Trine77!!!!!!!!!!!!!!

[*Babylengsel*]

Hei!

 

Har vært bortreist noen dager og bestemte nå for å svare deg....det begynte å bli så langt på det andre innlegget.

 

Klart det er trist for deg å miste i uke 6 også,jeg følte jo sorg da jeg selv mistet i uke 6.

 

Da vi mistet i uke 18,ble det en ny sorg og holdt på å ta helt knekken på oss....det er mange forskjellige sorger,hver enkelt kjenner sorgen på sin måte og hvor vondt det er.

 

Lurte på ,hvor stor dose pergotime gikk du på disse mnd?Antall dager.

 

Jeg gikk jo også på pergotime og ble gravid begge gangene i en "fri mnd".Tok pergo kurer annenhver mnd og det var nokk gode hormoner igjen i "fri måneden".

 

Jeg gikk på dobbelkur + at jeg gikk alltids 2 dager lengere enn det som er standard.Så det var 7 dagers kurer.

 

Gikk jeg på mindre,ble det ikke eggløsning.

 

Jeg prøvde jo pergotime på nytt ett år etter at vi mistet lille jenta våres i uke 18.

 

Gikk da 6 mnd i ett strekk på doble kurer,fikk EL...men ble ikke gravid.

 

Da sa gyn stopp,var ikke bra å utsette kroppen for mer pergotime.

 

Nei,det skal visst ikke være lett....men håper enda på å bli gravid igjen en vakker dag ,så min datter kan få seg en levende bror eller søster.

 

Men årene går og man er sliten....

[Trine 77]

Hei!

Det var veldig leit å høre, i uke 18 er det veldig tungt å miste det forstår jeg veldig godt.

Jeg gikk på to enkel og to dobble kurer denne perioden dvs. sept-jan. 5 dagers kur, fra dag 5-9 i syklusen.

Vi har nå bestemt oss for å prøve lykken på Volvat. Vi har nemlig ingen sjangs i det offentlige pga. har et barn fra før og har hatt en spontan abort. Vi kommer nemlig aldri til å få diagnosen Infertile, har vi fått beskjed om. Har dere foretatt dere noe?

 

Samme med meg ang. pergotime , har eggløsning hver mnd. Jeg deler følesene dine at man ønsker seg så veldig å kunne gi barnet vårt en søster eller bror. Og man blir ekstremt sliten av alt dette, og alle rundt oss blir bare gravid ved første forsøk. Det er en tung sorg å bære på.

Vi får støtte hverander her inne!!!

[*Babylengsel*]

 

Det sliter nokk på å ha prøvd og misslykkes i så mange år,det gjør noe med et menneske.

 

Tøfft er det å se at andre i nær familie og venner yngler som bare det og fatter liksom ikke helt hva som er problemet våres...enda man har prøvd å forklare etter beste evne.

 

I neste mnd er det 4 år siden vi mistet lille Camilla ...4 år allerede,husker det som gårsdagen.

 

Når ikke pergotime hjalp mer,begynte jeg på metformin.Fikk flotte sykluser og EL hver mnd....men det hjalp ikke,for på det tidspunktet var vi ikke klar over at mannens sædkvalitet hadde blitt så nedsatt:-(

 

Så med andre ord vi lå i sengehalmen til ingen nytte...men uansett var det godt å kjenne at man fikk EL og stabile sykluser.

 

Men når ingenting nyttet,ble jeg heller ikke så påpasselig å ta metformin daglig = Ustabile sykluser igjen.

 

Ble på en måte deppa og giddesløs.

 

Så desember 2005 søkte gyn om IVF behandling i det offentlige.

Etter mye papirmølla og unødvendig forsinkelse,ble det endelig klart for å starte.Skulle begynne å spraye i fjor høst,september.

 

Men da skjedde det noe merkelig,jeg fikk full panikk og ble så deprimert.Ble livredd for mulige bivirkninger,overstimulering,smerter ved egguttak,kanskje bli gravid eller ikke bli...muligens miste igjen...

 

Jeg bare gråt,gråt og gråt...måtte bare si i fra meg alt.Ble jo enda deppa,siden jeg til og med ga opp noe som endelig var klart...ble en sårbar nedtur!Måtte jo betale 8000 kr for medisin som allerede var sendt til meg,kunne ikke returneres.

 

De på IVF avd mente det var riktig å kjenne på seg selv og de mente at jeg hadde fått meg en psykisk knekk,for nå var liksom behandlingen klar etter lang ventetid....å nå var det alvor og jeg fikk panikk.

 

Jordmora på IVF enheten mente det ikke er helt uvanlig at noen får en slik reaksjon....så det var riktig å avbryte og heller ta kontakt når jeg ble sterkere eller evt fortsatt ønsket behandling.

 

Men jeg ønsker ikke foreløpig,vil liksom klare det selv.

 

Mannen tar sink og c-vitamin,spiser sunnere,prøver å ikke stresse med jobben,å jobber med å gå ned i vekt.

 

Jeg holder på slanke meg (ikke så lett,er jo sjokoman) begynt med regelmessig metformin nå +kinesisk balanse te.

 

Håper disse endringene kan gi oss en ny sjangse....vil så gjerne ha levende søsken til vår datter.

 

Dette ble langt......men som du sier,vi får støtte hverandre her inne:-)