Teddien Skrevet 14. februar 2007 #1 Skrevet 14. februar 2007 Jeg er så utrolig trist hele tiden. Og kjærsten blir så utrolig frustrert og lei seg. Jeg har barn fra før og det har ikke han og jeg mener han bare sitter og planlegger hvor mye barnevakt vi skal ha for å gjøre ditt og datt. Jeg er rett og slett livredd for at han ikke vet hva han har gjort, og at jeg kommer til å bli sittende alene med babyen hele tiden... Noen som har noen trøstende ord :-(
Gjest Skrevet 14. februar 2007 #3 Skrevet 14. februar 2007 Heisann! Vet du, jeg har hatt det helt likt. Er livredd for å sitte alene med babyen, akkurat som med den forrige. Var deppa og gråt hele tiden. En dag tok jeg meg i nakken og sa til meg selv: HALLO dette går ikke! Kan ikke gå rundt å deppe for noe man tenker kan skje. Nekter å sitte inne å sture hele svangerskapet. Tenk positivt! Snakk om følelsene dine. Når du blir trist og lei, spør deg hva det er som utløser det, akkurat der og da. Tenk positivt! Vet det er utrolig vanskelig med alle hormonene men det er så mye bedre å ha det bra. Gled deg over en dag om gangen. Det virker for meg! Masse lykke til! Klem..
Teddien Skrevet 14. februar 2007 Forfatter #4 Skrevet 14. februar 2007 Takk, det er bare så utrolig vanskelig og så blir jeg trist for at jeg er trist og ikke klarer å stramme meg opp. Ond sirkel - men jeg skal virkelig prøve igjen....
Cam_gutt_4_6 Skrevet 14. februar 2007 #5 Skrevet 14. februar 2007 Jeg er også veldig trist og humørsyk for tiden, selv om jeg egentli ikke ahr noen grunn til det. Har en flott mann som også er far til vår første, men av og til blir han litt fraværende og trøtt.. Nå som jeg er gravid, så tolker jeg alt negativt og har mange lange gråte-tokter, både alene og sammen med mannen min. -Vet jo at det er hormonene som gjør meg så ustabil, men jeg klarer ikke helt å komme ut av det alikevel. (Hadde det samme i forrige svangerskap) Ingen som ikke har hatt barn før vet helt hva man går til, og da vi fikk en kolikkunge forrige gang er jeg glad vi ikke visste! -Da hadde det biltt hund i stedenfor ;-) (Og jeg er allergiker!) De aller fleste menn henger litt etter i starten med barnet, pga av amming, og kanskje følelsen av å være hjelpesløs, siden moren har "alt" barnet trenger, men hvis du gir kjæresten din litt tid, så skjønner han nok poenget rast! Ikke ta sorgene på forskudd, og husk at alt farges av at hormonene dine herjer kroppen! Lykke til!
Teddien Skrevet 14. februar 2007 Forfatter #6 Skrevet 14. februar 2007 Jeg hadde også kolikkbarn forrige gang og er livredd for at det skal gjenta seg og at heller ikke dette forholdet tåler påkjenningen. Jeg føler kanskje litt at jeg er veldig alene om den jobben jeg gjør og at hvis jeg skal ha selskap og få oppmerksomhet må jeg gjøre/være med på aktiviteter som jeg egentlig ikke orker nå om dagen. Samfunnet er liksom ikke lagt opp til at man skal være gravid. Jeg føler at jeg går rundt og passer på at graviditeten ikke skal gå ut over noen og noe...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå