sniff..da kom dritt tr og super vondt i magen.men nå starter vi jo med aih!..

[Gjest]

så er jo ikke så ille likevel,bare denne mnd som de 24 andre mnd har jeg liksom hatt et håp..og i og med sambo sine svømmere er bra nå hadde jeg ekstra håp...men får ringe inn mens og håpe på det ikke er fullt så vi kan starte opp..

 

Er det noen som sliter psykisk iforhold til barnløsheten??merker idag er det tungt

[Fride08]

Selfølgelig har du alltid et lite håp. Du forbereder deg på det verste, men du tenker hmm..det kan jo være.. Kjempebra at svømmerene var bra:) AIH er det insemenasjon? Er litt grønn på dette område her.

 

Vi skulle egentlig i gang med ivf i august, men utsatte det 6mnd.. Det ble bare for mye å takle.. Slet med komunikasjonen oss i mellom, ting var veldig vanskelig. Jeg kunne bare gråte og gråte, følte alle var gravide eller hadde barn rundt meg.

 

Det har blitt bedre, men det er fortsatt sårt. Noen ganger syns jeg veldig synd på meg selv og tenker at dette er jævlig urettferdig.. Hvorfor skal ikke vi få det til uten hjelp? Vi som ønsker barn så mye. Mens andre bare plutselig blir gravide og er ikke sikre på om de vil beholde det eller ikke..

 

De sier jo at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, og det er jeg faktisk enig i.. Jeg har blitt en sterkere person de siste årene, og jeg er nødt til å bare komme meg igjennom behandligen!!

For vår del blir det ikke ivf, men icsi..

Tenk den livserfaringen vi får, vi blir klokere, og kommer nok til å takle vanskelige situasjoner bedre i framtiden.

 

Håper ting blir bedre for deg,vennen.. Vi har alle dager som er verre enn andre, jeg hadde en i går. Masse lykke til!! Dette skal vi klare!!!

 

[Gjest]

Det var fiine ord, ja ting er sårt og spesielt når alle andre får barn, eller hvertfall når jeg får høre at de er gravide...det er dritt kjipt, men som du sier blir vi vel sterkere på en måte..nytter ikke å legge seg ned selv om av og til det hadde vært deilig.

Vi får bare tenke at nå får vi hjelp og så får andre ta seg av tenkningen, merker der jeg og siter..tenker så mye og føler alt må liksom klaffe for at sjansene skal bli større..men nå gjør jo sykehiset det for oss.. Kjipt men det er sånn det. Vi og har hatt litt konflikter fordi begge tenker mye og føler dette er ganske frustrerende..men tingen er å kommunisere og forelle hverandre hva en føler og ikke la dette knekke oss. Prøver på dette og snart får vi hundevalp så da blir det annet å tenke på

Lykke til til deg og!!! skal følge med på deg

klemm

[Fride08]

Er det en ting jeg har lært så er det at kommunikasjon er ekstremt viktig! Dette halve året vi ha utsatt bhandlingen har vi hatt fokus bare på oss, det har vært deilig.. Jeg sier ikke at det hjelper for alle, men vi måtte bremse litt for å ikke miste oss selv i hele greia..

 

For meg er det veldig skummelt og frustrerende å liksom levere kroppen min over til noen andre. Jeg vet jo at legene vet hva de gjør, men det er alikevel fælt å la andre få kontrollen.

 

Så koselig at dere skal få dere hund! Vet ikke hva jeg hadde gjort uten mine 2 pusekatter:) Det er så godt å kunne få gi litt av kjærligheten og omsorgen jeg har inne. Et kjæledyr gir ufattelig mye igjen, og har hjulpet meg gjennom mange tøffe dager. Det bli nok anderledes for dere med et dyr som faktisk kommer når dere roper og ikke bare gir deg et hva faen er det du tror blikk:) Hehe..men jeg er glad i de for det:)

 

Dette er en vanskelig prosess, og av og til ser alt svart ut. Da er det godt å kunne lufte ventilen litt til folk som vet hva du går igjennom. Ikke alltid at det er sambo/mannen som forstår best. Godt vi har BIM..

 

Skal nok følge med på deg også

 

"Knib" tilbake