Morsdag...

[Anonym bruker]

Lurer bare på en ganske dum ting...i går var det morsdag og jeg hadde vel litt forventninger til dagen ( har en sønn på 1,5 år) Ikke noe stort, men kanskje en kopp te på sengen evnt. frokost - hva som helst, bare en liten oppmerksomhet. Men jeg fikk ingenting! I tilegg er jeg gravid i 7. mnd. og har hatt det litt vanskelig i det siste, akkurat blitt sykemeldt pga bekkenlåsning og har hatt store problemer med å røre på meg. Dette har gjort at jeg har vært både sliten og irritert når jeg har kommet hjem fra jobb som har gjort at "lunta" ikke har vært så lang i forhold til sønnen min og han har da naturligvis trukket seg litt unna mamma. Dette har vært kjempeleit for meg og jeg har følt meg som en elendig mor de siste ukene. Så nå håper jeg at energien er på vei tilbake så han kan "få tilbake" mamma`n sin. Men det hjelper jo ikke akkurat på selvfølelesen at jeg ikke fikk en eneste oppmerksomhet i går. Jeg forventer jo ikke at sønnen min på 1,5 klarer dette selv - er det ikke vanlig at pappane hjelper til med dette når barna er små? For min samboer er dette hans egen mors dag - så han hadde da kjøpt en liten ting til moren sin og skulle på besøk dit. Jeg skjønner jo den, jeg også tar en tlf. eller besøker mamma på morsdagen - men jeg trodde at når man har små barn så skal vel også jeg vartes opp litt på morgenkvisten? Er det jeg som har misforstått denne dagen fullstendig?? Alle andre venninnene mine med små barn fikk både blomster og frokost på sengen igår....

 

 

[Tredjemann på vei :D]

Hehe, er ikke alle mannfolk som bryr seg like mye om disse mor-og farsdagene nei. Jeg har også en sånn en, men han pleier ikke å ønske sin egen mamma en god morsdag heller da. For å være ærlig så husket jeg ikke dagen selv en gang, før litt lenger utpå dagen. Sambo jobbet tidligvakt så jeg tenkte han kanskje hadde i det minste en liten plan for dagen da han kom hjem, men nei det hadde han ikke:) Må si jeg ble ganske skuffa jeg også ettersom det (særlig inne her) blir pratet veeeeldig mye om sånt, men egentlig er det jo ikke noen big deal... Klart, jeg synes jo vi mødre fortjener en dag i året hvor vi blir vartet opp litt, men må det nødvendigvis være akkurat på morsdagen?

Mitt råd til deg er: Drit en lang masj i alle som forteller sine morsdagshistorier så lenge du ellers er fornøyd med livet ditt:)

Jeg "trøster" meg med at jeg har verdens nydeligste, skjønneste, blideste godgutt og en flott mann som elsker meg og som jeg elsker! Er tross alt forskjell på disse mennene da, noen gir gaver, mens andre gir andre gleder!

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Det syns jeg var dårlig gjort av samboern din!! Når han husker sin egen mor, må han da også huske moren til sitt barn vell?!

 

Ta det opp med han. For du fortjener også oppmerksomhet på morsdagen!

[nenja]

Jeg opplevde det samme i fjor og valgte å fortelle (riktignok noen mnd etter) at jeg faktisk ble ganske lei meg da jeg ikke fikk noe ekstra oppmerksomhet denne dagen. Det var da min aller første morsdag og hadde forventet at min elskede mann viste at den betydde mye for meg, . men nei.. Jeg snakket rolig med han og sa at jeg ble litt lei meg, han skjønte det, men ante ikke at jeg hadde slike føleser for dagen. Gutter tenker ikke likt som oss jenter og må av og til fortelles hvordan vi jenter føler det.

 

I år ble jeg vekt til deilg frokost og et innrammet bilde av min fantastiske sønn (som jeg kan ha på kontoret). Ble superglad! Det er ikke det at det trenger å koste noe, men tanken på at din kjære har tenkt litt ekstra på deg og setter pris på deg som en god mor.

 

[barn_3]

Jeg hadde nok også blitt litt skuffa ja..mannen min jobber skift på 4-4 så han er ikke hjemme.Men vår datter på 8 år ordna opp med gave, hjemmelaget kort med griseflax inni og frokost på senga. Så koselig:)

[Trollemor og snuppa!]

Må det en morsdag til for å kunne bry seg litt ekstra om de man er glade i? Jeg synes egentlig dette med mors og farsdag er litt oppskrytt.. Det er jo bare noe handelstanden i USA har funnet på for å tyne folk for litt ekstra penger!!

 

Er mye hyggeligere med oppmerksomhet på en grå søndag eller når man minst aner det!!

 

Men meg om det... )

[Anonym bruker]

Takk for støttende svar jenter!

 

Det er akkurat det at jeg tok det opp med han på en rolig måte, men han svarte bare med at han er fullstendig uenig og for han er dette en dag som han skal gjøre noe hyggelig for sin mor. Og jeg er i utgangspunktet helt enig i det du skriver lille vimsel men min samboer er EKSTREMT opptatt av alle slike "merkedager" og da blir man jo litt skuffet når grunnen til at du ikke får noe er fordi samboeren din mener det ikke er din dag. Jeg har aldri hengt meg opp i Valentine`s day eller noen av disse nye - men mors og farsdag husker jeg som noe hyggelig fra jeg var liten selv og nå som jeg også er mor selv gleder man seg litt til å ligge i sengen å "late" som man sover for å så bli overrasket av barnet sitt og en samboer som synes du er en god mor til barnet hans.

 

Skal jeg liksom ikke få noen morsdag før barna mine er store nok til å fikse det selv? Synes det er litt trist jeg....

[annie-77]

Kjipe mannfolk! Hørte ikke et pip om morsdagen jeg heller, ikke uventet , men likevel litt skuffende da...

Vet pokker ikke hvordan jeg skal få banket inn i hodet på han at slike små events betyr noe for meg. Noen råd??

Jeg husket da farsdagen sist, og en liten gave når han fikk ny jobb nylig etc, så jeg gir og gir men får ikke noe igjen liksom.

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg t4enkte at denne skuffelsen ville jeg ikke oppleve, derfor hintet jeg på en veldig forsiktig måte at det snart var morsdag, noen dager i forveien.

Han tok hintet, men ble syk.

Resultatet ble at jeg selv måtte kjøpe blomster til meg selv og kort - med hans bankkort selvsagt.

Hi..hi..

Noen ganger er det bedre å hinte, enn å sitte der slukøret å tenke at han burde tenkt. Mannfolk er skrudd sammen slik at de fleste ikke tenker slik.

[Anonym bruker]

Da bryr han seg vel heller ikke om at han ikke kommer til å få noen oppmerksomhet på farsdagen før ungene er store.