Lite dilemma...

[Gjest]

Jeg har et lite dilemma, som jeg trenger noen gode, men dyrbare råd til.

 

Jeg har funnet ut at det kun er 10 uker og 4 dager igjen til termin.. Og det betyr at det er 7 uker og 4 dager til jeg skal ut i permisjon fra jobben. - Og panikken har tatt tak!

 

Styret i selskapet har bestemt at jeg ikke skal erstattes i den perioden jeg er ute, da de mener jeg kan styre en del av dette hjemmefra, og at min Markedskoordinator kan ta seg av resten. Planene er jo lagt, så de mener at det bare er praktiske ting som gjenstår..

 

Jeg merker allerede nå at dette kan bli for mye for meg, og jeg kjenner at jeg er stresset, og at jeg reagerer negativt ovenfor alle "nye" ting som dukker opp, som folk vil ha svar på før jeg skal ut i permisjon.

 

Jeg er i utgangspunktet sykemeldt 40% pga bekkenløsning, men jeg jobber likevel hver dag fra 08:30 - 19:00 enten hjemme eller på kontoret.

 

Jeg trenger noen gode råd til hvordan jeg kan legge dette frem på en saklig måte, så jeg blir møtt med godvilje og ikke med motstand. Orker ikke gå rundt og ha dårlig samvittighet fordi jeg ønsket meg et barn (sannsynligvis det eneste jeg får) i en alder av 31 år..

- men jeg kan ikke leve med vissheten om at avdlingen "dør" bare fordi jeg blir borte ett år..

 

Noen tips til hvordan roe hormonene før jeg tar en prat med sjefen? gidder ikke sitte der å grine, selv om jeg gjør det når jeg kommer hjem hver dag likevel..

[Gjest]

er du eier eller annen ansvarlig partner i selskapet??

 

For så lenge du har opparbeidet deg permisjonsrettigheter så HAR DE IKKE LOV TIL Å KREVE AT DU JOBBER!!

[Gjest]

ps! Dessuten så er det NAV som betaler penger til deg det året du er hjemme- ikke arbeidsgiver. Om arbiedsgiver legger ut, så er dette penger de får tilbake!!

[Gjest]

det er NAV som skal betale hver en krone til meg i permisjonen min.. Så de skal bruke tiden jeg er borte til å "spare".... - Og det skjønner jeg godt med tanke på den økonomiske situasjonen vi har hatt i det siste.

 

Jeg er ikke partner eller eier i selskapet, jeg er ansatt som leder, og har kun adm.dir over meg. Men det er lite relevant. Dette er en beslutning styret har tatt, om at de mener jeg kan legge opp til et løp som gjør det enkelt for min markedskoordinator å gjøre jobben min når jeg er borte, og at jeg da kan bistå når hun står fast. Dvs. at jeg må gjøre 12 mnds arbeid på denne korte tiden jeg har igjen, for at jeg skal få fri i prinsippet.

 

Det er derfor jeg trenger å ta en prat med sjefen min. For å meddele at det er ikke slik jeg vil ha det.. Jeg vet at jeg har krav på permisjonstiden min, og det vet de også godt. Men de vet også at jeg aldri ville la avdelingen jeg leder forfalle. Det er alfa og omega at markedsaktivitetene kan bestå. Vi er såpass lite selskap.

- og jeg ønsker selvsagt å sørge for at jeg har jobb når jeg kommer tilbake. Derfor ønsker jeg ikke å fremstilles som vanskelig.. men det ER vanskelig nå.

[Gjest]

jeg skjønner det..

Vi er et lite, og sårbart selskap selv.. Men jeg har blitt utrolig pent behandlet selv om de faktisk har slitt med å finne ei som kan ta over stillingen min..

 

Jeg vet ikke om det er riktig formulering, men jeg føler litt takknemlighet til arbeidsgiver, for de har vært utrolig reale på mange områder, så jeg sa at jeg fra ca 1.4 kunne jobbe en dag i uken. OG da skal mannen min ha lønnet permisjon. Jeg har jo sitttet med pc'en og mobilen og vært masse tilgjengelig for de, og hatt opplæring av et par nye- så jeg har jo påtatt meg litt mer enn jeg bør kanskje

 

Høres fryktelig pesete ut å "hente inn" 12 mnd... Ønsker deg lykke til! Hold oss oppdaterte, for det er sikkert flere som lurer....

[Gjest]

Uff, syns synd på deg eg.

For det første: Du bør allerede no trappe ned litt, slik at du ikkje jobbar meir enn dei 60% du skal, ettersom du er sjukmeldt 40%. Har sjølv prøvd å jobbe så masse at eg var heilt utslitt når eg gjekk ut i permisjon sist. Var ikkje morsomt, og var veldig sliten når eg kom til fødselen. Den gjekk difor ikkje så bra, og det tok fleire veker etterpå før eg var meg sjølv igjen. Ikkje til å anbefale...

 

For det andre: Du kjem ikkje til å få lyst til å arbeide så mykje i permisjonen din, i alle fall ikkje når du slit deg ut på førehand. Det er lett å legge planar for alt ein skal få gjort i permisjonstida, men oppdagar fort at det er vanskelig å "nedprioritere" babyen.

 

Foreslår at du tar ein seriøs samtale med sjefen. Legg saka fram del etter del. Først at det er for mykje slik det er no. Deretter at du ikkje kan bruke permisjonstida di til å jobbe. Då bør du i allefall tenke på tidskonto, og få lengre permisjonstid, hvis du jobbar heimeifrå. Kanskje det kan vere aktuellt etter nokre månadar?

 

At dei skal spare pengar på at du har permisjon er deira valg, men dei kan ikkje i praksis forlange at du likevel gjer jobben. Då bør dei tenke på å ansette nokon evt. i redusert stilling i din plass. Fortell sjefen om dine bekymringar, og at du er veldig redd for at avd. ikkje skal fungere når du er borte, dersom det blir gjort på denne måten. Då viser du ansvar, spør du meg, og ikkje vrangvilje.

 

DU ER IKKJE VANSKELIG, men må kunne sette grenser for ditt privatliv. Dersom dette blir einaste barnet ditt, er det viktig at du kan nyte tida med den lille. Tida går altfor fort uansett. Lykke til, det er kun du som kan gjere noko med dette når sjefen tenker som han(ellerho) gjer.

 

(Må legge til at eg heller ikkje blir erstatta pga. av sparetiltak, men at ting her glir sjølv om eg ikkje er der. Er ikkje sjef, men har ein del ansvar knytta til stillinga mi likevel. Har likevel tatt på meg nokre små oppgåver, som eg allerede angrar litt på )

[Gjest]

Forstår jeg deg riktig når det virker som styret har tatt denne beslutningen uten å rådføre seg med deg på forhånd?? Det er vel slik at du har en form for medbestemmelse i slike saker. Som hun andre sa, er det dine rettigheter det er snakke om her og styret kan ikke gå inn og overstyre dette uten at du er tatt med i prosessen. Forstår godt dilemma fordi man tross alt vil ha et godt forhold til arbeidsgiver og man skal jo tilbake i jobb om en stund.

Jeg ville bedt om et møte med adm.dir og lagt det fram akkurat slik det er. At dette er en ordning du foreløpig ikke føler deg komfortabel med, du er sliten, har fysiske plager som ikke blir bedre av den jobbingen du holder på med nå osv. Slik det nå ser ut, bør de prøve å tenke alternative løsninger slik at firma ikke blir skadelidende fordi du til slutt ikke makter.

Som hun andre sier så får de ikke ekstra utlegg, men heller ikke spart noe særlig...(ser det, men...)

Jeg ville lagt det fram slik at en lettere dag for deg nå og ikke noe jobb de første månedene av barseltiden, kanskje gjør deg i stand til å jobbe en-to dager i uken etter f.eks. 6 mnd. Hvis ikke er det fort gjort at du blir utbrent, sliter med bekkenløsning til langt uti barseltiden osv. osv. Prøv å si at du er løsningsorientert, men at den løsningen som styret har kommet til uten deg vil du ikke kunne godta. Se reaksjon - gi adm.dir. litt tid etter det før du tar opp tråden i gjen om en uke...

Det er vansklig å gi råd om hvordan du skal ta det opp når jeg ikke kjenner deg eller adm.dir. Men du må bare ta det opp, blir det ikke bedre ville jeg kanskje vurdert om det er et sted jeg ønsker å arbeide i framtiden, hvis dette er måten de behandler gravide på. Ser at det ikke er lett å bytte jobb bestandig - men det virker som du har hodet på rett plass og erfaring så det er nok andre muligheter der ute - hvis det kommer til det.

 

Lykke til!!

[coscos]

Hei! Jeg er i en ganske lik situasjon som deg. Jobber i en liten bedrift, og kommer ikke til å ha noen vikar mens jeg er borte. Mine oppgaver vil bli fordelt på de andre som jobber her, som allerede har nok å gjøre!

 

Men, jeg har satt opp en oversikt over hva som er helt nødvendig at jeg gjør før jeg går ut i permisjon, hva som kan vente til jeg kommer tilbake (i utgangspunktet så er jo alt hastesaker, men når man må prioritere, så kan enkelte ting faktisk vente), og hva som andre må ta seg av mens jeg er borte. Har gått gjennom dette med sjefen min, og det ser ut som om det blir en grei løsning for alle parter. Skal ha opplæring av de andre i tiden som gjenstår, slik at de kan ta over mer og mer av mine oppgaver allerede nå. Det betyr at jeg ikke vil være involvert i nye prosjekter som dukker opp nå, bedre at noen andre tar seg av dette fra starten. Har også lært at når andre får nye og utfordrende oppgaver, så vokser de gjerne på dette, og selv om de ikke løser oppgavene akkurat slik man selv ville gjort, så blir resultatet ofte helt greit for det :-). Av og til må man bare gi slipp (synes egentlig dette er forferdelig vanskelig, er nok en liten kontrollfreak selv...).

 

Jeg kommer dog til å ta gradert uttak, og vil gradvis trappe opp jobbing etter ca. 6 måneder med 100 % permisjon (først med en dag i uken, deretter 2 og så 3 dager før jeg begynner for fullt igjen). Dette vil komme både firmaet og meg til gode. Firmaet fordi jeg kommer fortere tilbake i jobb, og meg selv fordi jeg får lenger permisjonstid, samtidig som jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde klart å slippe jobben 100 %, så da er det bedre å heller bruke gradert uttak på de dagene man faktisk jobber.

 

Ønsker deg lykke til i din samtale med sjefen!

[**engel**]

Er du ikkje i eit eller anna fagforbund???Det må vel vere ein sak som skulle kunne engasjere dei. Er ein i permisjon, sjuk eller i barsel, så kan ikkje arbeidsgiver oppføre seg slik. Som fagorganisert står ein iallefall sterkare i slike saker. Lykke til. Håper det ordnar seg, for detta er ikkje holdbart i det heile.