Unormalt?

[Victorials]

vi mistet de to andre gangene... viss det var uklart

[Pinklady og Amalie]

Jeg har selv drømt om å bli mamma siden jeg var 16 år. Men satte ikke i gang før jeg ble 21!

[vimsat]

Jeg fikk min første da jeg var 23 og syntes det var tidlig!

[Gjest]

jeg har alltid hatt lyst på baby....nå som jeg har blitt gravid, i en alder av 17, forstår jeg alvoret! Det blir ikke bare bare!

[Gjest]

Titter innom her jeg...

 

Jeg tror nok ikke det er unormalt å ønske seg barn i en alder av 16 år. Jeg kan ikke snakke ut av erfaring, da det aldri var noe ønske fra min side. Men jeg har jo hørt og lest om mange som drømmer og tenker på å få barn...

 

Jeg kan ikke si at det ene eller det andre er hva som er best for noen personer. Ja, jeg vet at det er mange som er prøvere i en ung alder. Allikevel klarer jeg ikke å se noe bra ved det. Dere som har vært prøvere i ung alder - ikke misforstå meg. Det er et valg dere alene har tatt, og som ikke jeg har noe med. Og jeg blander meg heller ikke inn i det... Men, det betyr ikke at jeg nødvendigvis synes dette er bra i det hele tatt...

 

Å bli mamma har vært mye tøffere enn jeg forestilte meg. Nå har jeg vært mamma i 8 mnd (om 5 dager...) Så jeg har hatt noen måneders erfaring. Jeg var fullt klar over at det ville bli en veldig vanskelig jobb, men jeg var aldri helt klar over hva det hele innebar.

 

Utdanning i dag er en svært viktig faktor. Det er dessverre faktum at det ikke er så veldig mange unge mødre som fullfører utdannelse. Ikke alle fullfører vgs. en gang... Og det ender som regel opp med at man ikke har så mye penger å rutte med, eller må leve på staten resten av livet... OG, det er ikke en situasjon noen ønsker å være i. Men det er da bare slik det blir...

 

Selv ble jeg uplanlagt gravid i en alder av 15 år. Ja, jeg brukte prevensjon, men denne sviktet. Jeg hadde bestemt meg for abort, men jeg valgte å ikke gjennomføre dette. Jeg hadde veldig problemer med å godta dette, og holdt graviditeten skjult til jeg var 23 uker på vei... Det kan jo kalles tåpelig, men jeg var scared to death... Jeg fikk jenta mi når jeg var 16 (og fylte 17 noen mnd senere...) så hoppet gjennom 3 aldrer:p hehe... Jeg gikk til min fordel klassen over hva jeg skal, og fikk fullført 2. klasse før jeg fikk jenta mi... Jeg har gått på skolen i hele år, noe som har vært EKSTREMT tøft, men som jeg har ønsket å gjøre for både min og jenta mi sin del...

 

Å være mor har vært mye tøffere enn jeg forstilte meg. Jeg er oppe flere timer om nettene (nei, hun har aldri vært flink til å sove) og hun er oppe mellom halv 6 til 6 hver eneste morgen... Jeg er dødstrøtt på skolen... Jeg ser ofte tilbake og savner friheten min, men på samme tid angrer jeg ikke et sekund på at jeg beholdte. Er vanskelig å beskrive den følelsen, men jeg kunne aldri levd uten jenta mi nå som jeg har hatt hun!

 

Jeg vet at man føler seg moden i en alder av 16 år... Men når du ser tilbake noen år senere, innser du hvor ung og liten du egentlig var!! Jeg anbefaler deg på det sterkeste å vente!! Ikke bare for din del, men også for barnets... Du kan jo bli mamma senere, når ting er litt mer stabilt:)

 

Ellers kan du jo kanskje se om noen trenger barnevakt eller hva som helst. Er såklart ikke det samme som å være mor på fulltid, men jeg tror på mange måter at det er det beste for alle parter... Man er yngre enn man tror, og jobben er større enn man forestiller seg... Går ikke helt opp før deg før du sitter der med en liten baby i armene... OG ser tilbake og innser at du skal være på jobb i 18 år om ikke mer fremover i tid... Da er det bra å ha et stabilt hjem å kunne tilby barnet:)

 

 

[Lykke(lig)]

det er lett å føle seg voksen og klar når man er 16 år, og man føler at man har opplevd mye osv. Men det er så mye du burde oppleve før du begynner å få familie og barn osv. Når du er 16 har du akkurat nådd den seksuelle lavalder og du er ikke voksen i samfunnets øyne. jeg råder deg til å vente, jeg er selv 24 år og synes det ennå er tidlig å få barn. Har opplevd mye, som mange andre på min alder. Men når jeg tenker tilbake til da jeg var 16, så har jeg opplevd enormt mye! Jeg ser bare forskjell på hvordan jeg tenkte og oppførte meg da jeg var 20 til nå. Bli ferdig med videregående før du begynner å tenke på barn. Du har så mange flere muligheter senere da.

 

Lykke til!

[starfire]

Vet du at du ikke er mentalt ferdig utviklet enda?

Hjernen din er ikke ferdig utviklet naar du er 16 aar.

 

IOkke fokuser saa mye paa AT du vil bli gravid, men proev heller aa se litt paa HVORFOR du vil bli gravid naa. Du sier du vil bli en ung mor.

Hva med det barnet du faar?

Hva er best for barnet?

 

Haaper du tenker deg godt om foer du "tilfeldigvis" blir gravid.

Den setningen i seg selv er en gloedende advarselslampe.

Hvorfor vil du bli graved ved et "uhell"?

Fordi du har en viss formening om at kjaeresten din ikke har saa lyst aa bli pappa i saa ung alder?

Fordi du er redd reaksjonene fra familie?

 

Veldig mye enklere aa si "det var ikke planlagt" enn aa staa inne for den beslutningen....

 

Du sier du har vaert i lag med en fyr i over ett aar.

Noe som i seg selv ikke er saa veldig lenge, og paa langt naer en garanti for at han blir vaerende etter at du blir gravid.

Er du klar for den tilvaerlsen? Alenemor som 17aaring?

Selv om du ikke er interessert i en ungdomstid fylt med festing og drikking, hva med han du vil skal bli pappaen til dette barnet?

 

Lykke til videre.

[starfire]

Nei, det er slett ikke unormalt.

Men om det er lurt?

Langt ifra.

 

De fleste 16 aarige jenter har "lyst paa en baby", men de aner ikke hvorfor de vil ha denne babyen.

 

Gjoer du?

[Yasmin ♡hvor.e.du.lille.spire♡]

de er normalt å tenke på de når du er sammen me en du virkeli liker! eg e ikke mer en 1 år eldre en deg sikkert å eg har venninner som skal føde berre noen måneder mellom hverandre å di e 17år... (ikke planlagt me hu eine da) men de beste er å bli ferdi me skole. blei ferdi selv i desember. rart men sant... nå gleder meg å typen min oss virkeli til å få leilighet å unge en gang. søskenbarne mitt fikk unge som 16åring å har klart seg supert nå er sønnen 5år å en go gutt til tusen=)

 

men tenk over de å ha en som elsker deg å få noe bebis med=) eg e oppvokst uten en far å eg hater han for å ha stukket av når eg va liten. me er uvenner enda...