Klarer ikke ta helt av

[Anonym bruker]

...fordi jeg er så sliten, fordi dette over hodet ikke var planlagt, men egentlig er jeg vel lykkelig fordi det skjedde? Det blir nesten to år mellom minsten og den nye babyen, så de blir jo ikke sååå tett, men... Klart det blir travelt. Klart jeg kommer til å bli ennå mer sliten når minsten kommer. Hvis det går bra...og det er jo en annen ting som plager meg. Jeg oppdaget jo at jeg var gravid nesten ved en tilfeldighet, og ikke vet jeg hvor langt jeg er på vei eller når jeg har termin, men har vært på en vanlig ultralyd (og da ser man jo ikke så mye så tidlig) og fått anslått at jeg er ca seks uker nå, og da vet jeg jo at en stor andel av svangerskapene går galt. Klarer ikke la være å tenke på det. Tenk om den plutselig en dag bare er borte!?! Hva gjør jeg da? Så selv om dette ikke var planlagt, er jeg vel i grunnen glad for at det skjedde, for jeg er jo redd for at den skal "forsvinne". Huff! Dette ble bare rot! Skulle ønske jeg visste når jeg har termin, og ikke minst at jeg hadde funnet det ut litt senere, slik at jeg slapp å gå og være engstelig så lenge, og slik at jeg slapp å vente så lenge med å fortelle det til de rundt meg. Blir liksom for dumt å si: "Hei, er gravid, men vet ikke når vi skal ha barn..." Frustrert nå, måtte bare få det ut!

[Anonym bruker]

Tror du har veldig lyst på dette barnet jeg ! Og prøv å fokusere på det positive! Det er jo veldig SJELDEN at man mister et barn! Dette går helt sikkert veldig fint! Ville bestilt time hos legen - eventuelt snakket med en jordmor eller noen på helsestasjonen - så får du litt svar på alle spørsmålene dine. Det å gå rundt å bekymre seg i mange uker, er ikke moro! Men har du lyst til å dele gleden din - så bare gjør det! Gjør da vel ingenting om du bare er 6 uker på vei!!! Jeg visste heller ikke terminen min med en gang - sa bare at den får dere vente med å få til etter jeg har vært på UL - og det var jo ikke før i uke 18! Gikk så fint så! Og jeg tror ikke du kommer til å synes det er mer slitsomt med 2 enn med 1! Mye mer slitsomt å gå fra å være "barnløs" til å bli mor, enn fra å ha 1 barn til å få 2 barn! Du er kjempeheldig - tenk på det du!!!!!

Lykke til!

[Nicone m.nr.4]

Jeg skjønner deg godt og kjenner igjen følelsen. Det tok tid for meg å vende meg til tanken på et nytt barn ihvertfall. Sv.sk var ikke planlagt og jeg syntes jeg hadde mer enn nok fra før (=sliten). Nå går jeg 50% sykemeldt og er halvveis i sv.sk og gleder meg stort til et nytt familiemedlem. Får tatt meg inn litt innimellom nå som jeg ikke jobber fullt og det trengs med fullt trøkk på hjemmefronten - ellers ser jo alt bare svart ut, ikke sant. Ønsker deg av hjertet LYKKE TIL og pass på å ta godt vare på deg selv (og dermed også den lille i magen og de utenfor) !