til dere som har røykt....

[*3barns mamma*]

trenger litt motivasjon til å slutte.. alle rundt meg er så flinke. jeg kjenner jeg og vil men er nokk ikke motivert. noen som kan fortelle om når de sluttet. kansje jeg blir inspirert... håper det:)

[Chiabatta]

Jeg sluttet kl. 11.25 i dag:-)

Leste røykeboka tre ganger. Man må bare hoppe i det.

[Lone35 =0)]

Begynn med å trapp ned. Og røyk bare på de områdene hvor du må f.eks en halv sigarett etter middag og en halv(?) til kvelds.

Skriv opp hvor mange sigaretter du har røykt iløpet av en dag. Smil hver dag du har røykt lite og fortell det videre at du holder på å slutte. Da er det ikke så lett å ta en røyk, hvis andre ser deg.

Hva med å begynne på et håndarbeid til babyen. Da glemmer du kanskje i de stundene å ha en røyk mellom fingrene.

 

Dessuten, tenk på hver trekk du tar at du fyller lungene til bebien din med røyk. Den blir urolig og plages av det.

 

Jeg har røykt sjøl før hvert svangerskap. Men har sluttet hver gang jeg ble gravid. Suget er verst første uka. Jeg har opplevd å bli antirøyk etter at jeg har sluttet. Sikkert fordi jeg er stolt av meg sjøl =0)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Da jeg sluttet var jeg ikke gravid, så jeg hadde ikke presset på meg. Jeg sa til samboern og alle andre at nå var det slutt. Jeg sprakk et par ganger... ok noen ganger, men for hver gang røyka jeg litt mindre av sigaretten. Og for hver gang jeg stumpet røyken ble jeg litt mindre avhengig. Og en dag, så "glemte" jeg å smugrøyke (for alt dette skjedde i smug:), og da var veien kort til å bli røykfri. Og jeg garanterer, et liv som røykfri ER faktisk bedre enn med røyken...

[Anonym bruker]

Jeg slutta når jeg fant ut at jeg var gravid sist. Tenk på hvordan babyen i magen har det hver gang du tar et trekk, og alle problemene barnet kan få senere, så tror jeg du blir motivert nok til å slutte!

Vet det ikke er lett, men røykesuget går over!

 

Lykke til!!!

 

 

[Monica_og_Michael_Andrè]

Hei! Tenkte jeg skulle skrive noen ord.. Det å slutte og røyke er ikke enkelt, har selv røykt i noen år sammenhengende. (er 22 år, har vel røykt fast siden jeg var 15 eller noe). Vi ble gravide ved hjelp av prøverør, og da tenkte jeg at dette skulle bli lett å klare ettersom det er litt ekstra styr å gå igjennom for å endelig bli gravid.. Men nei da, utsatte det og utsatte det. Helt til en dag jeg satt med røyken i hånden og kikket på den og tenkte:Hmm.. Er du egentlig så god du? Jeg bestemte meg for å PRØVE og slutte. Den lille i magen reagerte med en eneste gang, sparket som en galing i magen. Og det kjente jeg bare etter en dag uten tobakken at lillemann var MYE mer aktiv. Nå er det nesten så jeg ikke får fred:) På fredag er det 2 uker siden jeg sluttet, er vel ikke kommet helt i mål enda: suget er jo der. Men da sparker gullet en ekstra gang bare for å vise at han er her:) Du kan jo f.eks prøve uten røyk en dag for å kjenne på det. Tror nok det hjelper på det at den lille krabaten i magen din blir plutselig veeldig aktiv uten røyken..

 

 

Lykke til i hvertfall:)

[PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ]

De triksene jeg benyttet meg av var bl.a:

Å unngå situasjoner og steder du pleier å røyke

Å unngå å røyke sammen m andre

Røyke ute, aldri inne, aldri i bilen

Ha en pakke røyk liggende tilgjengelig i kjøkkenskapet(den ligger der enda, men nå har jeg absolutt ikke lyst på den...)

Tenke på d lille nurket i magen hver gang du tar et trekk...

Dette hjalp veldig da jeg sluttet i slutten av november Har klart å holde meg hele tiden, ikke sprukket en gang

Ønsker deg lykke til, dette klarer du også!!!!

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Eg leste mesteparten av den røykeslutt boka, åg da bynnte eg å trappe ned litt, åg til slutt klarte eg å stoppe heilt, eg bestemte meg førr at dettan va den siste røyken, åg når eg hadde tatt den, så gikk eg opp å knekte 14sigaretta åg heiv dem i søppla:)

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Glemte å si at:

D er ikke den fysiske avhengivheta til nikotin som e verst, d en den psykiske avhengivheita... d e den du må fokusere på

Å røyke e en slags tvangstanke man har som man *må* gjøre.

Man må legge om tankegangen åg prøve å fokusere på andre ting.

 

F.eks:

Se ferdi et tv program førr du går ut for å ta en røyk, push deg igjennom alle reklaman, istedefor å ta deg en røyk etter middagen, så utsett den til etter du har vaska klea..osv.. Etterhvert så blir røyksuget mindre:)

[Anonym bruker]

Jeg visste ikke at jeg hadde tatt min siste røyk da jeg gjorde det. Plutselig en ettermiddag tenkte jeg at NÅ var det stopp. Jeg hadde jo tenkt på det lenge at jeg skulle slutte, men ikke når...

 

Jeg sa til alle rundt meg at jeg var sluttet å røyke, men det virket ikke som de trodde meg helt. For jeg har jo prøvd å slutte før. Og hadde jo bare holdt opp i noen få dager da jeg sa jeg hadde sluttet. Men jeg skulle jammen vise alle sammen. Har ikke begynt å røyke igjen, og det er nå over tre år siden.

 

Det var faktisk ikke så vanskelig som jeg hadde trodd å slutte. Men det er vanskelig å la være å begynne igjen. Så må du huske på at hvis du skulle ta en røyk selv om du er sluttet, så har du ikke sprukket. Det er bare å fortsette å holde opp etter den røyken!

 

Lykke til med røykeslutten! Du kan klare det du også, og du har nok motivasjonen i deg et sted!

[ProudMama]

jeg har klart å slutte med røyken ved alle tre svangerskapene mine.Det har ikke vært noe problem for meg da jeg tenker på hvordan barnet mitt kan reagere på det,og den tanken har motivert meg.Vil ikke utsette bebissen for noe galt heller.

Jeg er nå gravid med nr 3 på vei og i jula mistet jeg min kjære svigermor da hun døde av kols. Det har hvertfall ført til at jeg aldri så mye som kommer til å fyre opp en røyk engang. Så jeg har verken anger eller lysta på den røyken lengre, både når man tenker på hva man kan utsette babyen for og ikke minst seg selv.

 

 

[solfrøken-♂♂♂]

Jeg slutta når jeg testa positivt. Tenkte bare på at stakkar babyen som får dette rett i blodet uten å be om det, gift... Så var det ikke så vanskelig å slutte!!!!

[Gjest]

For meg var det ganske lett. Har aldri blitt fysisk avhengig av nikotin, så for meg var det bare vanen. Her tror jeg mange missforstår. Mange tror at et er bare å slutte å komme i "røykevennlige-situasjoner" så vil alt bli så lett. Men det er ikke sant. For meg var det lett. Jeg er/var ikke avhengig. Jeg bare syntes synd i meg selv på fest og i andre sammenhenger når andre gikk og tok en koselig røykepause, men selve suget var ikke det. Det var litt på samme måten som: "når alle andre får sjokolade vil jeg også ha", dvs når alle andre før røyke vil jeg også... Veldig branslig.

 

Så husk at du må være 10 ganger så sterk som meg. Samboeren min prøver å slutte og er irritert for at det var så lett for meg. Det både han og jeg må huske på at at nikotin er et narkotikum som det er veldig lett å bli avhenig av. Du røyker ikke fordi at du synes det er godt, men fordi at du er avhengig. Og den gode følelesen som kommer når du får stagget det lille nikotin-monsteret Det er ikke lett, men de sier jo at suget forsvinner Og tenk på den lille i magen som rykker til i kramper når du tar et trekk...

 

Ønsker deg masse lykke til.. Samboeren min sier st det skumleste er tanken på å aldri få røyke mer... Men bare tenk at du skal klare litt av gangen. Og om noen år kan du sikkert få lov til å festrøyke litt. Det tøster jeg meg litt med

[Fricke med ting i magen]

jeg og prøvde å slutte med en gang jeg ble gravid er i 17 uke nå... for min del gikk det ikke så bra. for jeg ble så ufatteli sint og stressa av det hele at da jeg kom tilbake til legen, fikk jeg beskjed om å begynne igjen:S han sa at det var bedre at jeg røyket mindre enn å stresse på meg en abort, for han mente jeg ville klare det. så måtte begynne å røyke igjen... noe som faktisk har hjulpet på formen..

 

har utroli dårli samvittighet, og jeg er så stolte av dere som klarer dette...

jeg trapper stadig ned, sakte med sikkert, og en dag, kommer jeg etter....

 

dere er en god inspirasjon.. takk

[Anonym bruker]

Må bare si at det er noen som betegner nikotin som et narkotikum... Jeg vet ikke om betegnelsen er riktig eller ikke, men dette med avhengigheten er ihvertfall rent psykisk, og ikke fysisk. Nikotinen er ute av kroppen etter ca 3 dager. Da skal man ikke ha noe fysisk sug lenger. Det suget du kjenner da er rent psykisk.

 

Et godt råd jeg har er at du ikke skal tenke på at du slutter for godt. Tenk på det som et opphold. Det fjerner litt av presset. Kanskje begynner du å røyke igjen om en måned eller noe, men da har du ihvertfall vært en måned uten, og kanskje blir det lengre opphold neste gang.

 

Det er lov å prøve noen ganger. Gjør ikke noe å feile litt heller. Det viktigste er at man prøver. Ikke mist motet selv om du sprekker. Fokuser heller på hvor flink du var som klarte å holde opp i 2-3 dager. Så vet du at du kan klare å være røykfri ihvertfall så lenge, kanskje klarer du 4-5 dager også?

[Gjest]

Kjære anonym, man blir like avhenig av nikotin som av f.eks. heroin. Forskjellen er abstinensene.

 

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00013/IS-0065_Bokm_l_13722a.pdf

 

Men la oss ikke krange om det

 

Alle kan klare å slutte å røyke. En blanding ov motivasjon og viljestyrke er nok beste oppskrift. Lykke til kjære hovedinnlegger.

[Fricke med ting i magen]

enig med deg, nurk på vei...

vet om heroinmissbrukere som faktisk synes det er lettere å slutte med heroin enn røyk, så sier jo litt det og;)

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

En avhengivheit e en avhengivheit, uannsett ka man e avhengiv av.

[~Simelisa & Marina~]

Heisann...

 

Jeg sluttet å røyke på nyttårsaften og da var jeg ca.6 uker på vei...du får tenke på det at det lille barnet du bærer inni deg får like mye nikotin og slamstoffer inn i seg som deg og det tar 24 timer før alt er ute av kroppen til den lille og hvor lang tid det tar før alt er ute om mor fortsetter å røyke...

Jeg fikk vondt i magen og ble kvalm da jeg røykte og fikk veldig dårlig samvittighet, det er bare du som må ta deg selv i nakkeskinnet å si NEI NÅ ER DET NOK!!!!!

 

Du klarer det, bare stump den!!!!LYKKE TIL!!!!!!!!

 

MVH

[MissPhun]

Jeg har opplevd en ma i et sv.skap hvor jeg røkte.

Denne gangen sluttet jeg i uke 6 (7.november!) av den grunn at jeg ikke ville gå igjennom det samme en gang til, og få dårlig samvittighet.

 

Jeg røkte opp pakken min, og bestemte meg egentlig bare for å ikke kjøpe en ny.. før jeg absolutt måtte ha! Jeg har enda ikke hatt det suget at jeg MÅÅ ha..

Men tro meg, jeg har enda lyst på røyk. Jeg har et sug. Men suget etter en frisk og velskapt gutt er større. Nå er jeg halvveis, og jeg vet alt er bra med han i magen.

 

Jeg røkte 20 om dagen, og hadde røkt siden jeg var 14-15 år (er 28 nå)

 

 

Jeg vet ikke om jeg vil være uten røyk når ungen er ute. Men i sv.skapet vil jeg være røykfri!

 

Dette klarer du om du stålsetter deg. Hvis du først bestemmer deg, så går det egentlig ganske "greit!"

Se heller på det som en pause, og ikke en slutt.

 

 

Lykke til :)

[Anonym bruker]

Når du har et lite barn i magen så burde jo det være verdens beste motivasjon. Nå går ikke røykingen bare utover deg, men også et stakkars barn som er helt avhengig av deg og din kropp og det du gjør mot den. Du må bare tenke at du har faktisk ikke noe valg nå, de neste 9 månedene er du nødt til å la være å røyke. Så får du heller starte på igjen når ungen er ute. Har selv røyka, så vet hvor hardt det er å slutte, men hvis du ikke har nok motivasjon nå, når får man det da liksom...

 

Beklager minn anonymitet

[ღMaria har TO prinsesserღ]

jeg sluttet å røyke dagen jeg fikk positivt resultat..ikke no problem i det hele tatt...jeg vil jo alt godt for det som vokser i magen..selv når jeg kun var 4 uker på vei..jeg hadde røyket i ca 6år..ca 15 røyk daglig...

 

og jeg skjønner meg ikke på de som ikke klarer å slutte osv..men om du vil så klarer du..