Amming og samsoving.

[MammanTilGullene]

Jeg sov aldri sammen med mitt første barn fordi jeg hadde fått beskjed om at det var farlig og uforsvarlig. Det resulterte i elendig nattesøvn, sittende amming og mme fra 3 mnd.

 

Denne gangen ville jeg gjøre det annerledes. Jeg snakket med jordmor om samsoving. Hun sa at så lenge jeg ikke røyket, brukte medisiner og barnet hadde egen dyne og det var plass i senga var det helt greit.

Jeg sov mye sammen med jenta mi, og gjør det ennå. Hun ble fullammet til 6 mnd, og jeg har sovet godt hele veien. Det har hun også.

 

Nå sitter jeg og leser på en artikkel fra legetidsskriftet. Der står der uthevet som hovedbudskap:

Samsoving med spedbarn < 2 måneders alder er forbundet med økt risiko for krybbedød

 

Hva????

Seriøst?

Har jeg virkelig gjort noe farlig på tross av mine ihverdige forsøk på å gjøre alt rett? Hvis dette stemmer, hvorfor var det ingen som fortalte meg det den gangen? Er dette noe alle vet, men som bare har gått meg hus forbi?

 

Nå skal det sies at artikkelen motsier seg selv en del, men konklusjonen deres er jo likevel klar.

 

Hva gjør dere? Og hvilke råd har dere fått?

 

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=1278588

[Expat]

Å, det var vel et år siden omtrent, det var en del uff og ugg om det da. De lærde strides. Det er statistikk på små tall. Som du sikkert vet så hjelper amming mot sids. Samsoving fordrer amming. Så da blir det mye for og imotregning. Mange barn som går bort for tidlig gjør det pga kvelning, de tuller seg inni noe (mors dyne) eller faller bakom sengen uten at forelderen oppdager det. Derfor skal altså baby ha nok plass, sengehestløsning, ingen gliper der de kan skli nedi, egen dyne, ingen pute og sove på rygg. Akkurat slik du gjorde det (flink pike). Ammemadrassene er veldig greie for dere mødrene som leser dette og får hetta nå. Det er veldig forskjellig fra mor til mor hvor var de er for babyen.

De fleste føler fort hvordan det er for dem.

 

Fjummsi kan mye mer enn meg om den faglige bakgrunnen for dette.

[meloni]

hvis du vil lese mer om samsoving så kan du se på ringblomst.no også! Inne på forumet der finner du lenker og en del fakta.

[Anonym bruker]

æsjjj, så vi er ikke trygg ennå? Over 5 mnd :-(

[Nye sprell]

Dette gis det veldig ulike råd om.

 

På barsel på Ahus ble vi "oppfordret" til å amme liggende og slumre med barnet. Jeg vet at lignende råd er gitt på andre sykehus også.

 

Så er det en rekke råd om å avstå helt fra samsoving, f.eks i Spedbarnsboken, brosjyre utdelt på Hs (fra Krybbedødsforeningen?) osv. I følge hs her burde vi ikke amme liggende på dagtid engang, siden vi da kunne duppe av litt..

 

Selv har jeg hatt barnet hos i sengen i blant, for meg kjennes dette veldig "riktig" - men har vært veldig påpasselig men at han ikke blir for varm, ikke får vår "utpust" i fjeset, at han ikke kan havne under meg eller faren osv

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Det er så mange motstridende opplysninger og det ene med det andre. Til syvende og sist ender man opp med å måtte ta et valg. For oss var det enkelt - det var å samsove eller bysse hele natta.

 

Her er en tråd på TOogTO med masse, masse linker: http://toogto.com/forum/showthread.php?t=3324

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

I korthet sier artikkelen at samsoving fra 0-2 mnd er risikabelt pga statistiske funn. Samme artikkel sier litt lenger ned:

 

"At forekomsten av krybbedød blant de aller minste barna under 1 - 2 måneder ikke ser ut til å falle, bør gi grunn til bekymring .....I løpet av 1998 - 2003 registrerte vi at 17 av 23 krybbedødsofre under to måneders alder døde i en samsovingssituasjon (tab 1). Barnets liggestilling er trolig ikke av betydning for risikoen ved samsoving, da kun to av disse 17 ble funnet døde i mageleie. Til sammen 13 av 17 hadde imidlertid sovet sammen med en forelder som røykte, og av de resterende fire hadde tre sovet sammen med en forelder på et uegnet underlag (sofa eller enkeltseng)."

 

For meg sier dette i grunnen det meste... Av de 17 samsovende krybbedødsbarna var det kun EN som tilsynelatende sov i "trygge" omgivleser, mens det i samme periode var seks som døde i egen seng...

[Expat]

Ja! Det var det man kom frem til sist ja. Takker Fjummsi!

[MammanTilGullene]

Ja, det er derfor jeg synes artikkelen var selvmotsigende. Jeg har ofte jenta inntil meg jeg. Spesielt om morgenen når hun har spist og vi har sovnet igjen begge to. Føler egentlig at det er trygt. Hadde henne så nær når hun var mindre også, men visste hele tiden at hun var der. Det skjedde aldri at jeg snudde meg, eller at hun fikk dynen min over seg. Men man er jo alltid redd for å gjøre noe feil.

 

Sant som du sier, til slutt må man bare ta et valg:-)

[april 06;) + mai 09*]

Vi har samsovet i fra dag 1, og gjør det konsekvent enda. Jeg tror veldig på at instinktene våre sier oss hva som er "rett", og mine/farens instinkter sier at tassen skal sove med oss. Så da er det det riktige for vår familie, og derfor samsover vi til det ikke føles riktig lenger.

 

Jeg leste litt om krybbedød mhp samsoving da han ble født, og min konklusjon på det jeg leste var at samsoving øker faren dersom foreldrene røyker o.l, men reduserer faren dersom reglene om egen dyne osv. følges. Mors pust/ hjerteslag antas jo å stimulere til opprettholdelse av barnets pust. Det er jo et svært viktig poeng oppi det hele at det er snakk om svært lave tall. Selvfølgelig er jo hvert tilfelle tragisk, men det er mange farer barna våre må igjennom, og jeg synes personlig at det eksisterer et visst hysteri rundt krybbedød i Norge. God og saklig informasjon vedr. risikofaktorer er selvsagt nødvendig og bra, men jeg synes ikke dette må få alt for mye fokus og plass i hverdagen. Noe har gått for langt når mange mødre er konstant redde for krybbedød i spedbarnsperioden. Osv. Faren for å miste barnet sitt i trafikken, av sykdom eller ulykker er meg bekjent langt større.

 

For å slå et slag for samsoving, er jeg så uendelig glad vi valgte det, på tross av alle skremselsbeskjedene vi fikk, om bortskjemthet, krybbedød osv. Det å legge meg inntil guttene mine (sambo pluss beibis), eller å våkne med tassen i armkroken min er det fineste jeg vet og noe av det beste jeg har opplevd! Og likeså tror jeg at tassen har kost seg mye med å nurke inntil mammaen (eller av og til pappaen) sin. Og for å si det óg dersom noen som måtte være i tvil om de skal samsove eller ikke leser dette; jeg har opplevd å ha bemerkelsesverdig mye instinkter selv i sovende tilstand. Jeg har aldri holdt på å rulle over på han, passer som regel på at han har dyne på seg, og nå som han har begynt å krabbe våkner jeg på sekundet i det han begynner å bevege seg nedover i senga der han kan dette utfor. Jeg tolker det som at de fantastiske kroppene våre er tilpasset samsoving!

[april 06;) + mai 09*]

*snøft* jeg er helt elendig på å korte ned innleggene mine:S

[Expat]

Det er lov med tastaturdiare når man leverer bra saker

[kvirrevirrevitt]

Andre steder i verden hvor det er gjort lignende forskning, så har det blitt sagt at samsoving er best.. -m hensyn til krybbedød. forutsatt at foreldre ikke røyker, har drukket alkohol/medisiner og alt det der..

 

selv så har jeg hatt begge mine i egen seng, da jeg er redd for at de blir så vant til mamma og pappas snorking, at de blir i køya vår til de er ti )))