forvirret ..

[Anonym bruker]

Jeg har så mange rare tanker..er 7 uker på vei..ble kjempeglad når vi fikk vite at vi ventet en mini...men jeg forandrer mening inne i meg hvert minutt...et minutt tenker jeg at jeg vil ikke ha unge jeg vil ikke, jeg vil ikke være sammen med samboeren min jeg vil reise...neste minutt er jeg glad og tenker det er dette jeg vil...hva er dette?

[Vibeke28(fått to jenter)]

Hormoner?

 

Det skjer utrolig mye med oss gravide. Det ER jo overveldende. Vi har et helt nytt liv inni oss. Ut kommer et barn som vi skal passe på resten av livet. Ikke rart noen av oss får litt hetta. Vi stiller oss selv spørsmål vi aldri trodde vi skulle. Til og med jeg som sleit med å bli gravid har vært igjennom den runden.

De første ukene følte jeg egentlig bare at jeg var deppa og redd. Redd for å miste, redd for å beholde (!), redd for hva dette nye livet ville kreve av meg... osv osv..

 

Dette gikk over for min del. Etter at jeg hadde fått vært på ul og sett en sprell levende baby så falt jeg mye mer til ro med alle spørsmålene jeg hadde stilt.

 

Men du er normal, MANGE føler det samme.

 

Ei jeg kjenner (veldig godt) fikk fullstendig panikk når hun ble gravid. Hun ville ta abort og gå ifra mannen sin, hun ville bare ikke!

Etter en del samtaler og litt tid for seg selv så beholdt hun barnet og hun og barnefaren er veldig lykkelige, de fikk til og med et barn til=)

 

Du kan høre med jordmor eller lege, slik at du får snakket litt om ting du tenker på.. Det viktigste er at du ikke skal føle deg alene, for det er du ikke..

 

Klem klem..

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

vet hva du snakker om. jeg gikk nesten til det ekstreme! jeg begynte til og med og tenke på og selge hus og hjem, begynte og flørte med en ny gutt på jobben, trakk meg vekk fra typen og taklet ikke tanken på at jeg skulle være ansvarlig for et annet menneske enn meg selv. jeg ville fjerne barnet og bare leve livet. likte ikke barn engang og kalte dem sutrende, illeluktene vesner som bare var til bry! jeg hata mennsker med barnevogn. jeg var kjempe deppa og slutta og spise for jeg tenkte da syns jeg ikke at jeg er gravid og kanskje kroppen fjerner barnet selv. MEN!!!! det er et stort MEN!

jeg er så glad jeg skifta mening. nå klarer jeg ikke vente med og trille den nye fine vogna min. Jeg og typen har snakka om og gifte oss, vi har det kjempe bra sammen, utenom når jeg får hormon anfall da hehe =) jeg sliter ennå litt med og godta formen på kroppen, men når jeg faktisk ser på meg selv og går dypt inn i meg selv så er jeg egentlig litt søt =) magen er stor og rund, og beina mine er tynne, ingen hofter, ingen rompe, store pupper og litte ansikt. ser ut som jeg har tatt på meg en potet kostymet. humoristisk egentlig og tenke på. tatt masse bilder sånn at jeg kan huske potet tiden. hihi.. husker ikke når jeg endret mening, men mener det var når jeg hørte hjertelyden, bedre ble det når jeg merket det første sparket og maks ble følelsen når jeg var på ultralyd. =) nå klarer jeg nesten ikke vente til jeg holder lille amrcus i armene mine =)

 

lykke til=)