Gå til innhold

GØRIL!!!!!!


Fruen77.mamma-igjen.nr3

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei.

 

Nå sitter jeg hjemme, og leser igjen alt jeg kan om nakkefold etc

på nettet. Merker jeg blir temmelig sliten, lei meg og aner ikke hva

som skjer videre.

Tenker mye på om barnet har downs. Hva skal vi gjøre da? Vi har ikke

akkurat så stort nettverk her, ettersom jeg kommer fra tr.lag og min

kjære fra Haugesund, og vi bor i oslo.. Selvfølgelig kjenner vi noen her,

men har ikke familie her.. Klarer vi å få et barn med Downs? Kan vi

ta vare på barnet, gi det et fint liv?? Klarer vi det?? huff, jeg vet ikke..

 

Og samtidig tenker jeg, klarer jeg å ta det bort? Jeg tror ikke det.

Nå har denne fine lille gutten levd inni meg lenge, jeg har sett bilder,

og føler vi har blitt litt kjent på en måte..

Snart begynner jeg å kjenne spark, og virkelig føle at det er noen der.

Hvordan i huleste skal jeg da klare å ta det bort????

Jeg må da føde i uke 21, og det vet jeg ikke om jeg klarer..

Fy fader..

 

Det er så vanskelig, jeg bare gråter...

 

I går hadde jeg en bedre dag, men i dag er alt svart igjen, og jeg

er skikkelig deppa.. :(

 

 

Det finnes jo en stor sjanse for at lille Jesper (han heter det)

er frisk også. Men selv om mannen min ser bare den sjansen, og

påpeker at det er større sjanse for at han er frisk, så klarer ikke jeg

å glede meg. Jeg klarer IKKE glede meg.. Ikke før jeg VET med sikkerhet at Jesper er frisk..

 

Nå er det ca en uke til jeg får svar på duotesten, viser den at barnet

har økt sjanse for kromosonsvikt (eller hva det heter) så må jeg ta fostervannsprøve.. Det tar hele 4 uker å få svar på den prøven..

 

Huff, jeg prøver å være positiv, men det er ikke lett..

Selvfølgelig har jeg oppi alt dette fått diagnosen ekstrem

svangerskapskvalme, så jeg holder hus i sofaen med bøtta ved siden av..

 

Nå ble dette et skikkelig syteinnlegg, jeg beklager det..

 

Huff kjære gøril....

Jeg blir tom for ord....

Men vit at jeg tenker på dere...er ikke mening at noen skal gå gjennom dette!! Og denne ventetiden som er helt tortur....uff og uff!!

 

Gir deg en kjempeklem og stikker innom og ser etter deg etter hvert!!

God bedring med kvalmen....

Og jeg krysser alt jeg krysse kan for at prøvene er fine!! :o)

 

Klemmer fra

Skjønner deg så godt, har jo opplevd noe av det samme i sommer og vente tiden er LAAAANG, men dette tror jeg går bra for din del GØRIL!!

Men for å trøste deg litt, så tok det fra jeg mistenkte noe galt til jeg avbrøt 4 uker totalt.(de prøver å forte seg) LENGE nok, og ikke bra slutt for min del, men for din del kommer det til å gå fint. Og OM det skulle vise seg at Jesper har downs og du velger å beholde han så er det hjelp og avlastning å få...

 

Du har lov til å ha kull svarte dager, jeg brukte også nettet masse.

 

Ang kvalmen din tenk basisk, jo mere sure ting du drikker + spiser (brus, drikke med kullsyre , søte ting osv jo kavlmere blir du på sikt selv om det hjelper der og da...)

 

Syt så mye du vil her inne, vi er SLITERE, derfor har vi et eget sted og dele disse oppturene og nedturene!!!

 

Hold ut

 

KLEM fra Tjorven

Vet jammen ikke hva jeg skal si jeg kjære vennen!!!!

Ord blir fattig i denne sammenheng.....

MEN har lille jesper downs så er det hjelp å få kjære deg!!!

De som har "slike"barn sier de gir mye GLEDE......

Så jeg tror ikke at det er så ille å få et "slikt"barn,jeg sa før(eh 2 år siden)at jeg ville ha tatt det bort,men etter å ha lest litt så har jeg forandret mening....De får jo et fint liv-det er jo opp til foreldrene det da!!!

Alle ønsker seg et friskt barn,det er helt greit-sånn er det bare!!!

 

 

Ønsker deg masse lykke til!

X alt jeg har for at Jesper er frisk som en fisk!!!!(flott navn!!!vil ha det navnet jeg å men ikke mannen min.det passer til dattern min som også begynner på j....)

 

Sender deg en *trøsteklem*

(alle dager er uansett ikke like....)

 

STÅ PÅ!!!!!

Annonse

Hei Gøril

Har ikke lest om erfaringen din før nå. Skjønner veldig godt at du ikke klarer å la være å tenke på alle mulige utslag. Håper allikevel du finner trøst i kjæresten din og at han kan være den støttespilleren du trenger nå.

 

Når det gjelder downs syndrom vil jeg si at Oslo er den beste plassen å bo. En stor by gir mange støttespillere og tilbud. Er du intr kan du lese litt

http://upsanddowns.no/

Har selv vært avlaster for en gutt med downs fra han var 8 mnd til 6,5 år, en fantastisk gutt!

 

Ønsker deg bare det beste og krysser alt for Jesper og dere. Kanskje skinner solen igjen om 14. dager...

 

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...