Gravid igjen.

[Nei! Ikke en til!]

Hei jenter. Klem til de som husker meg. Var her etter siste sa i september/oktober. Et par av dere fulgte jeg først inne på 1. trimester. Mistet i uke 10, det var ganske dramatisk. Har en gutt på 2 1/2 år, ellers er dette mitt sjette svangerskap. Har brukt tiden siden jeg mistet i høst til en omfattende og langtekkelig utredning for habituell abort. Svaret kom for fem uker siden - legene finner ikke noe galt med mannen min eller meg. Så da var det fritt fram for å prøve igjen. Jeg blir veldig lett gravid, og hadde positiv test igjen for halvannen uke siden. Har ikke våget meg inn på disse sidene før nå. Jeg går ikke og gleder meg over svangerskapet ennå, bare gruer meg til jeg begynner å blø. Men det ørlille håpet blir jo litt større for hver dag, så nå sier jeg det til dere, selv om jeg ikke kommer til å gå inn på 1. tri på noen dager ennå.

Ett eller annet sted på nettet har jeg lest meg fram til at habituell abort man ikke finner noen årsak til gir 60% sjanse for å miste også ved neste svangerskap. Ingen lystig statistikk, men jeg har jo valgt å prøve likevel.

Behandles nå med progesteron og to ulike typer blodfortynnende medikamenter. Det går greit, og jeg føler i hvert fall at jeg "gjør noe". Har valgt å ikke la meg sykmelde ennå, selv om legene mente det kanskje var greit å hvile seg. Prøver meg på en tilnærmet vanlig hverdag så lenge det går.

Ellers: ømme bryster og begynnende, svak kvalme. Er altså i 6. uke.

Hadde vært hyggelig å utveksle noen tanker med dere.

[Ginger-mor]

Åh.. så spennende med ny graviditet da. Jeg blir visst lett gravid selv, og har akkurat testet positivt igjen. Ingen vill begeistring her i huset heller. Som sambo sier: "Vi har jo ikke noen erfaring med at det går bra, akkurat", så vi prøver å leve som normalt og ikke tenke så mye på det ennå.

 

Har litt ømme byster jeg også, men det er det eneste symptomet så langt. Litt skummelt, fordi det er helt likt som sist. Hadde vært fint med litt kvalme ... hehe;)

 

[Randine + 2 små]

Hei!

Så trist å føre om forhistorien din, at du har mistet så mange ganger. Selv har jeg bare mistet en gang, og syntes det var traumatisk nok......

Jeg håper virkelig det går bra for deg denne gangen, og at du klarer å nyte graviditeten etterhvert. Har du mistet før uke 12 alle gangene? I så fall kan det hende at graviditeten vil føles lettere når du passert over i 2. tri. Jeg håper inderlig for din skyld at det går bra!!

[Nei! Ikke en til!]

Hei! Takk for svar og oppmuntring! Jeg har bare mistet før uke 12. Mistet 10 uker på vei nå sist, det var ille. Smertefullt, og det var ikke noe lite frø som kom ut heller, akkurat. Hadde vært på tre ul på forhånd fordi jeg begynte å blø, mens jeg blødde vokste barnet og hjertet slo. Så mistet jeg altså likevel. Tror absolutt at jeg vil føle meg tryggere i 2. trimester, men at jeg kanskje ikke vil bli veldig betrygget av tidlig ul. Her er det bare å ta hver dag som en seier, og å prøve å ta vare på seg selv underveis.

[Nei! Ikke en til!]

Gratulerer! Hvor mange har du mistet? Har du noen barn fra før? Vi får følge hverandre vi to, da, og krysse fingrene! Ikke veldig kvalm jeg heller, bare snikende litt innimellom. Derimot har jeg et enormt søvnbehov! Hvor langt er du på vei?

[tyty]

Hei kjære Hypatia - hugsar deg godt! tyty her )

Du mista ikkje så lenge etter meg. Kjenner meg godt igjen i det du skriv. Er no gravid igjen sjølv, etter en sa i mars og en ma i august. Klarte ikkje å sleppe gleda laust. Gjekk meir "på vent" - venta på tegn på at noko skulle vere gale. Hadde småblødningar/spotting fyrste veka etter positiv test, og hadde igrunnen overbevist meg sjølv på korleis det skulle gå.

Men no er eg altså begynt på mi 14.veke. Har vore på to ultralydar. Sist gong var der til og med ei lita hand som vinka til oss. Har fått god oppfylgjing av lege og gynekolog, med å beskjed om å ringe ved minste uro.

Enno kan eg plage meg sjølv med tankar om korleis dette skal gå, men er trass alt rolegare no etter å ha komt så "langt".

Ynskjer deg det aller beste - og eit langt og sunt svangerskap!!

 

Ps: eg er mest på sidene "gravid i moden alder" og 2.trimester eg no da. men sveipar av og til innom "gamle kjente sider" for å sjå etter "kjentfolk".

 

Lykke, lykke til!

 

God klem fra

[Ginger-mor]

Oi, ja det virket som om jeg hadde mistet mange ganger, men det er foreløpig bare èn gang. Men hele prosessen har tatt lang tid. Først 1,5 år uten mens etter pilleslutt og deretter utrolig lange og ustabile sykluser (rundt 46 dager) Heldigvis satt spiren fort da vi prøvde, men jeg hadde en fryktelig vond abort, så jeg håper ikke jeg må igjennom det igjen (iallefall uten de samme smertene) Vi har ingen barn fra før.

 

Men, ja! Kjenner søvnbehovet er stort jeg også. Særlig rundt kl. 11-12 Zzz...

 

Er bare 5 uker ennå, så det er veldig tidlig. Har akkurat bestilt 1. svangerskapskontroll, og passet på å få time i uke 10. En liten magisk grense, for sist hadde jeg time i uke 9 og hadde utskrapning bare noen dager etterpå.

 

Krysser fingrene Får du bra og hyppig oppfølging denne gangen?

 

 

 

[Nei! Ikke en til!]

Hei kjære deg! Så utrolig hyggelig å lese at du har kommet deg til 14. uke! Jeg husker fra da jeg var gravid med sønnen min at jeg trakk et lettelsens sukk etter 12 uker og begynte å tenke at det kanskje ville ordne seg. Og det gjorde det jo. Er veldig glad for at du får oppleve dette. Husker godt hvor sønderknust du var.

Har hatt en slitsom dag i dag, begynte med tak i korsryggen og magen midt i et møte, og prøvde å holde maska ut dagen med svært hyppige turer på do for å sjekke. Jeg blør ikke, men kjenner fremdeles murringer i korsryggen. Ellers er svangerskapssymptomene intakt med tunge, ømme bryster, trøtthet og småkvalme. Samt en intens opplevelse av å leve i en annen verden enn alle andre:-)

Jeg er så glad på dine vegne og takker for at du fant meg her og delte historien din med meg. Jeg skal prøve å kikke etter deg på de andre sidene også.

[Nei! Ikke en til!]

Det holder fint å miste en gang... ekstra tungt å miste når man har slitt så hardt for å bli gravid også! Jeg blir veldig fort gravid selv, men så var det det å holde på barnet, da. Mannen min og jeg har vært inne til en haug av tester og er utredet fra øverst til nederst. Ingenting påviselig galt så langt, men jeg behandles nå med progesteron og blodfortynnende - i tilfelle. Og så er det ikke særlig annet å gjøre enn å håpe. Og håpe. Og håpe.

Så hyggelig at vi kan følge hverandre og dele gleder og bekymringer.

[Anonym bruker]

Lykke til og ta godt vare på deg selv!

[Nei! Ikke en til!]

Tusen takk - jeg prøver på det. Akkurat nå er utfordringen å finne en brukbar balansegang mellom jobb, behov for avslapning, ansvarsfølelse og dårlig samvittighet. Fortsatt ikke begynt å blø, men har akutt panikk flere ganger om dagen.

[Anonym bruker]

Ta først og fremst hensyn til deg selv og den lille du bærer så langt dette er mulig. Det finnes ikke den ting som ikke kan gjøres etter at du er i mål.

 

Tvi tvi!!!

[Nei! Ikke en til!]

Tusen takk. Dere er søte.

Det er typisk meg å innbille meg at jeg er så viktig på jobben at jeg ikke kan være sykmeldt i noen uker, og jeg ser jo at det høres dumt ut, men det er en utrolig hektisk periode nå og det kreves at jeg er tilstede så mye som mulig. Men jeg skal ta en ekstra prat med sjefen og forklare at jeg ikke kan stå på med mye overtid som jeg pleier.

[xxx76]

Hei:)

 

Jeg husker deg jeg også. Mistet i uke 10 ca 1 mnd før deg.

Er nå gravid igjen og har rukket å komme til uke 16!! Har vært på to ul og alt ser bra ut.

Mistet i uke 19-20 i april i fjor også, så det er mye angst og vonde tanker som kommer smygende.

 

Har en veldig stressende salgsjobb. Heldigvis har jeg en forståelsesfull sjef som ikke har noen problem med at jeg denne gangen velger å prioritere meg selv og babyen.

Er sykemeldt 100% og kommer til å fortsette med det så lenge jeg kan.

Jeg skal i allefall vite at jeg har gjort det jeg kan for at dette skal gå bra!!

 

Ønsker deg lykke til videre i svangerskapet. Krysser fingrene for at dette skal gå bra:)

[Nei! Ikke en til!]

Hei!!

Så hyggelig, gratulerer! Også uke 16 - din heldiggris!

Høres flott ut at du er sykmeldt. Jeg må vurdere min egen situasjon også, jeg innser det. Det går bra for deg denne gangen, bare fortsett å ta det med ro. Regner med du får ul innimellom som gjør deg roligere. Fint vi kan følge hverandre litt.

[Nei! Ikke en til!]

Hei igjen, hørte ikke noe mer fra deg - jeg håper alt er bra? Jeg får gå en tur på 2. tri og se etter deg der også.

Jeg har kommet til 8. uke i dag (7+0), enda en milepæl det. Men i dag har jeg kjent press i korsrygg og mage, og nok en gang vært helt overbevist om en ny, begynnende abort. Kjenner smertene så altfor godt. Det er rolig for øyeblikket, men jeg tør ikke helt å slippe taket i frykten.

Skulle veldig gjerne ha skrudd tiden en måned fram. Enten kommet til 12. uke eller vært ferdig med aborten...