Tanker rundt soving (langt)

[på tide å prøve?]

Før sønnen min ble født hadde jeg planlagt at han skulle sove i egen seng fra starten av. Nå endte fødselen i et katastrofesnitt, noe som gjorde at jeg var dårlig og lite mobil de første ukene. For at jeg skulle slippe å gå inn og ut av sengen hele tiden la jeg lillegutt i en ammemadrass (madrass med kanter) i vår seng. Da jeg var bra igjen var jeg fast bestemt på å flytte han over i egen seng. Han sov gjerne 2-3 timer, men etter første nattamming hadde han problemer med å sove mer. Om jeg fikk han til å sovne og puttet han i seng uten at han våknet igjen, sov han veldig urolig. Jeg sov lite og dårig og begynte å slite med lite melk. Jeg har blitt tuta ørene fulle av hvor viktig det et at barn skal sove alene, men etter noen uker følte jeg bare at alt var feil. Det er bare i vesten, og i nyere tid at spedbarn sover alene. Det er mye vanligere og mer naturlig at de små sover sammen med mamman sin. Litt skamfull begynte jeg å la lillegutt sove i sengen vår etter første nattamming. Han sov mye bedre, jeg sov bedre, ammingen gikk lettere og det ble mye mer melk. Det føltes bare mye mer riktig for meg.Sånn har vi det fortsatt og det er så kosli! Vi har ikke planlagt å få flere barn, så det er jo bare en bitte liten del av livet jeg kan ha en liten tass hos meg i sengen. Det går jo så fort og vips så er de store.Når jeg forteller folk at tassen sover med oss himler alle med øynene og sier "du graver din engen grav, han kommer til å ligge der til ungdomsskolen" men det trenger ikke bli et helvete å flytte de når de blir større. Jeg kjenner mange som har klart det helt fint, og selvfølgelig noen som har hatt et par ukers grining, men jeg føler at det er verdt det. Det er da ikke feil av meg å følge magefølelsen på dette? Min mamma mener at tassen trenger å få ligge hos meg fordi vi hadde et komplisert svangerskap med lange sykehusopphold og mye usikkerhet. Ikke vet jeg om det påvirket han på noen måte. Det ble kanskje rotete det her. Er det noen som har erfaringer eller tanker rundt dette?

[~bubbe~]

Synes du gjør helt riktig jeg! Dette er jo det beste for både deg og barnet, så hvorfor ikke? Det er så urolig mange fordommer rundt oppdragelse av barn, en blir tullete om en skal høre på det alle sier og forventer. Jeg hadde helt klart gjort det samme selv. Småen vår sover av og til sammen med meg etter siste amming om morgningen, synes det er så koselig. En periode hadde han veldig vondt i magen sin, og fikk ikke sove i sin egen seng, da lå han oppå pappaen sin eller meg og sov så godt:) Så kos dere videre:)

[seff]

Du er inne på noe viktig når du nevner ting som er typisk vestlge. Det å bære barnet masse på kroppen er en annen typisk ikke-vestlig ting, og jeg får selv endel pepper fordi jeg har Mira mye i slynge og bærer henne mye forøvrig. men jeg bryr meg ikke om hva andre sier. Jeg tar også Mira opp og sover med henne tett inntil kroppen dersom hun ikke får sove etter nattmåltid. Det er kjempekoselig, og jeg merker hun koser seg "ihjel" .-) (passer selvfølgelig på at hun ikke blir overopphetet osv).

 

At jeg bærer henne og sover sammen med henne av og til har ikke gjort at hun ikke vil sove alene. Hun sover både i bagen og av og til sprinkelsenga alene, like godt som i slynga eller på armen. Jeg synes det er helt ekstremt hvor fokus det er på at babyen på liv og død skal ligge mest mulig alene. Rart ikke alle indiske eller afrikanske barn og unge er helt krakilske med tanke på hvor mye de blir bært og hvor tett de sover med mammaen??? Gjør det du selv føler er best og mest kos for deg og din baby :-)

[corleone]

har og stor forståelse for din fremgangsmåte. Her i huset "synder" vi også ved behov og lar småen sove i voksensenga, til og med i armkroken hvis jeg sovner av under nattammingen. I tillegg sover hun ofte på siden og ikke ryggen (skrekk og gru ) når hun ligger alene.

 

Angelika blir også båret på mye, det gjorde vi også med storesøsteren, noe som resulterte i et usedvanlig tillitsfyll unge.

[vero.no]

Her har Carina ligget inntil mammaen sin siden ho blei født, hver eneste natt!! Og ikkje farsken om jeg er skamfull for det!! Svigermor er frekk og sier at ho blir bortskjemt.Man blir da ikkje bortskjemt av det!!? Storesøster sov sammen me meg til ho var 3 mnd og det gikk bare fint å venne ho til sprinklesenga:-) Jeg sier bare; Kos deg du barbamamma me lillegutt i senga:-)

[Yana]

Vesla sover også mye inntil meg, men også i barnevognbaggen som ligger oppi senga. Kjøpte ammmadrass for å få tryggere samsoving, men barnevognbaggen fungerer bedre. Det jeg er redd for er krybbedød. Visst noe skulle skje, og jeg vet at samsoving øker risikoen ,hvordan skal jeg da kunne leve med meg selv etterpå.

[fire-solstråler]

Kos dere! Jeg har samsovet med alle mine 4 barn! Og selvfølgelig fått kjeft for det på helsestasjonen.Og hatt dårlig samvittighet! Nå har snuppa mi begynt å sove hele natta, så nå ligger hun i egen seng..tror ikke de blir bortskjemte av samsoving..de tre eldste har flyttet inn på eget rom innen de har vært ett år, for da ha de sovet natta igjennom.Det har gått helt fint..

[Micropus]

Jeg begynte med å ha han i sengen (hadde også haste-keisersnitt...), og det gikk greit. Men jeg sov ikke spesielt bra selv, pga sovestilling og at jeg er veldig var på søvn. Våkner av ingenting. Men det var veldig praktisk ifbm nattamming, også var det lettere og roe han ned når han våknet. Jeg hadde sikkert fortsatt lenge, hadde det ikke vært for at vi hadde bestemt oss på forhånd for at barn i sengen vår skulle vi ikke ha!!! Og pappa`n begynte og sove på annet rom pga at han også er var og våknet mange ganger... Men jeg tror hver og en må gjøre det de synes er best, og følge magefølelsen:-) Nå har Filip (8 uker) sovet i egen seng i to uker og det går kjempefint:-) Han får komme opp i sengen min i seks-tiden på morgenen, for da vil han ikke sove mer, men det vil JEG! Ellers våkner han en gang i løpet av natten, og sovner igjen etter og ha fått mat. Lykke til:-)

[på tide å prøve?]

takk for svar damer!

[Gjest]

ja hør på deg selv!

var nettop på tomånedersgruppe på helsestasjonen - og der sa hs at vi skulle regulere amming til hver andre eller tredje time på dagen...dummeste jeg har hørt. det funker ikke her i gården. jeg mater når hun har lyst på mat..

vi må høre mer på oss selv uten å få dårlig samvittighet.

alle barn er forskjellige og vi har morsinstinkter som er bedre enn noe slags oppslagsverk eller hs!

så det så!!

[Gjest]

Datteren vår sover i egen seng på eget rom, det fungerer best for oss. I helgene får hun alltid lov å ligge i senga etter første måltid i åttetiden, det syns vi alle tre er veldig kos. Men jeg må si at uavhengig av om ungen blir bortskjemt eller ikke ville jeg vært fryktelig redd for at babyen skulle blitt for varm eller fått problemer med å puste om natten hvis hun alltid hadde ligget i sengen vår. Tenker dere på det dere som har barna i senga? Det er vel ikke akkurat anbefalt. Dette er absolutt ikke ment som kritikk.

[Minmai]

Jeg synes du skal kose deg og ha god samvittiget! Babyen din trives aller best med å være nær mamma eller pappa nå, men det betyr ikke at du ikke får ham ut av sengen før han er tenåring. Han sovner jo i egen seng om kvelden, og når han slutter å våkne for å få mat vil han jo sove alene hele natten. Hvis han ikke slutter å våkne "avvenner" du ham fra samsoving når det føles naturlig for deg.

[vero.no]

Hei! Selfølgeli passer jeg på at Carina ikkje får det for varmt!! Og jeg veit om alt dette me faren for krybbedød og alt det andre det innebærer!! Ho har det ikkje meire varmt enn om ho skulle sovet i kurven si, aleina.

[goytil]

jeg liker ikke og ha barn i senga.. men somregel sovner jeg under amming så da blir han liggende der alikevel... det eneste jeg har i mort det er at jeg ikke sover like godt som jeg kunna om han sov i egen seng...

 

jeg synes ikke man skal så dårlig samvittighet for alt mulig.. jeg gir ungene mine nugatti, de drikker ikke melk, de får sjokolade midt i uka og bebisen sover noen ganger i min seng.. hadde jeg ikke kunnet amme hadde jeg ikke hatt noe problemer med og gi mme... brukte det de siste mnd på nr 2 og det var utrolig deilig...

[Hermelina]

Svigermor fortalte noe som hun hadde lest i et foreldre og barn-blad for lenge lenge siden: Det var en mor som skrev inn til en barnelege/helsesøster/fagperson om ungen som ikke ville sove i egen seng men sammen med foreldrene i deres seng. Svaret hun fikk tilbake var slik: "Slapp av! Dette går over. Det er svært få konfirmanter som vil komme inn midt på natta og sove i senga med mamma og pappa!!! "

 

Synes den er litt fin : )

Og så synes jeg at vi skal kose oss med babyene våre på de måter vi kan. Det er jo ikke lenge at de er så små!