Hvordan klare å holde kjeft??!!

[Jumpy]

ååå. sukk og stønn. Her sitter jeg da, har så lyst på å være gravid at jeg nesten kryper ut av meg selv hehe... iblant vet jeg liksom ikke hvilket ben jeg skal stå på. Har så lyst til å bare skrike det høyt til samboeren: jeg VIL ha barn, vær så snill kan vi ikke prøve nåååå ... hva FAEN er det du venter på, kan du ikke bare forstå hvordan JEG har det!!!!!! hehehe... håper ingen tror jeg er gal....

 

Har lovet meg selv at jeg skal forsøke å ikke snakke om det på noen uker nå. Vi skal flytte snart og har masse annet å tenke på egentlig, men jeg tenker nå like mye på barn uansett jeg da! Men, altså: tror det kan være lurt å ikke mase for mye om dette. Han har ikke akkurat vært så veldig imøtekommende de siste gangene jeg har forsøkt å bringe temaet opp. Jeg er ikke så veldig god på å ta det opp heller da, blir bare sånn dårlig hinting som har hater!

 

 

Men kjære jenter her inne: hvordan skal man klare å ikke tenke på baby? Hvordan skal jeg klare å fokusere på noe annet enn stund. Iblant, slik som akkurat nå, er jeg jo helt på tuppa. Vil bare høre han si "greit, slutt på pilla". Men, vet dere hva han gjør istedenfor: han driver å setter folsyreglasset mitt inn i skapet!! hehe, jeg tar pillene mine og lar det stå fremme i hylla mi (litt for at han skal se det og huske på at vi snart skal ha barn....) og han flytter det alltid inn i skapet igjen.. hi hi, det er igrunn litt komisk da...

 

ja ja... dette var en patetisk hjertesukk fra jumpy idag!

 

klem til alle dere jentene her inn på forumet!

[Mini nr 2 i mars]

Jeg vet jammen ikke hvilke råd en skal ty til når mannen tydelig viser at de absolutt IKKE vil snakke om barn...og jo mer en maser, jo mer oppgitte blir de, og enda mer skuffa blir vi...Og hver minste positive ting de tilfeldigvis skulle finne på å si, suger vi til oss i håp om at det snart er vår tur.

Nå skal ikke jeg klage da, for mannen min har endelig sagt ja til et tidspunkt vi kan begynne å prøve, men forstår veldig godt hvordan du har det!! Jeg var heeeelt babysyk(eller gravid-syk), men han ble bare oppgitt da jeg maste om det..og jo mindre lyst han hadde, jo mer lyst hadde jeg..

Hjalp veldig da vi ble enige om et tidspunkt...nå er jeg ikke sååå opptatt av det lenger siden jeg vet det snart skal skje.

 

Det er vanskelig å la være å mase om det! Bare du har klart en hel dag uten å nevne det, er du jo helt stolt av deg selv og føler du fortjener å ta det opp. Jeg syntes iallefall det, og 2 dager føltes som 2 uker.

 

Hjelper å være opptatt med andre ting, eller prate med andre enn mannen. Godt å prate med noen som forstår deg! Kanskje hjelper det også å prøve å få en god samtale med mannen?

Nei, er ikke lett...Håper du finner ut av det:)

Masse lykke til!!!

[Jumpy]

Takk for svar. Joda, jeg skjønner at det er godt å ha bestemt et tidspunkt, det er jo det jeg også vil. Men han vil jo ikke diskutere det, han bare skyver det foran seg liksom.

 

Men, for all del, klart det hjelper å snakke med andre osv. Og det er selvsagt ikke like ille hver dag. Jeg har jo et liv (he he..) og andre ting å tenke på. Men noen ganger så er det bare baby baby baby, og det blir ekstra ille fordi jeg ikke kan diskutere det med han. Det er jo når jeg er hjemme og helst begge er hjemme (slik som i helgene) at det blir ekstra ille inni mellom.

 

Du beskriver det så godt, så jeg skjønner at du har forståelse for det jeg skriver. Det føles ihvertfall veldig kjekt! Søker jo til dette forumet når jeg er skikkelig babysjuk, og blir ikke akkurat mindre babysjuk av å være inne her!!

 

Jeg gleder meg så enormt til jeg kan skrike ut her inne at nå er jeg prøver, og kanskje til og med nå er jeg gravid. Regner med at vi "manne-slitere" kommer til å holde kontakten her uavhengig av hvor i "prosessen" vi etterhvert befinner oss

 

 

[♥Tullerusk♥]

Hehe...Matte le litt av det folsyteglasset..hihi

 

Nei, vet ærligtalt ikke hva man skal gjøre for å ikke tenke på baby/graviditet. Har selv prøvd å ikke tenke på det, men det er ikke lett.

 

Men har funnet litt ut at det hjelper litt og fortelle "drømmer"...hihi

 

Hadde en sånn heldagsprøve i nynorsk i dag og kom sånn helt plutselig på at en dag skal jeg bli mamma igjen. Fikk noe sinnsyke sommerfugler i magen. det kilte skikkelig...Hadde veldig lyst å fortelle sambo dette, så jeg sa:

 

Jeg: Du, jeg haddet en drøm i natt jeg.Der jeg drømte at vi skulle bli mamma og pappa igjen...

Han: hmm

Jeg: ja, og vet...Jeg fikk sånne kjempe store sommerfugler i magen

Han: *bare smiler og rister på hodet*

Jeg: hehe...du skjønne at jeg kanskje nå gleder meg veldig til den dagen det skjer... Men jkeg vil ikke planlegge å bli gravid. jeg vil bare at det som skjer skjer og at det ikke er så falirg at det skjer...

Han: *bare smiler*

*******************************************************************************************************

 

Så jeg fikk på en måte frem budskapet og samtidig null krangel...hihi

 

Du er vel lik meg når det gjelder samtaler og viker helst unna til det en dag sprekker?? Men jeg anbefaler deg og sette deg ned sammen med sambo din og få ut det du sitter inne med...Klart det kommer til å bli masse tårer og sånt, men du mååå få det ut, ikke sunt å sitte med dette inne...

 

Ta gjerne noen glass med drinker eller ØL eller hva du enn nå drikker... Så kanskje du tør mer...Ikke snakk om å drike deg dritings da...hehe... bare sånn at du på en måte roer nervene litt....

 

Hehe... men håper dere får pratet ut... Lytte til hverandre...Veldig viktig...

 

Skal selv snart ta det opp med sambo igjen...Tror han er veldig klar men tør ikke... Vil vite den EGENTLIGE grunne til han drøyer...

 

Men uansett: lykke til snuppa...

 

*trøsteklemme*

 

 

[Jumpy]

Takk babycakes

 

joda, det er lurt å snakke. Vi har da snakket også, men ikke nok kjenner jeg. Dessuten blir det som regel ikke ordentlig om du skjønner. Føler at det er litt sånn at uansett hvordan jeg tar det opp nå så blir det samme reaksjonen. Kan liksom ikke "sjokkkere" han lenger. Han vet hvordan jeg føler, selv om jeg tviler på at han egentlig helt skjønner det...

 

Nei, får vel bare ta tida til hjelp. Jeg har jo en god følelse for at det kommer snart. Kanskje har han en hemmelig plan om det faktsik er ok til sommeren, men det vil absolutt ikke overraske meg om han ikke vil si det. Han liker å holde ting litt hemmelig denne fyren min. Vi kan snakke om det i juni har han sagt, men jeg VET jo ikke om han da mener snakke som i å prøve eller bare at vi da kan planlegge en gang i frmetiden. Velger å tro det første...

 

Ja, ja.. nå er det lørdagskveld og jeg skal vel snart gjøre noe annet enn å jobbe (eh he.... blir litt bimming her jeg sitter også da.. men er egentlig på jobb )

 

ha en fin lørdag schnuppa

[Jumpy]

skal teste ut den der "jeg drømte i natt..."-strategien din. Har en følelse at det blir litt for åpenbart hva jeg prøver å gjøre, men det er verdt et forsøk.

[♥Tullerusk♥]

Ja, har denne følelsen at jeg ikke har fått frem det jeg ønsker etter hver samtale, for han er så motvillig til å høre etter....

 

Men den drømmen greia er liksom si det med et lite snev av glede, tror det er kanskje den delen der jeg sa at jeg virkelig GLEDER MEG TIL DEN DAGEN det skjer. (skulle ha vært en sånn understreker eller kursiv, for å vise det viktige punktet eller noe...hihi...Ikke men for å rope det ut...hihi) Skjønner og så var den vanskelig delen å la være å prate om det etterpå...for du blir så gira....hehehee...

 

Håper du kommer frem til han...Har en følelse vi kommer til å bli mange prøvere til sommer...hehehe....

 

God lørdagsklem til deg...=o)

 

 

[Mini nr 2 i mars]

He he...trodde jo selvsagt at du har et liv =)

 

Føles ekstra sårt å ikke kunne snakke med mannen om det å ville ha barn fordi det er jo han som skal være faren. Vi vil jo at de skal glede seg like mye som oss! Vil jo dele gleden og entusiasmen rundt emnet!

Men, men...kan dessverre ikke tvinge dem til noe som helst!

 

Jeg gleder meg også til å skrike ut her at jeg er prøver,at jeg er gravid! Men er nok en god stund til ennå...Imens koser jeg meg her inne med dere!

 

PS: mannen min gruer seg voldsomt tli den dagen jeg faktisk blir gravid, så jeg tipset han om å snakke med kompiser som har vær gjennom det. Kanskje det hjelper på entusiasmen???!!! Er lov å håpe!

[Jumpy]

Det er lov å håpe, helt klart!

Tror ganske sikkert det blir en stund til for min del også. Har jo gått rundt og trodd at det kanskje kunne bli til sommeren, men er ikke så sikker.

 

Vi hadde faktisk en ganske bra samtale om dette idag tidlig etter frokosten. Han går etter eget utsagn rundt og venter på at lyste på barn skal komme, han mener at den også vil komme for han med tiden, men som han sier så er den ikke der nå. Jeg må nesten bare innfinne meg med det, og kanskje håpe at det skjer noe i løpet av neste år. Det er på sett og vis det han indikerer, selv om han er veldig nøye med å påpeke at han ikke vil sette noen dato, for han vet jo ikke enda.

 

Det er litt problematisk iom at det nettopp er en PLAN jeg ønsker meg, men jeg må bare innse at det ikke er mulig.

 

Vel, det min kjære sier i tillegg er at nå må jeg begynne å bruke energien min på å nyte det livet vi har, det livet jeg har, og ikke bruke så mye energi på å gå å tenke på noe som kommer frem i tid. Han sammenlikner det med å begynne i januar å glede seg til jul, og på en måte glemme å glede seg over det som skjer i mellomtida. Ganske fint sagt egentlig da, for vi vet jo at jula den kommer!!!

 

Ja, ja.. jeg kommer nok ikke til å forlate dette forumet selv om jeg skal prøve å legge babytanken litt bort, men kanskje jeg må forsøke å fokusere litt mindre på det. ja ja, følelsene og tankene rundt dette endrer seg jo litt fra dag til dag. Godt å ha folk som deg her inne.

 

Som jeg skrev til Frøkna her en dag tidligere: vi må bruke tida frem til graviditeten skikkelig, nyte hver dag og gripe alle de store og små mulighetene vi får som vi kanskje må droppe den dagen vi har BarniMagen )

Vi snakkes nok før du aner det !!

Klem *

 

[Mini nr 2 i mars]

Så bra at du fikk en god samtale med samboeren(?eller mannen?typen?) din da! Er så godt å få en skikkelig prat som ikke ender opp i surmuling.

 

Han har jo rett da, en bør kunne nyte tida før ungene kommer. Men er jo ikke alltid så lett...Jaja, vi får prøve så godt vi kan å tenke på andre ting! Kanskje bruke tida på å være en god partner, eller forberede oss til å bli foreldre? Er jo ganske mye å tenke på i forhold til hvordan vi vil oppdra barna våre for eksempel..

 

 

Satser på at vi prates her inne! =)

Du får ha det så godt du bare kan, og kos deg masse med mannen din:)

 

Klem