Gå til innhold

Min fødselshistorie - Lang ;););)


Anbefalte innlegg

Min fødselshistorie:

 

Tirsdag 30.01.07 ca 1450 startet riene. De kom jevnlig med alt fra 7 til 12 min mellomrom. De var ikke så veldig vonde, men jeg la meg etter hvert nedpå for å prøve å hvile meg mtp at jeg sannsynligvis snart skulle føde. Klarte ikke å sove, men lå og hvilte en god stund og prøvde og telle riene/pausene.

Kl 1900 ringte jeg føden, bare for å høre hva de ville jeg skulle gjøre og slik at de visste at jeg sannsynligvis kom til å komme inn ila kvelden/natten. Fikk beskjed om å vente til jeg hadde 5 min mellom riene og slappe av hjemme. Hvis det drøyde mer en noen timer før jeg kom, kunne jeg godt ringe igjen.

Ca i 2100 tiden syntes jeg riene hadde tatt seg kraftig opp og de begynte å komme med 5 min mellomrom, ringte føden og de sa jeg skulle legge meg i badekaret og prøve og slappe av i en halvtime. Siden jeg var førstegangs reknet de ikke med at jeg var kommet så veldig langt i fødselen, og at det kunne drøye ut. Derfor anbefalte de meg til å bli hjemme så lenge jeg orket! Jeg tok meg et bad, det hjalp litt under riene, men det var ikke direkte behagelig å ligge i det lille badekaret med den digre magen. Derfor etter en kort halvtime sto jeg opp og stellet meg. Prøvde å drøye ut tiden slik at jeg ikke skulle være for tidlig på sykehuset. Kvart på elleve orket jeg ikke være hjemme lengre, syns at riene begynte å bli vondere og vondere. Vi gjorde oss derfor klar til å dra til sykehuset og satte av gårde. Stoppet innom en bensinstasjon på veien for å kjøpe noe kjeks og lesestoff, samboeren måtte jo ha seg en pølse på veien, mens jeg satt i bilen og forbannet over at det tok så langt tid. ;) hehe.

 

Var inne på føden i halv 12 tiden, det var heldigvis helt rolig denne kvelden og jeg kunne velge fødestue;) Ble undersøkt av jordmor og ble en liten nedtur da jeg kun hadde 1 cm åpning  Satt med ctg på i en 20 minutters tid og jordmor sjekket blodtrykket mitt og tok urinprøve. Fikk valg om jeg ville reise hjem igjen eller bli værende, siden de allikevel hadde det rolig. Jeg sa klart i fra at jeg ikke dro noen plass, og at jeg ville ha epidural når tiden var inne. Ville jo helst ha den med en gang jeg da, men det gikk jo selvfølgelig ikke. Fikk fødestue 2, her var det rammemadrass som vi begge kunne ligge i, men samboeren satt i lenestolen mens jeg lå og ynket meg i senga. Riene ble verre og verre, og jeg spydde noen ganger av smertene, skikkelig ubehagelig. Lå og bannet og steikte over at det var så vont og trodde innimellom at jeg skulle dø!

 

Klokken halv 5 gikk vannet, hadde fremdeles joggebuksa på meg, og den ble jo selvfølgelig gjennomvåt;);). Ringte på jordmor og jeg fikk gå på toalettet før hun skulle sjekke åpningen igjen. Så selv at fostervannet var misfarget og jordmor sa seg enig i dette, men ingen fare sa hun. Hadde nå en åpning på 3-4 cm, jippi tenkte jeg, nå skal jeg få epidural. Og jo da det skulle jeg få, hun skulle bare sette inne en PVK (veneflon) på meg først og i tillegg sette inn en pulsmåler i hode på babyen. Det siste måtte 2 forsøk til før hun ga opp, og frem med ctg en og bånd på magen for å overvåke babyen. Alt så fint ut! Anestesilegen kom halv 6, da kom riene som hagl og jeg trodde seriøst for ente time at jeg skulle dø…..jeg hadde kun et lite punkt i magen som gjorde syyykt vont og etter hvert litt vont i ryggen, men det føltes som om jeg skulle deles i to!

 

Jeg fikk endelig epiduralen i kvart på 6 tiden, og da hadde jeg 6 cm åpning. Det ble koblet på drypp for at ikke riene skulle avta pga epiduralen. Da epiduralen begynte å virke var jeg i himmelen, endelig gjorde det ikke vont lengre. Jeg fikk en merkelig trykketrang hver gang jeg fikk en ri, og kroppen trykket av seg selv uten at jeg vill det, helt merkelig følelse. Jeg fikk lov av jordmor og la kroppen trykke av seg selv, men jeg skulle ikke trykke ekstra. Lettere sagt enn gjort, men jeg prøvde så godt jeg kunne. Klokken kvart på 7 fikk jeg klarsignal om å starte trykkingen og det var noe jeg gjorde med glede. Jeg trykket og trykket mens jeg lå i venstre sideleie, men vi fant ut at vi trengte litt tyngdekraft for å få ham ut. Så jeg måtte sette meg opp, og tok spenntak i fotbøylene. Samboeren min holdt meg i hånden til å begynne med, men det ble bare vanskelig så jeg måtte ta tak i mine egne ben og han trakk seg stille tilbake stakkars. Han følte seg sikkert nytteløs, selv om han for meg ikke var det. Litt over 7 kom det inn en ny jordmor, hun jeg hadde hatt hele natten skulle gå av vakt halv 8. Hun avtalte med meg at vi skulle ha babyen ut til kvart på 8, noe jeg sa meg enig i. Hun skulle da være litt overtid og se på fødselen mens hun nye jordmora tok i mot. Jeg presset og presset, og husker at jeg spurte om babyen hadde hår når de kunne se hode, jada sa jordmor, han har hår fikk jeg til svar etter hvert! Jeg syns ikke at pressingen var vondt, men når jeg hode begynte å komme ut, kjennte jeg at det sve litt. Jeg presset og presset. Jeg så jo for meg at jeg skulle revne masse og fikk beskjed om dette skulle gå bra, når hode kom skulle jeg presse litt mer forsiktig og hun skulle guide meg. Noe hun også gjorde.

 

Klokken nærmet seg kvart på 8 og jeg fikk beskjed om at nå måtte jeg trykke på slik at vi slapp å få inn noen lege til å hjelpe, og gu om jeg ville det…så Kl 0746 kom Magnus ut, (et minutt etter avtalen ;);) ) Han var blodig og litt tilbæsja pga misfarga fostervann, men gu så sjønn han var ;) Pappaen ble spurt om han ville klippe navnlestrengen, men han sto med tårer i øynene og bare ristet på hode ;) Gu så sjønn han var…De sugte nese, svelg og magesekk på Magnus og jeg fikk ham opp på magen mens de tørket av ham det verste! Hadde gullet på magen og puppen mens jeg ble sydd, hadde revnet litt oppover og fikk to sting innover, ingenting bakover…..og det var der jeg hadde smurt meg med weleda kremen……Kanskje det hjalp?! Det var i alle fall ikke noe gale i forhold til hvor stor gutten var sa jordmor. Magnus veide 4770 g og var 54 cm lang og 39 cm rundt hode. En real plugg. Kan si jeg ble sjokket da han ble veid! Vi hadde alle en liten gjettekonkurranse, det var en av barnepleierne som kom nærmest tror jeg ;) Fikk ligge noen timer inne på fødestuen og slappe av, samboeren gikk hjem etter 2 timer. Da var han skamtrøtt og utslitt stakkars, så han ble kommandert hjem i seng ;);) Selv lå jeg bare og kikket på det lille vidunderet vårt som var kommet til verden. Jeg tror jeg må være verdens lykkeligste og heldigste som har fått oppleve noe så fantastisk det er å få gi liv til enn nytt menneske, en liten baby….vår baby… helt utrolig. Han er helt fantastisk nydelig, Magnus, det lille/store gullet vårt. Elsker deg over alt på jord gutten min;);)

 

Nå er han litt over en uke gammel, og det finnes ikke ord for hvor heldige vi er. Han er helt nydelig, deilig og snill og alt det der. Han er gullet vårt;)

 

Ifølge jordmor var dette en flott og sjapp fødsel til å være førstegangsfødende, jeg syns jo selvfølgelig at det var forferdelig vont i åpningsriene, men skal nok klare det en gang til, når jeg nå ser det fantastiske resultatet, jeg ble ikke helt avskremt;);)

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8163187-min-f%C3%B8dselshistorie-lang/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...