Har dere lest om ivf i ukens KK?

[elly belly]

Ble så skuffa over innholdet jeg fordi det ble kun lagt vekt på de emosjonelle påkjenningene, bivirkninger, ev. fare for kreft, hvor få som lykkes og jeg synes det ga lite rom for håp. Håper ikke artikkelen skremte bort folk som står foran ivf/icsi behandling.

 

 

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Hmmm...... Det skal mer enn KK for å skremme meg!

 

Men jeg forstår poenget ditt, er også skuffet over den artikkelen.

[ano`num *17.03.10*]

Synest media generelt har dårlig fokus på emnet jeg.

 

De henter frem alt det negative. Akkurat som om journalistene er i mot metodene!

 

Leste et leserinnlegg etter at et blad (husker ikke navn) hadde hatt innlegg om par som ventet, håpet og ble skuffet. Artikkelen sluttet med "vil de noen gang få barn?" eller noe sant.

Den leseren ville ha en etterfølger. Hvordan er det å endelig få barn etter å ha slitt så lenge? Blir det etter forventninger og tro?

(Det har jeg "aldri" hørt noen si da de fikk sitt første barn, alle har sagt "det ble ikke som jeg trodde" og grunngitt det)

 

Ikke rart vi som sliter får mange uvitende kommentarer i negativ retning! Media er jo veldig flinke til å styre det norske folks meninger og viten.

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Må kommentere litt her jeg også. jeg har som sagt ikke lest artikkelen (bor på island). men er enig i at ting ofte blir fremstillt negativt i media. f.eks prg om eggdonasjon (jeg fikk sett det) som gikk på nrk for en stund siden. når det er sagt er jeg glad for at tingene kanske blir fremstilt litt mer realistiske. min erfaring er at folk flest tror det bare er å hoppe på et prøverørsforsøk om man ikke blir gravid på egenhånd. veien for de fleste av oss har vært litt lenger enn det. I tillegg må jeg si, nei jeg har aldri hørt om noen som blir "skuffet" når de endelig er kommet i mål, men det er forskning som kan tyde på at kvinnner som har vært igjennom prøverør kan ha lettere for å få en fødselsdepresjon. grunnen vet man ikke men kan tenke seg at kroppen er helt utslitt omtrent før den er gravid. i tillegg forventer omverdenen (om de vet det) at man skal være så ekstra ekstra fornøyd, glad og full av energi fordi veien til ungen var så veldig lang. men så er det like slitsomt for oss å ta seg av ungen og maten den 2-3hver time som det er for alle andre. selv om man i bunn er overlykkelig.

bare noen tanker fra meg.

[*Lenn* :-))]

Enig med dere....

Det ble litt mye "svada"...lite om ingenting på en måte....

Savner et ærlig og oppriktig intervju der enda flere detaljer kommer fram.Et intervju som venner og familie kan lese for å sette seg mer inn i det vi har vært gjennom.....

Og at det kommer fram hva man er igjennom i forkant!! At vi alle sammen er igjennom veldig mye før vi kommer til det steget at vi velger IVF..... Vi har mye unødig "bagasje" med oss i sekken....

 

Men vi må vel bare innse det....det er ingen som vil forstå skikkelig det vi går igjennom....