Gå til innhold

uff jeg overhørte en fødsel


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Stakkars deg miang. Hvor langt er du på vei? Det er ikke kjekt når angsten ta deg. Snakk med noen på sykehuset eller lignende! huff huff. Kjenner følelesen. Noe spesielt du er redd for?

 

Hilsen Hetti som nettopp oppdaget at hun er gravid!!!

Hei Hetti.

 

Jeg er fem mnd på vei ca. Snakker både med psykolog, lege og jordmor, skal til samtaler med emblateamet på ahus.

Jeg er redd for at det skal gjøre vondt, redd for at noe går galt, redd for alt. det første jeg tenkte på da jeg så krysset var at dette klarte jeg ikke, jeg turte ikke.

så leste jeg masse om hvor dumt ks var men jeg angrer på at jeg ikke har søkt fordi jeg VIL ikke. jeg er 20 år og jeg ønsker faktisk ikke den smerten hvis jeg kan få gjort det på en annen måte. en annen ting er at jeg har endel traumer fra fortiden som gjør dette til en veldig vanskelig sak for meg.

vil ikke at folk skal se meg der jeg ligger helt blottet osv.

jeg hater å tenke på det.

Huff huff! Dette var ille! Det er ikke for seint å få ks. Og du kan få narkose før du får sprøyter!

Ungen må ut på en eller annen måte og du må finne ut hva som er best for deg. har du snakket med noen? jm eller noen du stoler på?

 

Synes dette er så trist jeg. Vil fryktelig gjerne hjelpe deg. Du er redd for de tingene jeg også er redd for. blottlegging, smerter osv! dette må snakkes om. Jeg synes det hjelper å sitte på disse sidene å skrive ned det jeg tenker. føler meg bedre og bedre. Teste positivt i går og jeg trordde virkelig jeg skulle bli hysterisk og bli voldlig, hehe. Men det har hjulpet å skrive ned tankene mine.

Husk at det gjelder meg. Ikke sikkert det gjelder deg, men kanskje prøve.? Skriv ned alt og ta med til jm neste gang!

Jeg tenker på deg og vil gjerne høre åssen det går!

 

Klem fra Hetti!!

Annonse

Det hjelper liksom å snakke, i fem minutter maks!!

Også ser jeg så mange som sier sånn "alle som ikke tør å føde normalt er feige"lignende ting, og folk som fnyser av de.t. det er ikke noe gøy :( jeg vil jo så gjerne men nå angrer jeg faen meg mest på hele greia.. og jeg er redd for narkose fordi jeg er redd for å dø.. og en gang våkna jeg under narkose og da så jeg den jævla svære sprøyta

1 bud: ikke hør på hva folk sier!!!!

Du er IKKE feig!! Du har ingenting å skamme deg over!!!!

Hør aldri på alle historiene som folk kommer med eller formaninger!

Det hjelper ikke! man må bare akseptere og respektere at man er redd! Blir du mottatt med dette på sykehus og hos psykolog?? Hvis du gjør det får du tuppe de i ræva!!

Fikk et tips om at på ullevål sykehus har de godt utdanna folk på fødselsangst! Hvis du ikke du er der allerede så be om å få reist dit for å snakke med proffe folk!!

 

Du kan ikke gå rundt slik som dette! Noe må gjøres. Dette skal liksom være en lykkelig tid.

Jeg respekterer deg og forstår deg iallefall. Ikke at det hjelper så mye kanskje men..

 

Du dør IKKE!!

 

Klem fra Hetti!!

Hei Hetti.

 

Så snill du er!

 

Nei alle har motatt meg kjempefint og alle forstår veldig godt. Men det hjelper liksom ikke. Psykologen min har ikke helt peil på sånn med fødsler men det hjelper mer å snakke med henne enn med jm, fordi hun faktisk hører etter. På ullevål er de også kjempeflinke. Det er liksom det da, alle er så snille og flinke.

Jeg vet at mannen min gjerne vil at jeg skal føde vanlig fordi det tror jeg vil være veldig stort for han, han har jo ventet i så mange år på dette. Men han sier jo også at ks er greit. Men jeg vet ikke. Jeg er så sinnssykt redd.

Jeg er ung, og tenk om jeg skulle revne totalt. Jeg liker ikke tanken på å ligge og sprike foran alle. Tenk om mannen min ikke tåler det allikevel. Tenk om det gjør så vondt at jeg ikke klrer noenting, tenk om jeg får angstanfall, som jeg gjør nå når jeg tenker på fødselen, tenk om barnet skal dø eller det er noe galt med det. Etc. Jeg er redd for alle mulige ting, tør ikke sprøyter og vil ikke ha vondt.

Også var det en lege, som tok ultralyd av nyrene mine som sa at jeg var for lav til å få barn og kjeftet på meg.. jeg er 1.65. det satte en støkk i meg.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og prøver jeg å beskrive hva jeg er redd for blir det så mye.

 

Uff.. angrer på hele greia.

 

Hei jenta mi!!

 

Flott at du har flinke folk å snakke med. Synd du ikke klarer å få noe utbytte av det! Ikke så mye iallefall.

Jeg synes ikke du skal føde normalt for mannen din sin skyld!!! Det er din kropp og du bestemmer. Det viktigste er ungen , ikke hvordan den kom til verden.

 

Hvordan tenkte du før du ble gravid? Var du like redd da??

 

Han legen med ultralyden...er han klin sprø?? Jeg er fire cm høyere enn deg og får høre at jeg har fødekropp (ikke at det hjelper på ansten).

Har du problemer med nyrene eller noe? Han kan da ikke kjefte på deg! blir sint her jeg sitter. værste jeg har hørt!!!

 

Prøv å beskriv alt du er redd for, selv om det blir mye! Liten trøst kanskje men jeg skal høre på deg jeg!!

 

Stoor klem fra Hetti!!

Hei!

 

Nei jeg var ikke alltid redd, men jeg var i et ganske voldelig forhold før, samt har opplevd mye stygt.. Så fant jeg mannen i mitt liv, en ultrasnill gutt som jeg føler meg trygg med og da kom alle problemene, da fikk jeg angst for alt, mest for å dø. Da vi skulle ha dette barnet så ble vi kjempeglad. Han ble jo overlykkelig. Men jeg tenker så mye på fødselen. Jeg er ikke bare redd for å føde, men redd for å abortere. Det har jeg gjort en gang før, da jeg var sammen med min ekskjæreste, og det var grunnet at han virkelig banket meg opp. Ville jo ikke ha det barnet, men ble tvunget, men da det ble borte, så var det fint. Høres kanskje stygt ut, men sånn er det. Jeg er glad det ikke lever. Men den jeg opplevde da var utrolig vondt.

En fødsel må jo være enda verre.

Jeg er så redd for å dø av smerter, for at jeg skal sprekke overalt nedentil, at noen skal le av meg mens jeg har lite klær på meg, at noen skal tenke at jeg ser fæl ut, at noen syns jeg maser, at noen syns jeg lager voldsomt mye støy, at jeg får en jm som er uhyggelig, at jeg ikke blir hørt, at barnet dør fordi jeg ikke får ks, at hvis jeg får ks så dør jeg, og alt.. jeg er redd for absolutt alt. jeg ser for meg at jeg blir sint på barnefaren og det vil jeg ikke, for han er verdens beste. redd for at noen ikke skal høre på meg og f.eks tvinge meg til å føde vanlig.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre men jeg gråter meg ofte i søvn pga dette :(

Annonse

En ting er sikkert og det er at fødselen IKKE blir som aborten! Jeg har aldri født men det vet jeg! Forskjell på å abortere å bli banket av kjæresten enn det er å ha en snill kjæreste å føde et barn som du skal elske å ta vare på!

Forstår godt at du ikke ville ha det barnet med en voldlig kjæreste!! Det hadde ikke det barnet hatt noe godt av heller og det er som regel en grunn til at man mister. ikke frskt osv.

Jeg har en venninne som kjenner ei (hehe) som er sykepleier og som er med når de syr kvinner etter fødsel! Ingen dør! Ikke i Norge!

 

Siden du er redd for å bli ledd av og jeg regner med at du har snakket om alle disse tingene med psykolog og jm. Når din fødsel kommer kan du faktisk kreve å få med deg noen du stoler på! Sørg for at de på sykehuset vet om angsten din så er det ingen som gjør narr av deg! Dette ser de hver dag!!!

 

Det er heller ingen som kan tvinge deg til å føde vanlig!! Og det å bli sint på barnefaren blir de fleste og det overlever han uansett hvor snill han er. Er han så snill så forstår han det godt!

 

Men de du snakker med nå, hører ikke de på deg da? Hvis du blir hørt der så blir du hørt når det gjelder ks og fødsel!

 

Stå på! Klem fra Hetti!

uff her var det mye. skal vi se..

 

når det gjelder fortid tror jeg vi begynner med..=)

har selv hatt en ekstrem barndom. vært utsatt for incest, mobbing, voldtekt og brutale kjærster. tatt abort en gang da jeg var 15 og er glad det barnet ikke lever! stakkars unge i tilfelle!

mitt råd her er og snakke med en psykolog anngående din barndom. for meg så virker det ikke som fødselen er hovedgrunnen til din smerte\sorg\ angst! viss du har opplevd ting i din barndom som har gjort deg usikker på deg selv, gjort at du ikke har tro på deg selv så er det lett og få slike følelser og tanker tror jeg. ( men dette er bare mine ideer og tanker)

jeg var redd for å føde, er 52 dager igjen nå og har overhørt ti fødsler når jeg var innlagt på sykehuset, pga kraftig sykdom i 5 mnd. og det hørtes ut som det mest brutale greiene, men så tenkte jeg med meg selv. det barnet som du bærer frem. det lille, vakre og uskyldige nurket må jo komme ut. tenk og holde dette vakre vesenet i armene dine.

 

jeg har totalt angst for og vise frem kroppen min. jeg har aldri dusjet samme andre før, og alltid fått egen dusj på skole og på trening. hjemme låser jeg nesten døra på badet for at ikke samboeren min skal se meg. sex skjer i mørket, innenfor lukket dør. ingen for se på kroppen min i lyset. jeg føler sterkt at noen skal se " rett hjem". det og ta gynekologisk undersjøkelse er strengt forbudt for menn, og jeg hater at andre enn megselv skal se der egentlig! sprøtt, men sånn er det. når man er naken er man så sårbar! en venn av meg fortalte at du får kateter for og tømme tarmen og barnet blir lagt rett på brystet ditt for og die. men jeg tenker...IKKE FAEN! jeg skal ikke ha noe dytta opp i rompa, jeg skal ikke blotte mine pupper for dem! amme skal jeg gjøre i et rom alene. ikke har jeg lyst og amme heller, for det er helt feil for meg. vet det er mange hardbarka amme fans derute som hater sånne som meg, men viss det ikke passer meg så kan jeg heller ikke trosse den tankegangen! men så tenker jeg. er det barnet eller meg som går først nå tru? han er jo helt uskyldig, min feil egentlig at han kom til verden. så jeg må jo bare gjøre det jeg må. har snakket masse om dette med samb. og han får ikke lov til og se når ting skjer. han skal se meg rett i øya hele tia. har tenkt masse på keisersnitt, men dette kan jo forårsake start vansker for barnet og det tør jeg ikke. men må jeg ta ks så må jeg.

 

har hørt om jenter som dør under fødsel og ks, men dette er så sjeldent at de det skjer med er det en mening med. det er deres tur og

skjebnen som avgjør.( men det er hva jeg tror) høres mer ut som du har døds angst. men hva er vi egentlig redde for? vi vet jo ikke hva det innebærer. er det det at vi er redd for det vi ikke vet? at det er uvitenheten som gjør oss redd. hvorfor skal man være redd for og dø? det betyr jo ingenting egentlig. det er jo mye farligere og leve! viss man setter det på spissen. " grip dagen og gjør den levende", " carpe diem", mitt personlige motto, som jeg faktisk har tatovert på underarmen er " det som ikke dreper deg, gjør deg sterker!" dype ord, men de er faktisk utfyllende på mange områder syns jeg. for du vokser på smerte og problemer, man lærer av sine feil og man klarer og styre unna ting man ikke vil oppleve en gang til.

 

når det gjelder den legen din! jeg er 1.58 høy\lav ( kall det hva man vil =)..) hva hadde han gjort med meg da.? banka meg opp? han skulle mista lege lisensen sin. send inn en klage på han!

 

vet jeg har skrevet masse ræl her, men var litt digg og få det ut også, men mitt råd i allefall da. stol på kroppen din, stol på deg selv. sett opp lapper forran speilet hvor det står positive ting om deg selv. heng opp en baby body eller noe sånt som minner deg om alt det vakre som venter deg=) ikke tenk på smerten, men jobb med den. tenk at din kropp vet hva den gjør. pust rolig og finn ditt indre punkt hvor alt er trygt og godt. når smerten begynner, så lukk øynene og tenk på en deilig baby latter.

 

håper du finner roen i deg! håper alt går bra. ingen kommer til å dø, skade deg eller le av deg, mn heller misunne deg og din kraft for og få frem et liv. du er tøff som er gravid og skaper et nytt menneske.

 

lykke til masse!!

 

masse varme klemmer og tanker....

  • 5 år senere...

Hei Hetti.Jeg er fem mnd på vei ca. Snakker både med psykolog, lege og jordmor, skal til samtaler med emblateamet på ahus. Jeg er redd for at det skal gjøre vondt, redd for at noe går galt, redd for alt. det første jeg tenkte på da jeg så krysset var at dette klarte jeg ikke, jeg turte ikke. så leste jeg masse om hvor dumt ks var men jeg angrer på at jeg ikke har søkt fordi jeg VIL ikke. jeg er 20 år og jeg ønsker faktisk ikke den smerten hvis jeg kan få gjort det på en annen måte. en annen ting er at jeg har endel traumer fra fortiden som gjør dette til en veldig vanskelig sak for meg.vil ikke at folk skal se meg der jeg ligger helt blottet osv.jeg hater å tenke på det.operasjon

 

Desverre er det ikke bare til å møte opp å si.jeg vil ha ks. fordi jeg vil ikke føde vaginalt.

traumer fra fortiden er det heller ikke alle som tar hensyn til. fikk desverre en venninde av meg oppleve.

men skulle du få KS, så vil de ikke legge deg i narkose, men du vil være våken. enten spinal eller epidural bedøvelse.

har selv hatt to haste ks og var våken på begge.

alt av nåler, sterilt ustryr, operasjon salen vil du få med deg.

du vil høre hva de sier og vil bli forklart hva som skjer.

det vil bli innlagt et kateter før du skal inn på operasjon.

du vil ha en eller to venefloner i handen din. du vil få et større blodtap ved KS og du vil bruke lengre tid til å komme deg.

du vil være i et smertehelvete i mange dager/uker.

du vilfå god smertelindring på sykehuset, men bare et par dager.

 

sier ikke dette for å være slem, men virker som at for mange blir KS så lett, fordi en slipper smerte.

en vil faktisk gå med smerte i flere uker.

  • 2 uker senere...

Hei Hetti.Jeg er fem mnd på vei ca. Snakker både med psykolog, lege og jordmor, skal til samtaler med emblateamet på ahus. Jeg er redd for at det skal gjøre vondt, redd for at noe går galt, redd for alt. det første jeg tenkte på da jeg så krysset var at dette klarte jeg ikke, jeg turte ikke. så leste jeg masse om hvor dumt ks var men jeg angrer på at jeg ikke har søkt fordi jeg VIL ikke. jeg er 20 år og jeg ønsker faktisk ikke den smerten hvis jeg kan få gjort det på en annen måte. en annen ting er at jeg har endel traumer fra fortiden som gjør dette til en veldig vanskelig sak for meg.vil ikke at folk skal se meg der jeg ligger helt blottet osv.jeg hater å tenke på det.operasjon

 

Desverre er det ikke bare til å møte opp å si.jeg vil ha ks. fordi jeg vil ikke føde vaginalt.

traumer fra fortiden er det heller ikke alle som tar hensyn til. fikk desverre en venninde av meg oppleve.

men skulle du få KS, så vil de ikke legge deg i narkose, men du vil være våken. enten spinal eller epidural bedøvelse.

har selv hatt to haste ks og var våken på begge.

alt av nåler, sterilt ustryr, operasjon salen vil du få med deg.

du vil høre hva de sier og vil bli forklart hva som skjer.

det vil bli innlagt et kateter før du skal inn på operasjon.

du vil ha en eller to venefloner i handen din. du vil få et større blodtap ved KS og du vil bruke lengre tid til å komme deg.

du vil være i et smertehelvete i mange dager/uker.

du vilfå god smertelindring på sykehuset, men bare et par dager.

 

sier ikke dette for å være slem, men virker som at for mange blir KS så lett, fordi en slipper smerte.

en vil faktisk gå med smerte i flere uker.

 

 

 

Hei, du er klar over at dette er en 5år gammel tråd?

Og alt for krass til å skrives her inne? Kan du ikke si noe fint eller støttende, kom deg over på kranglesiden......

Hei Hetti.Jeg er fem mnd på vei ca. Snakker både med psykolog, lege og jordmor, skal til samtaler med emblateamet på ahus. Jeg er redd for at det skal gjøre vondt, redd for at noe går galt, redd for alt. det første jeg tenkte på da jeg så krysset var at dette klarte jeg ikke, jeg turte ikke. så leste jeg masse om hvor dumt ks var men jeg angrer på at jeg ikke har søkt fordi jeg VIL ikke. jeg er 20 år og jeg ønsker faktisk ikke den smerten hvis jeg kan få gjort det på en annen måte. en annen ting er at jeg har endel traumer fra fortiden som gjør dette til en veldig vanskelig sak for meg.vil ikke at folk skal se meg der jeg ligger helt blottet osv.jeg hater å tenke på det.operasjon

 

Desverre er det ikke bare til å møte opp å si.jeg vil ha ks. fordi jeg vil ikke føde vaginalt.

traumer fra fortiden er det heller ikke alle som tar hensyn til. fikk desverre en venninde av meg oppleve.

men skulle du få KS, så vil de ikke legge deg i narkose, men du vil være våken. enten spinal eller epidural bedøvelse.

har selv hatt to haste ks og var våken på begge.

alt av nåler, sterilt ustryr, operasjon salen vil du få med deg.

du vil høre hva de sier og vil bli forklart hva som skjer.

det vil bli innlagt et kateter før du skal inn på operasjon.

du vil ha en eller to venefloner i handen din. du vil få et større blodtap ved KS og du vil bruke lengre tid til å komme deg.

du vil være i et smertehelvete i mange dager/uker.

du vilfå god smertelindring på sykehuset, men bare et par dager.

 

sier ikke dette for å være slem, men virker som at for mange blir KS så lett, fordi en slipper smerte.

en vil faktisk gå med smerte i flere uker.

 

 

 

Hei, du er klar over at dette er en 5år gammel tråd?

Og alt for krass til å skrives her inne? Kan du ikke si noe fint eller støttende, kom deg over på kranglesiden......

 

er du klar over at samme hvor gammel en tråd er.. så er det fortsatt noen som syter seg til KS? pga de ikke vil ha smerter under fødsel, dersom de kan unngå det.

de tar alltfor lett på ks.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...