Dåp? hjelp please

[Anonym bruker]

Jeg er ikke religiøs, mannen er katolikk. Han vil absolutt døpe babyen, men jeg synes det blir ulltra falskt å stå der og love at man skal gi barnet en religiøs oppvekst når jeg hverken er religiøs eller katolikk....

 

Noen i lignende situasjoner som kan gi tips?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke religiøs, men jeg står i statskirka. Det har noe med tradisjoner og respekt for de verdier det norske samfunn er bygget på..

 

Vi har jo blitt et flerkulturelt samfunn og det er bare fint synes jeg, men velger å støtte den "norske" religionen.

 

Vi har valgt å døpe ungene fordi det gir de et valg, når de skal velge om de vil konfirmeres borgerlig eller i kirken. Er de ikke døpt, må de døpes før de konfirmeres i kirken og da tror jeg det blir for lett å bare velge bort kirken uten å tenke seg om. Nå får de et reelt valg når dagen kommer, selv om det eneste de kan om kristendommen er det de lærer i barnehagen og på skolen..

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Eg e ikkje akkurat i en lignanes situvasjon som d du e, min situvasjon e at barnefaren ikkje e religiøs, eg vil heller ikkje si at eg e spesielt kristen, men eg trur at jesus var gudssønn, åg d 90% som står bibeln trur eg ikkje på ...hehe så d blir liksom litt komplisert ka eg trur på da:p

Eg går ikkje i kirka me mindre d e dåp, bryllup eller begravelse.

 

Men uannsett så skal datra mi døpes, åg når ho blir 14 kan ho jo sjøl bestemme om ho vil konfirmeres eller ikkje, åg melde seg ut av statskirka vesst ho meine at alt sammen e bare tull.

 

Dessuten så synes eg at dåp e en fin tradisjon å ha, d samle jo alle vennan og familien, åg alle feire den lille babyen:)

 

Så vesst mann din vil at babyen deres skal døpes så e d vel ikkje så ille, vesst d betyr så masse for han.

Kanskje katolikken e nåkka som e viktig for han å dele me babyen.

Mens d sikkert ikkje e like viktig for deg å dele d at du ikkje e religiøs me babyen din.

Dessuten så treng ikkje du å ta del i den religiøse delen av oppveksten, la mannen din ta ansvar for den, siden d er han som vil at babyen skal døpes.

Eg fårstår godt at du føle at d blir falskt vesst du skal lære babyen å bli katolikk vesst du ikkje trur på d selv.

Derfor så blir barnefaren til min datter ikke å ta del i den religiøse delen av oppveksten.

 

D blir kanskje litt enklere for oss siden vi ikkje bor ilag.

Åg uannsett så blir ikkje hjemmet vårt en plass der vi bli å be bønn før maten, åg gå i kirka hver søndag.

Men dm e jo litt koselig de bøkern man får av kirka, der lære man masse om neste kjærlighet, åg d er jo bra kunnskap å få uannsett om man er kristen eller ikkje... Har ikkje sansen for sånne halleluja bøker..

 

Dettan blei litt langt, ville bare sei deg mi meining om saken:)

 

Uannsett om du barnet ikkje døpes så trur eg ikkje d e verdens undergang, men kanskje for mannen din er d mer forferdeli å tenke på å ikkje døpe barnet, meir enn det e før deg å gå me på å la barnet døpes.

 

[ChriVil~stolt mamma~]

Hei. Vi er i samme situasjon. Jeg er medlem av statskirken og det betyr endel for meg, mens mannen min er humanetiker. Han vil ikke at vi skal døpe barna våre men jeg vil. Vi har kommer frem til etter litt forhandlinger at vi skal døpe de.

 

Grunnen til at jeg ønsker at barna våre skal døpes er at en vesentlig andel av norske barn i dag døpes. Barn har jo ingen egen vilje på det stadiet da de blir døpt, men de har når det kommer til konfirmasjonsalder. Vi har avtalt at vi skal lære barna våre hva de ulike religioner står for å la barna våre ta stilling til hva de ønsker å tro / ikke tro når de kommer i konfirmasjonsalder. Det er uansett lettere for en på 14 år å si nei til kristlig konfirmasjon og melde seg ut av statskirken, enn å be om å bli døpt forran alle de andre "fjortis" kompisene for å konfirmere seg kirkelig. Tror det viktigste er at de selv når de vokser opp blir gitt et grunnlag til å kunne ta sitt eget valg og finne sin egen tro. For noen av oss kan jo tro være en en god støttespiller når man vokser opp. Verden er ofte tøff for barn, og det er viktig at man er åpen for at barne tar sitt eget valg uavhengig av hva slags overbevisning vi selv har.

[Love my kidz]

Siden det betyr så mye for mannen din at barnet blir døpt, hvorfor ikke la det skje? Hans vilje betyr like mye som din, og siden du har respektert hans religion ved å gifte deg med ham, bør du også respektere hans ønske om å døpe barnet. Mange døper barna sine for tradisjon, ikke det religiøse. Jeg synes ikke det blir falskt i deres tilfelle siden mannen din ER katolikk. Han kommer sikkert til å gi barnet info om katolismen, dersom du er imot det har du et problem. Du burde tenkt mer nøye over dette før du giftet deg med en religiøs dersom du har så mye i mot det.....

[Anonym bruker]

Jeg synes det er litt på kanten å si at dette burde jeg ha tenkt på før, jeg burde ikke ha giftet meg med en som er religøs om jeg ikke er det selv. Min mann er oppdratt nokså strengt katolsk med søndagsskole etc. Siden jeg traff han for mange år siden har han ikke en eneste gang gått i kirken, så for meg er han ikke så religøs,- det er mer tradisjon. Jeg er derimot temmelig ateist og vil heller la barnet velge selv om det vil melde seg inn i statskirken (som jeg ble døpt inn i) eller om det vil melde seg inn i den katolske kirken. Er det så urimelig da?

[VinterSol+2]

hm... det er forskjell på hva man legger i dåpen da..

 

I den norkse kirke er det hva man legger i handlingen, og ikke handlingen i seg selv som er det viktige.

 

I den katolske kirke har handlingen mye større verdi.

 

Personlig, hvis jeg var deg, ville jeg av hensyn til min mann, latt barnet døpe. I følge katolsk tradisjon vil et udøpt barn ikke komme til Himmelen dersom det ikke er døpt. Dette er alvorlige saker, og vil nok være fryktelig vondt for din mann om det skulle skje noe.. (som om det ikke er vondt nok om det skulle skje noe uansett, lissom..)

 

Dersom dåpsritualet ikke betyr noe for deg, har du lov til å "stille deg litt på utsiden". Da er det din mann, og fadderne, som står for å love å oppdra barnet i en kristen tro. (legg merke til I ikke TIL en kristen tro, barnedåpen er i hovedsak en velsignelseshandling, og ikke en valgshandling, små barn kan som du sier ikke velge selv. Dette er noe foreldre/faddere/familie ønsker for barnet sitt, og de lover å lære opp barnet i en kristen tradisjon.)

 

I forhold til medlemsskap i den katolske kirken etc, er det lettere for barnet ditt senere, dersom h*n ønsker å fortsette å tilhøre DKK senere, å være døpt der. Det er ganske omfattende å konvertere til katolosismen, men forholdsvis enkelt å melde seg ut (skrive under på et papir)

 

Dåpen er jo ikke å påtvinge barnet sitt noe, det er en religiøs handling på lik linje med seremonier i andre religioner/trossamfunn/tradisjoner der en ønsker å gi barna sine det mest verdifulle en har i verden.

I katolisismen/kristendommen, er det Guds Nåde.

I hinduismen maler man barna rundt øynene for å jage vekk onde makter, osv...

 

Men det jeg prøver å si da, DU trenger ikke love noe som helst. Din mann kan være den som lover å ta seg av trosopplæring, mens du selv kan velge om du vil følge til dåpen som vitne feks.

 

Håper dere finner ut av dette sammen, som regel finner man en ordning på det meste!

Har selv familie der feks den ene er kristen den andre budhist. De oppdrar barna så de lærer begge religioner å kjenne, og forstå at mor mener det ene og far mener det andre. Uten at det trenger være konflikt for det:)

 

God klem fra Religionsnerden,

 

[Gjest]

Bare til opplysning, barnet ditt blir automatisk medlem i statskirken, enten du døper det eller ikke...

Du må selv aktivt melde det ut, dersom det ikke skal stå der.

 

Og til hun som sa at hun skulle døpe barnet fordi "en vesentlig andel av norske barn i dag døpes", hva i all verden er det slags grunn??? Spliler vel INGEN som helst rolle hvilket valg naboen tar, når man skal avgjøre om man skal døpe barnet?

Det er i hvertfall d siste jeg tenker på.

 

Mine to første er døpt, av trdosjon og press fra familie. Dumt, men sånn ble d nå... Denne blir ikke døpt, og de andre skal meldes ut av kirken og inn i Human-etisk Forbund sammen med meg.

Jeg kommer til å oppdra dem i den retningen, og ser ikke for meg at de kommer til å velge kristendommen som sin religion når de er oppdratt i helt annen retning...

 

Jeg syns du og mannen din må bli enige om dette, og hvis han ikker er spes religiøs, hvorfor er det da så viktig for han dette med dåpen?