fra deres nærmeste. Ikke alle er så priviligert! Ellers er det bare tull å høre på de som mener dere ikke vil makte oppgaven med å bli foreldre. Jeg kjenner et par som fikk barn da hun var 16 og han 17 år. Jeg trodde aldri det kunne gå bra, da spesielt hun var glad i fest og moro (ganske umoden syntes nå jeg ,da). Men de valgte å få barnet, og gjorde alle skeptikere til skamme. De er verdens beste foreldre og i flg. dem selv angrer de ikke et sekund på at de valgte å få barnet..Nå er hun blitt 21 og gutten begynner på skolen til neste år.. Da skal hun fullføre utdannelsen sin. Pappaen gjorde unna sin mens babyen var liten og avhengig av mor.

 

Hvis dere velger barnet, vil barnet få unge foreldre i tillegg til at dere fortsatt ung når barnet "flyr ut av redet". Du spør hva DERE KAN GI BARNET når det kommer i så ung alder. Jo, dere kan gi noe som ikke koster et rødt øre og det er masse av kjærlighet og omsorg. Det er det aller viktigste (og jeg kan love at det kommer helt av seg selv). Jeg kan dessuten skrive under på at det å få barn er en nokså fantastisk opplevelse i seg selv.

 

Dersom dere begge hadde vært helt sikre på at dere ikke ville ha barnet, ville antakelig en avgjørelse om abort være enklere å ta. Av innlegget ditt får jeg likevel en følelse av at dere (tross tvil) har et ønske om å få barnet. I så tilfelle vill jeg ha fulgt hjertet mitt.

 

Uansett hva dere velger, ønsker jeg dere masse lykke til.

[M&K+Påsan <3]

Hei ! Jeg vil verken fraråde dere, eller råde dere til å beholde dette

barnet. Selv er jeg snart 17år, å kjæresten min er 19. Vi venter en

liten gutt i begynnelsen av mai. Dere har et valg, men som du skriver

vil dere begge innerst inne beholde det. Jeg ville nok satset på det!

Jeg er redd dere kommer til å angre om ikke i ettertid, men det er

vanskelig får meg å si. Selv valgte jeg ikke å beholde barnet, men

jeg fikk vite i uke 24 at jeg ventet en liten gutt. Mye følelser står på

spill, å hadde jeg hatt valget, vet jeg helt ærlig ikke hva jeg ville valgt,

til tross får at jeg levde på det at jeg aldri ville ta abort. En hører

mange som angrer på at de tar abort, men har man hørt om folk som

angrer på at de beholder? Ikke jeg hvertfall. Uansett alder, vil man

ha muligheter til å bli like gode foreldre som noen so, er dobbelt så

gammel som deg ! Økonomisk støtte får dere, men det som betyr

mest er kjærligheten dere har å tilby. Jeg mener dere må ville dette

selv, å ikke høre får mye å hva andre sier. Kan jeg spørr hvor lenge

dere har hvert sammen ? Uansett, jeg ønsker dere begge lykke til

[Anonym bruker]

jeg syns det er flott at dere står sammen om dette... det kommer til å bli tøft uansett hva dere velger, men alt er mulig.... dere er heldige som har familie som støtter dere.. lytt på hva dere selv vil...

[Anonym bruker]

slik ser ej d også... ej va 17når ej vart gravid...vi he klart osss kjempe bra=) no e ej fortsatt ilag me barne faren da. vi he vore sammen i 9år. men ej også ville vere en onge mor.å ho dani he fått alt ho trenge. alle skryte ta oss fordi vi he klart oss så bra.

 

ej meina at nesten alle klare d. argumente om at kroppen ikkje blir den samme. da får du trene da! min kropp he blitt den samme. d e ikkje en grunn for å ta abort!

[Gjest]

hei:)

 

eg va 17 år når eg fikk min lille prins:) va ikkje ilag me barnefarn lengere så eg va alenemamma til min gutt va 3.5 år. har gått kjæmpe fint:) han blir 6 år no snart, når han va 3.5 år så fant eg meg ny kjæreste og etter ett år ble vi samboere og eg vente min andre onge no:)

det eg vil fram til e at hves dokker virkelig vil ha ongen så klare dokker det!!! og dokker e to om det og det e kjæmpe bra:)

uanz ka dokker velge så vil eg no bare ønske dokker lykke til:)