En tung tid dette her

[Stolt mor til 4 skjønne gutter]

Var på 12 ukers ul kontroll forrige fredag. Da hadde min lille engels hjerte sluttet å slå enten samme dagen el dagen før. Fosteret var så stort som det skulle være. Måtte vente helt til mandagen med å få utskrapning. Det er nå en uke siden i morgen. Denne uken som har gått har jeg egentlig ikke vært noe særlig til stedet. Det eneste jeg tenker på er å bli fort gravid igjen. Har ikke hatt noen blødning før i går, er det noen som vet hvorfor det tok så lang tid?. Først nå kommer noe som ligner menssmerter. Hadde håpet at jeg nå var over det værste, men neida!!! Er så redd for at dette med å bli gravid fortest mulig skal styre hele livet mitt fremover. Er det noen som har noen gode råd i tunge stunder? Uff, vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Få ut litt frustrasjon, kanskje.. Når kan jeg sette igang m prøvingen igjen da? Neste graviditet skal jeg på ul hver uke hvis jeg vil sa legen min, litt trøst. Men, når fosteret dør i uke 12 er d jo ikke noe som føles sikkert lenger. Var jo på ul i uke 8 denne gangen og da så jo alt normalt ut. Blir skremt av dette jeg. Kommer til å være små gal de 12 første ukene neste gang også.. Blæ... For en morsdag.. Veldig mye negative tanker dette. Trengte val bare å få det ut. Ble langt også.. he he..

 

Lykke til til alle oss som lengter etter en liten spire

 

God klem fra meg

[Miss_X_1974 +lillegutt]

Hei kjære deg!

Veldig trist at du mistet. Jeg synes det er så mange som opplever det du og også jeg opplevde; at man skal på beroligende ultralyd i uke 12 og så blir alt snudd fra himmel til helvete. Fosteret vårt hadde vært dødt i fire uker og jeg hadde ingen anelse om at noe skulle være galt... var et kjempesjokk. Jeg var så glad for at jeg hadde kommet meg gjennom de første 12 ukene, men slik gikk det altså ikke

Jeg er også som deg redd for hvordan jeg kommer til å takle en ny graviditet, jeg tror også jeg kommer til å være livredd de 12 første ukene, og kommer til å kreve hyppigere ultralyder.

Nå er det gått 9 mnd etter MA og jeg må nok innrømme at den første tiden var spesielt vanskelig. Det var min første graviditet, og før jeg ble gravid hadde jeg aldri brydd meg om EL, EL-tester og temperaturmåling. Etter aborten ble jeg helt opphengt i dette, skulle få det til med en gang, kjøpe alt av tester, kjente jevnlig på livmortappen osv... Jeg var så opphengt i å bli gravid på ny, heldigvis ble jeg det ganske raskt, etter 3-4mnd, men denne gravidtiteten endte i SA veldig tidlig, så jeg hadde egentlig ikke rukket å glede meg.

 

Uff, dette le mye om meg selv! Jeg ville bare si at jeg vet hvordan du har det og at for meg var de første ukene verst, etter det har jeg bare tenkt forover.. Min trøst har vært at om jeg har blitt gravid en gang skal jeg klare det igjen.

 

Lykke til og stor klem fra meg

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Nei så trist:0(

 

Lykke til videre. Håper dere lykkes med spire fort..

*god klem*

[2 tette - med flette]

Er veldig tungt!

hadde en ma i uke 13 selv.. det vanlig å ikke begynne å blø med en gang.. jeg begynte ikke å blø før etter 2 dager, men har blødd siden da.. er faktisk over 5 uker nå med blødning, så det er jo veldig festlig!

 

Du må ikke begynne å prøve igjen før etter du har hatt mensen en gang hvertfall.. Blir du gravid før du har fått mensen igjen så er det stoore sjanser for at det går galt igjen!

 

Skjønner akkurat hvordan du føler deg ! Men blir nok veldig opphengt i å bli gravid igjen.. det ble hvertfall jeg etter jeg mistet første gangen, men tror det er viktig å ikke fokusere for mye på det ! Tror det også er letter å bli gravid igjen om man ikke tenker så mye på det..

 

Er ikke så mye man kan si som kan gjøre det noe bedre.. Men ønsker deg hvertfll lykke til

[helen79]

Kan ikke forestille meg.

*trøsteklem*

[kløver]

Jeg skjønner veldig godt hvor tungt alt er nå. Særlig når det er den første graviditeten er det liksom så tungt å sitte igjen helt uten barn... Jeg opplevde en MA som ble oppdaget i uke 10. Det jeg egentlig ville fortelle deg var at av de (noen jordmødre, sykesøstre, leger og forskere) jeg har snakket med så er det ingen holdepunkter for at det er lettere å miste hvis du ikke venter til du har hatt mensen. Jeg fikk beskjed om å bare prøve med en gang jeg ikke blødde mer. Kroppen ordner opp i dette selv. Jeg gjorde det og fem uker etter utskrapningen ble jeg gravid (uten å ha fått igjen mensen). Svangerskapet forløp helt normalt og jeg klarte faktisk å ikke være redd for at det skulle gå galt heller. Følte meg liksom så sikker på at dette gikk bra (vet ikke hvorfor). Fødte en nydelig datter etterhvert. Dette er 4 år siden, og jeg har rukket å få enda en liten tulle siden den gang. Hun ble også unnfanget før jeg fikk igjen mensen etter den første fødelen. Så etter det jeg vet, så er det ingen grunn til å med vilje vente til etter en mens før man prøver igjen. I ettertid har jeg faktisk vært takknemlig for at jeg fikk oppleve en abort først, for jeg har det med meg som en erfaring jeg kan dele med de jeg kjenner som opplever det samme. Og siden jeg vet at sorgen går over etter relativt kort tid, så føler jeg meg rustet til å tåle å oppleve det en gang til, hvis jeg skulle være uheldig å gjøre det. Lykke til med å komme deg gjennom den vanskelige tiden. Håper du blir gravid igjen snart!

[nurket i magen*]

huff og huff, så trist, kan ikke forestille meg smerten, men vil sende deg en god-klem.. og ønsker dere lykke til

[<3 qleopatrice <3]

Uff da

Veldig trist og håper dere snart får spire

 

*trøsteklem*