men jeg kommer til å klare det neste gang sant?

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 3,5 mnd. De siste to ukene har hun kun fått mme og jeg er kjempe glad for at amme helvete mitt endelig er over. Det har vært vondt og sårt fra dag en. Hadde i grunn utrolig mye melk eneste problemet var at vi ikke fikk det til. Forsøkte alle mulige triks i boken, fikk hjelp av ammehjelper også. Men det gikk ikke likevel. Etter noen uker med pumping ble jeg alvorlig deprimert. gråt mye og hadde det ikke bra. Opplevde litt ammepress fra eldre familie medlemer som kunne fortelle meg at de hadde klart å¨amme alle sine barn og hvorfor skulle jeg ikke få det til? Det gikk så langt at jeg til slutt omtrent ønsket at hun ikke ble født. Opplevde en del oppturer og nedturer i denne perioden. plutselig fikk jeg det til en gang eller to og så gikk det ikke igjen. For hver gang jeg fikk en slik nedtur ble jeg mer og mer lei og oppgitt. Lurte på hva som var gale med meg. Alle andre klarer det jo. Kanskje det er jeg som er svak,leser alle disse historiene om mødre som sliter i flere måneder og alikevel holder ut. Lurer på hvorfor jeg ikke klarte det.

 

På en side er jeg veldig gla jeg gav meg når jeg gjorde. Det var føsrt etter melken tok slutt at jeg endelig følte meg som en mor. Hun fikk mm til hun var hun var 3 mnd. riktig nok bare en flaske opptint mm den sistge måneden da jeg i begynnesen hadde så utrolig mye melk at jeg kunne fryse flere desiliter hver dag.

 

Det jeg vil frem til er om noen har lignede erfaringer og klarte å få det til neste gang de fikk barn?

[Vestlandske meierier A/S]

kan skjønne du kan klare det neste gang:)!! Jeg har hatt omvendt faktisk, gikk som smurt første gang og vært et h...denne gang.

 

Husk at mamming faktisk er viktigere enn amming, kos deg med babyen din du og vær fornøyd med insatsen:)

 

klem fra

[snull]

Hei du!!

 

Her er overhodet ikke et svar på det du spør om, men måtte bare skrive noen ord til deg .....

 

Synes du har vært flink som har ammet i 3 mnd! Jeg har vært i din situasjon og vet hvor nedbrutt man kan bli av å plages med noe så "naturlig"....det "som alle får til" ! Men tror det er laaangt fra alle som opplever ammingen problemfritt...,men selvfølgelig noen har mer problemer enn andre...slik som du og med og sikkert mange,mange flere ! Men det er ikke disse vi hører om , og det er ikke dette vi blir forberedt på før fødselen..., vi blir forespeilet en lykkelig barselperiode som kun innebærer amming , amming og amming....og dette skal jo være sååå koselig, både for mor og barn. Ja for noen kan det sikkert oppleves slik, men for de som ikke opplever dette blir det veeldig sårt! Så sårt at det faktisk kan ødelegge for all lykken man egentlig skal føle som nbakt mamma...

 

Jeg har vært en av de som har SLÅSS for å få til denne ammingen igjennom hele snuppas liv(nå 9 mnd), og den dag i dag angrer jeg på at jeg ikke ga opp. Når jeg ser tilbake på disse månedene tenker jeg nesten bare på det h.... det har vært å amme. Har ammet i mørkt rom i 6 mnd nå..., og det har jo ikke akkurat passet inn i noe sosialt liv. Har virkelig slåss med snuppa for å få i henne mat, og har grudd meg til HVER BIDIGE amming. Så jeg skjønner veldig godt hvordan du har det...., og enda bedre at du nå legger inn årene!!!

 

Du skriver du ikke skjønner hvordan andre mødre klarer å holde ut.....! Ja , jeg har holdt ut, men på bekostning av hva! ALT ! Jeg har vært et sant helvete å leve med disse månedene(ifølge mannen og han har nok helt rett), har ikke fått kost meg slik jeg hadde ønsket med snuppa og det sosiale livet - ja, det gidder vi ikke snakke om! SÅ, som de flotte ammehjelperne her inne sier : mamming er bedre enn amming- og jeg er bare så enig i det.

 

Så du, mamm i vei og kos deg med gullet ditt ;-)'

 

Stor go klem fra

 

[Anonym bruker]

Det du skriver er så likt min historie at det er helt skremmende. Jeg sluttet å amme nr en da han var 3 og en halv mnd. Jeg hadde slitt og slitt. Det var en utrolig lettelse å gå over til mme. Jeg var veldig deprimert og ble innlagt på psykiatrisk avd når gutten var bare 3 uker.

 

Når jeg i fjor høst sto med en positiv graviditetstest i hånda bagynte jeg å gråte. Barnet var ønsket, men bare tanken på å skulle amme igjen ødela hele gleden. Jeg jobbet mye med meg selv i løpet av svangerskapet. Jeg leste Gro Nylanders Mamma for første gang. Først ble jeg bare irritert og såret. Følte meg fordømt for at jeg ikke hadde fått det til. Så kom lysten til å prøve på nytt, litt etter litt.

 

Når fødselen nærmet seg var jeg begynt å glede meg. Etter litt trøbbel med betennelser i starten gikk det seg til. Nummer to fikk kun mm de første 3 mnd, og får ennå mange ganger om dagen.

Vi koser oss med puppen.

 

Det var helt riktig at jeg sluttet med nummer en når jeg gjorde. Kanskje burde jeg sluttet lenge før. Det har også vørt helt riktig og amme nummer to så lenge som jeg har.

 

Det er ingen grunn til at det ikke skal gå bra neste gang. Lykke til!!

[snull]

hehe, vi har en tendens til å svare på de samme innleggene vi ;-)

[Vestlandske meierier A/S]

hehe... vi har visst det:) samme erfaring vett du;)