sliter litt med tankene mine om dagen....

[Gjest]

vi venter nr to i juli, og jeg har gledet meg masse frem til nå.... så sånn frem til ul, og håpte sånn at vi skulle få vite at alt var bra, og kanskje vi var så heldige at vi fikk vite hva vi får. nå venter vi ei jente, har en gutt fra før, formen er upåklagelig, men likevel klarer jeg ikke å vere sprudlende og forventningsfull........skammer meg sånn for dette, det er så mange som har så mye større problemer en dette! er begynt å bekjymre meg sånn for hvordan gutten vår vil få det etter han er blitt storebror, vil jo bare det aller beste for han! tenker masse på hvordan jeg skal takle omveltningen fra å sove hele natten , til nesten ikke søvn ibegynnelsen.... vil ikke ha det sånn! jeg vil glede meg og bare kose meg med magen! tanker som " hva har vi gjordt????" kryper inn i hodet mitt likevel.... dette ble langt og sikkert litt rotete, men jeg måtte bare få det ut!

[Gjest]

Det er ikke morsomt å gå å tenke sånn, også tenker man at jeg kommer til å angre sånn når jeg får denna ungen. Sliter litt selv, har akkurat fått ny jobb, viste ikke at jeg var gravid da jeg takket ja. Jeg ble ikke glad da jeg fant det ut heller. Fortalte ikke noe på jobben før nå for en mnd siden. Dagen etter fikk jeg kraftige blødninger, med påfølgende sykemelding, og smerter. Prøvde å være 50% sykemeldt, men var på jobben 110% alikevel, kom hjem og følte meg bare ubrukelig. Tenker ikke pene tanker om graviditeten. Og fokuserer mer på blodansamlingen på utsiden av livmoren, enn den lille inni.

 

Var på 18 ukers ul på fredag. Syntes nesten det var kjedelig, har jo vært på 2 ul alerede dette sv.skapet. Har hatt vareopptelling før liksom. Måtte be om 100% sykemelding slik jeg opprinnelig ble anbefalt. Kanskje jeg klarer å få tankene mine inn til den lille, som jeg kommer til å elske når den kommer. Er redd jeg kommer til å få sv deppresjon pga disse tankene.

 

Dette skal vi klare, vi må bare fokusere på den lille dem vokser seg stor inni magen, alt vil ordne seg.

 

Tenk positivt.

[mummimammo gleder seg til jul]

Slik har jeg hatt det også. prøv å fokuser på noe postivt. Plei deg selv. Gjør ting som er livsbejande for deg. Jeg gikk blant annet til akupunktur , og det hjalp.

Lykke til.

om inegnting hjelper er det ikke flaut å søke hjelp,heller en styrke.

Klem mummimammo

[MomInUSA]

Godt aa hoere at det er andre enn maeg - jeg sliter ogsaa med bekymringer over hvordan dette skal paavirke min lille gutt - og bli storebror og ikke vaere babyen vaar lenger. Men saa har jeg ogsaa daarlig samvittighet overfor den nye babyen for at jeg sikkert ikke faar tid til aa gi den nye babyen saa mye oppmerksomhet som lillegutt fikk - jeg er redd for at jeg ikke skal strekke til til den nye i og med at jeg har en fra foer.... Men paa den andre siden, saa er det jo ikke noedvendigvis bra for lillegutt aa vaere enebarn heller, og han trenger noen aa leke seg med. han kjeder seg veldig fort, saa det er nok et beste for han. Saa jeg tror det blir bra og ha to. Er det urettferdig overfor den lille i magen at jeg ikke kan fokusere all oppmerksommet paa h*n? Ogsaa, min lille gutt vaakner fremdeles om natten av og til, saa hvordan skal jeg klare to! Saa jeg skjoenner hva du mener, "hva har vi gjort" men vi faar ta en dag av gangen - det ordner seg sikkert - vi er jo ikke de foerste som gjoer dette. Saa vi faar proeve og glede oss selv om det er paa en annen maate og det ordner seg sikkert til det beste. Det er nok baade fordeler og bakdeler med aa ha nr. 2. Kanskje noen som venter no 3 kan gi noen raad?