Sliten,og bare uke 27

[Anonym bruker]

De siste ukene har vært tøffe, først med ukes sykdom med 2-åringen, så meg selv i to runder....har sovet dårlig på natta i tillegg til hodepine og andre forkjølelsesplager.

 

Har vært sykemeldt et par dager nå, og kan ikke si annet enn at jeg GRUER meg til neste uke og å begynne på jobb igjen. Skjønner ikke m hvordan jeg skal holde ut i de neste par månedene. Har flere "superwomen" på jobb som ikke har vært sykemeldt en dag i svagerskapet og topp form...

 

Uff, ble litt syting dette her. Flere som ikke føler seg som medlem av "superwoman"-klubben?.....

 

 

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Jeg spurte en av de tre gravide på jobben i sta om hn var jernkvinne...

 

Jeg jobber 100% på småbarnsavdeling i barnehage og trives veldig, men jeg begynner å bli sliiiten jeg og...jeg er bare i uke 20...

Skal prøve å holde ut fullt en stund til, men vil nok prøve å få redusert stillingen etterhvert. Skal jo fungere hjemme også med mann, hus og barn også...

 

Forstår deg godt, jeg! Kan du ikke redusere stillingsprosenten, da??

[stormgutt + soljente]

Det er da ikke noe rart om du er sliten etter sykdom. Du bruker lengre tid på å ta deg inn igjen enn når du ikke er gravid. Ingen kunst å være superwoman når en er frisk hele svangerskapet.

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Har nettopp hatt en lang sykeperiode på toåringen (over en mnd), og både jeg og mannen ble syke på slutten. Da ble det brått slutt på energien min, men den kommer da gradvis tilbake. Jeg tror det er viktig å få seg en liten hvil etter jobb og ellers ta litt hensyn til seg selv.

 

Lykke til! Kan jo være det går bra også...

[Bebbies i magen]

Ikke tenk på dette med superwoman iallfall. For alle tar svangerskap forskjellig. Jeg og ei på jobben der jeg jobber har termin min 2 dagers mellomrom bare. Jeg har vært sykmeldt hele svangerskapet frem til nå, både 100 % og 50% sykmeldig. Hun var sykmeldt de 12 første ukene pga kvalme. Jeg er fortsatt 100 % sykmeldt, hun jobber sin stilling som er 80%. Jeg føler meg litt teit i forhold til henne, men jeg har et helt annet svangerskap enn henne. Jeg fikk hofteproblemer så tidlig som uke 13, da ble jeg 50% sykmeldt. Hadde da jobbet 2 uker vanlig etter å ha blitt friskmeldt pga kvalmen. Så i uke 19 ble jeg 100 % sykmeldt pga magesmerter, måtte en tur inn på sykehuset og litt sånn. Så pga hofta mi og magesmertene mine, kynnere er jeg 100% sykmeldt og jordmor sier jeg bør belage meg på å ikke kunne jobbe mer. Mens hun andre på jobben kommer nok til å jobbe svangerskapet ut. Så jeg skjønner følelsen din, men jeg håper at du klarer å legge den tilside og tenke på hva som er best for deg og den lille. Det er tross alt det som er viktigst.

 

Masse lykke til og god bedring.

[Xenaen]

Ja her også! Er bare i uke 24, så det er egentlig altfor tidlig å bli sytete - synes jeg. Satt å regna på i forhold til det forrige svangerskapet mitt, og da ble jeg 20% sykemeldt fra uke 24-25 ca. Så kanskje det bare er slik jeg er? Og som dere sier, man skal jo fungere hjemme også. Fikk sjokk her en dag jeg så meg sjøl i speilet plutselig, ser jo ut som et lik. Bleik og mager i fjeset, og sliiiten. Er 50% sykemeldt, og har dårlig samvittighet for det! En del av de andre på jobb snakker litt om hvor bra det er å være sta - altså klare å holde ut på jobb lengst mulig, men jeg er i utgangspunktet uenig med dem. Den eneste det går utover at jeg sliter meg gjennom dagene er meg OG ungene mine! Og de fortjener jo ei mamma som tåler litt på ettermiddagene også!

 

Jeg har forsøkt å sette ned tempo på ettermiddagstid, og jeg merker det hjelper. Jeg drar ikke i tide og utide på besøk på kveldene, jeg holder meg mest hjemme og hviler. Men det holder ikke helt, så jeg trur ikke jeg kommer tilbake i full stilling når denne sykemeldinga går ut. Og til alle dere superwomen der ute - så bra for dere, det går bare ikke for alle!!!

 

 

[Bebbies i magen]

Jeg er helt enig med deg. Man skal være menneske også etter jobb. Jeg har også en 5 åring som trenger mammaen sin også på kvelden. Og jeg merker at jeg har veldig mye kortere lunte når jeg er sliten. Og det er jo henne det går ut over for det er jo hun som maser og ikke helt skjønner når nok er nok.

 

Så jeg synes vi skal tenke litt på oss selv også. Fungere man er jo det helt sikkert best, og jeg hadde følt meg mye bedre om jeg hadde jobbet, ikke hatt den dårlige samvittigheten. Men jeg har valgt å tenke på meg selv og den lille som vokser inni meg. Hun trenger at mammaen hennes holder seg frisk og i form for at hun også skal vokse som hun skal.

[Anonym bruker]

tusen takk for alle svar, det varmer med trøstende og inspirerende ord,)

 

Får se på stillingsprosenten min og høre med legen neste gang...

[Anonym bruker]

tihi..jeg kaller også ass.sjef på jobben min for "superwoman"...hun klarer liksom alt og vet selfølgelig alt siden hun har fått to barn før!!jeg har min første på vei nå, og er sykmeldt pga. søvnforstyrrelser!!

Irriterende med sånne "superwomen" altså:-)

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

åh, endelig er det kasnkje noen som skjønner hvordan jeg har det også!

Jeg er i full jobb, men JM har beordret meg i hvile en time hver dag på jobb pga kynnere. Jeg var sykemeldt de 4 første mnd pga en skade jeg pådro meg (ikke pga svangerskapet) og har vært i full jobb 1.5 mnd etter jeg ble friskmeldt. Men jeg er så utrolig sliten......... kroppen sier jo ifra om at det kasnke ble i meste laget å gå fra full sykemelding til full jobb. Sliter med ryggen og har mye kynnere og ser at det er bare et tidsspørsmål før jeg må ha gradert sykemelding. Men JM vil heller at jeg skal prøve med en times hvile på jobb hver dag fremfor å bli sykemeldt. Idden er god, men det lar seg bare ikke gjennomføre. Har en stressende jobb og ser at jeg ikke rekker å gå å legge meg hver dag. PÅ 2 uker har jeg hvilt en time en dag. I tillegg er jeg mye forkjølet og feber og da bruker kroppen mye lengre tid på å komme seg igjen.

 

Det som er litt kjedelig oppi det hele er at en kollega av meg fikk en baby for en mnd siden og hun jobbet fullt til hun var 8mnd på vei og deretter 80% frem til 2 uker før fødsel. Hun skal i tillegg bare ha 3 mnd permisjon og så skal mannen hennes ta resten av permisjonstiden visstnok..... Og det som er da er at ALLE skal gå å sammenligne meg med henne!!!!!!!!!! Blir så irritert på det der altså! Jeg ER bare ikke like god form og JA, jeg skal være hjemme minst 1 år!

 

hormonene løper løpsk her:)