Kan dere bare la meg være i fred?....

[superfornøyd m nr 2 på vei]

Det er egentlig det jeg har lyst til å be alle rundt meg om akkurat nå. Kan jeg bare få sitte her i stua mi og være meg selv nok???

Jeg har virkelig, "skikkelig lite å by på" om dagen.

 

Aller verst er det på jobben. Har en jobb hvor veiledning av andre er en del av arbeidshverdagen, ....men akkurat nå om dagen har jeg mest lyst til å lukke døra og late som jeg ikke er til stede.

Og når folk først kommer sitter jeg bare å håper at de skal gå igjen -fort....

Nå er det riktignok bare to uker igjen til permisjonen, men jeg kan nesten ikke vente!

Og dette er så sprøtt for egentlig er jeg veldig glad i jobben min og synes det beste er nettopp veiledning og det å være til støtte for folka rundt meg.

 

Har ikke så mye å til den stakkars mannen min heller. Vil gjerne at han skal være rundt meg og tilstede, men om han ymter frempå om at han kunne tenke seg noe fra meg f.x litt mer omsorg, kos og sex kjenner jeg samme greia.... Åhhh, nei, kan jeg ikke bare få sitte her bort og holde på med mitt.

 

Noen andre som har det sånn nå mot slutten eller???

[Gjest]

Jeg er lei av å få de samme kommentarene av de samme folka hver bidige gang vi møtes... Feks, nå er du rund nå, sjekk den magen a, oi får jeg kjenne, uff nå ser du sliten ut, nei så tykk du er nå (veier 70 kg og er 163) osv.... Det blir jeg gal av

[anjelixa_fikk jente 14 mars :)]

tror jeg hadde vurdert sykemelding hadde jeg vært så sliten som du høres ut til å være nå. har man ikke mer å gi, er det kanskje best å prøve å samle litt energi til den lille kommer. Det blir jo en slitsom jobb i starten det også .... Kanskje kommer den litt før tiden også og da er det jo greit å ikke være helt tappet.

 

Jeg har igjen fire uker og er hjemme for tiden. Selv små oppgaver gjør meg sliten så det er nok helt normalt å ikke ha særlig overskudd nå mot slutten

[**engel**]

Høyrest ut som om du burde vert sjukmeldt. Ta deg ein tur til legen og fortell korleis du har det.

[Lirum]

jaaaa. litt men jeg merker det vel først nå, og jeg er 2 dager over termin!!!

 

 

Jeg har to svangerskap bak meg og har vært nøye med å ungå de værste humørgropene - prøve iallefall!

 

Men jeg kjente meg hjelpeløs på jobb, uegnet og etterhvert syntes jeg også at folk sykmelte seg for flis i fingeren og litt vondt i tåa - også gikk jeg der og kavet med denne digre magen, så en mnd før jeg skulle ut i permisjon fikk jeg svangerskapspenger - en slags medisinsk permisjon.

 

Det er edel risikofaktorer i mine ulike jobber - det er etterhvert litt kjedelig, å jobbe holder en oppe. Men for min del førte dette iallefall til at de plagene jeg hadde, med utrygghet for barnet, mend vondt i rygg og bekken. litt vel mye kynnere i forbindelse med stress... disse plagene er nå helt overkommelige!

 

Det er ikke alltid det er bra å sitte hjemme og sture - luft dette med legen din og jordmora di!

 

 

lykketil