Fødsel

[Maibabyventes]

Er sikkert litt merkelig siden jeg er førstegangsfødende, men jeg gleder meg faktisk til fødselen!

Selvfølgelig til å få se Bitteliten, men og til selve fødselsopplevelsen. Vil ha en så naturlig fødsel som mulig, og kunne egentlig tenkt meg å føde hjemme, men det får bli neste gang. Samboern er ikke helt med på det enda.

[Mamma Mirabell]

godt å høre

 

jeg skal føde for andre gang og gleder meg masse jeg oxo. Vet jo at det blir vondt men de smertene er så fort borte når man får det lille nurket i armene

 

Jeg fødte med epidural forrige gang og følte ikke at det var noe mindre naturlig for det ? Skjønner liksom ikke hva som er en naturlig fødsel jeg alt er vel det ?

 

Hadde det i bakhodet med hjemmefødsel denne gangen men ombestemte meg fort når jeg begynte å tenkte på neagtive ting i forhold til positive.. ble mye negativ gitt

 

Masse lykke til i mai en gang

[Maibabyventes]

Har lest en del om hjemmefødsel, og det er jo ikke uten grunn at undersøkelser viser at planlagte hjemmefødsler er like trygge som sykehusfødsler. Og du blir jo sendt på sykehuset hvis noe skulle stoppe opp. Har hørt så mye rart om fødsler på sykehus og mange som har dårlige erfaringer med jordmødre som ikke er tilstede eller som overkjører fullstendig, at jeg trur ikke nødvendigvis at jeg føler meg tryggere der. Da virker det på meg tryggere å ha en jordmor gjennom hele fødselen, som du kjenner og er trygg på, og føde i mitt eget tempo i mitt eget hjem

[Gjest]

Om du bor på et sted med alternativ fødestue kan du jo vurdere det også da? F.eks ABC, Storken el. Jeg har født både på vanlig føden og på Storken (begge uten smertelindring) og synes helt klart Storken var veldig bra. Da har man rolige omgivelser, eget bad med stort badekar, mulighet for dempet lys, bare jordmor og barnepleier tilstede når ungen kommer, de legger vekt på naturlig fødsel (tilbyr ikke annen smertelinding enn akupunktur) osv. Planen var jo å føe slik første gang også og jeg brant meg nok veldig på det å ønske meg en bestemt fødsel og ville ha det slik og slik for når det ikke ble slik jeg ville så fikk jeg en baksmell. Jeg utviklet svk.forgiftning i dagene før termin og måtte settes i gang. Da skal man egentlig få epidural (for å kontrollere blodtrykket), men jeg fikk en sykt vond styrtfødsel i stede og alt ble bare feil og anderledes enn det jeg hadde sett for meg (klarte ikke å puste under riene slik jeg hadde lest om, klarte ikke å jobbe med smertene eller gå rundt slikjeg hadde hørt andre fortelle om osv, klarte bare å ligge der og ule av smerte), ble lettere deprimert i etterkant, men lærte meg også leksen min, at man ikke bør planlegge en fødsel eller ha sterke ønsker fordi man da blir så skuffet om det ikke går som forventet.Man tenker jo så klart at det kan jo være at det ikke blir som man forventer, men man forestiller seg liksom ikke at det egentlig gjelder en selv, bare alle andre. Nå var jeg jo heldig andre gang da og fikk en flott naturlig fødsel slik jeg helst ville ha det.

 

Når det gjelder hjemmefødsler må du jo se an hvor nærmt sykehuset du bor også, problemer man ikke har mulighet til å forutse kan dukke opp både under og etter fødselen selv om alt ser tilsynelatende bra ut. Jeg fikk plutselig voldsomme blødninger etter andremann kom ut og jordmor ble ganske stresset da og klarte herldigvis å stasne blødningene før de måtte sende meg videre, men hun sa det var på nippet og at litt mer så måtte jeg opp på vanlig føen og få blodoverføring og da hadde det hastet. Ingentign tilsa på forhånd at dette ville skje og jeg er veldig glad jeg var på sykehuset da tross alt, spesielt siden vi faktisk har 1,5 time å kjøre hver vei.

 

Uanett får du ha lykke til når den tid kommer! :-)

[VinterSol+2]

hehe, jeg gruegleder meg jeg og!

Gleder meg jo ikke akkurat til smertene, og jeg har lav smerteterskel, så det skremmer meg litt. Men ungen må jo ut!

 

Tenker at jeg kan jo prøve uten smertestillende først, og så får de gi meg etterhvert som jeg trenger det. Er jo flinke fagfolk på fødestua..

de vet nok hva som må til. håper de kan presse meg litt lenger enn jeg tror jeg kan presse meg selv;)