Sykdom...Abort eller ikke?

[Anonym bruker]

Jeg trenger sårt råd, tips, støtte, kritikk ja hva enn det måtte være fra dere akkurat nå. Jeg har ME, kronisk migrene, lavt stoffskifte, betennelse i tarmen for å nevne det viktigste.

 

I går fant jeg ut at jeg er gravid. Var absolutt ikke planlagt, men nå står jeg nå her. Har ikke jobbet på tre og et halvt år, og har nettopp søkt om tidsbegrenset uføretrygd.

 

Har en flott samboer som jeg har vært sammen med i fem år. Vi har et veldig trygt og godt forhold. Det er han jeg ser for meg framtiden med og det er han jeg vil skal bli faren til mine barn. Vi har begge passert tretti, så sånn sett er vi modne for foreldreoppgaven.

 

Den største bekymringen jeg har er selvfølgelig om jeg er i stand til å ta meg av et barn? Jeg har jo lyst på barn. Føler bare at jeg skulle ha vært bedre rustet sånn rent helsemessig. Skjønner at det ofte er sånn at det aldri passer å få barn. Når det er sagt, er det ikke sikkert i mitt tilfelle at formen bedrer så mye at jeg vil føle meg i form nok til å få barn. Man må jo selvfølgelig ta noen sjanser her i livet, men jeg føler at det står om litt for mye når det gjelder det å få barn. Tror nok jeg hadde blitt en veldig god mor det er ikke det er snakk om heller.

 

I tilegg så kommer jo andre bekymringer opp, blant annet rundt økonomi etc. Samboeren min tjener bra, mens jeg får trygd. Andre bekymringer blir bagatellmessige i forhold, og ville uansett ha kommet opp ved en graviditet.

 

Har også tenkt på at graviditeten kan slå positivt ut. Både når det gjelder rent fysisk i svangerskapet, at migrenen kan bli bedre etc. I og med at jeg har vært syk så lenge har jeg surret meg inn i en dårlig sirkel med smerte etc. Her kan det jo hende jeg kanskje har påført meg noe av smerten rent psykisk selv. Feks ved at jeg ar så vant til smerter, at jeg etterhvert automatisk nesten får de kronisk, selv om de kanskje egentlig ikke er der. Dette er en sirkel som jeg tror brytes ved at andre og utroilg mye viktigere ting må prioriteres i livet. Som feks når du får et barn. Dette er bare tanker, men jeg tror det kan ligge noe i det.

 

Som dere ser, er det mange tanker som går gjennom hodet akkurat nå. Er veldig i tvil om hva jeg skal gjøre... Hadde satt uendelig pris på å få noen innspill fra dere.

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Det første som slo meg var at jeg tror du kan ha godt av å få dette barnet. Som du sier selv så kan du ha kommet inn i en ond sirkel, med mye psyksik smerte i tillegg til fysisk. Det kan godt tenke at gleden ved å få en baby og å bli mor vil fjerne disse psykiske smertene siden du får så mye annet å tenke på

 

Som du sier selv så er du over 30, med en mann som du vil skal bli far til eventuelle barn. Dersom du virkelig har lyst på barn, så må da dette være sjansen din? Du blir vel ikke friskere med årene, gjør du det? Og du har jo mannen din til å hjelpe deg - tror ikke jeg ville rådet deg til å beholde dersom du hadde vært alene.

 

Har dy snakket med fastlegen din om dette? Er du fysisk i stand til å gjennomgå en graviditet? Det er kanskje det viktigste du må finne ut av først og fremst.

 

Økonomsik vil da klare helt fint. Vi får så mye hjelp og støtte her i landet. Slevfølgelig blir det snakk om prioritering, men det tror jeg du vil klare.

 

Det er vanskelig å svare på om du er i stand til å ta deg av et barn rent helsemessig. Det hadde jo vært sårt om du ikke vil være i stand til å leke med barnet ditt, etc. men det er nettopp dette du må ta opp med legen din. Han kan nok svare deg på dette mye bedre enn det jeg gjør. Men husk at det er her du har mannen din også - han vil jo være frisk og fin (forhåpentligvis) til å steppe inn der du ikke orker det.

 

Det er bare du som kan ta denne avgjørelsen .- og jeg vet hvor vanskelig det er å sitte med en slik avgjørelse alene! Men slik jeg tenker det er at dersom du har lyst til å bli mamma her i livet, da er dette sjansen din. Du er voksen nok, kommer ikke til å få bedre økonomi (så vidt jeg vet) ferdig med eventuelle studier (?) - du venter liksom ikke på noe i den forstand - så da er jeg redd det liksom blir med denne spiren...?! Så må du selv finne ut om du virkelig ønsker en baby. Det er jo ikke alle som gjør det heller:)

 

Lykke til med valget ditt!

 

Janne