dårlig samvittighet

[Anonym bruker]

jeg fant ut for en stund siden at jeg har kjønnsvorter, har ikke sagt det til kjæresten min og er gravid nå.. nå er det ekstra vanskelig å si det til han. han har ikke noe utbrudd, men er allikevel rimelig sikkert på at han har det og sikkert ikke kun fra meg.. (vet jo alltids litt om hans fortid)...

 

hva skal jg gjøre? hvordan kan jeg ta dette opp med han?

jeg behandler de få jeg har nå selv om jeg er gravid, klarer ikke la vær siden jeg ska ligge der å sprike snart.. huff... kjip situasjon, setter litt demper på gleden...

 

 

[Anonym bruker]

jeg hadde store problemer med å si det til samboeren min jeg oxo..

jeg skulle til gynekologen for å sjekke det og der sa de det var kjønnsvorter..

jeg er helt sikker på at jeg har blitt smittet av han.. jeg kjenner oxo til hans fortid lixom..

men uansett var det vanskelig å fortelle det.. så jeg fortalte at jeg hadde fått en kjønnsykdom men jeg ville ikke si hvilken. hehe..

det endte med at jeg måtte skrive det på mobilen til han. jeg klarte ikke si ordet engang til han rett ut..grusomt ord da! herregud.,

 

så han begynte med medisin han oxo og nå går det mye bedre. heldigvis =)

 

kanskje du bør ta det opp med han veldig snart? han kommer til å få det han oxo. husk det er et virus du har for alltid og kan alltids komme tilbake..

litt verre å si det når han først har fått tegn han oxo kanskje..?

[Anonym bruker]

tusen takk for svar, jeg får vel bite i det.... huff... skitt greier og skitt navn og sååå teit at det må frem på bordet før eller siden...

 

ja ja... det ordner seg nok.. ha en fin dag

[Anonym bruker]

jeg veit!

navnet er det verste med hele greia.. det må da gå an å finne på noe annet enn akkurat det ordet lixom..

uff.. teit at det er et virus så det kan komme tilbake igjen oxo.,.

[carina123]

Hei. Dette fikk jeg for noen år tilbake. Det du skal vite er at dette kan du ha hatt i kroppen i lang lang tid uten at du har hatt utslag på det.

Slik at du eller han kan ha hatt det i lang tid uten at noen visste om det.

 

Kjønnsvorter skyldes en virusinfeksjon som smitter ved hud til hud- kontakt eller når man kommer i kontakt med hverandres slimhinner, sier overlege Babill Stray-Pedersen. - Det mest vanlige er å få sykdommen ved samleie, men den kan også overføres ved vanlig hudkontakt.

 

[carina123]

Det største problemet med kjønnsvorter er at ikke alle som har det, er klar over at de er smittet. Derfor kan de spre smitte uten å vite det selv. Viruset kan bli lenge i kroppen og først dukke opp etter lang tid, kanskje flere år. Vi regner med at inkubasjonstiden varierer fra en måned til flere år. Den vanligste inkubasjonstiden er fire til fem måneder

[Anonym bruker]

må bare påpeke en liten ting: dere sier at "jeg kjenner jo til hans fortid".. du trenger bare ha ubeskyttet sex EN gang for å få kjønnsykdommer, det har jeg selv erfart. jeg fikk herpes av min første sexpartner. poenget mitt er at den beste kan få det, og man burde ikke trene å skamme seg over å ha kjønnsykdommer.

 

(så hvorfor gjør vi det da? "anonym"...)

[Anonym bruker]

Har også fått dette viruset av han jeg er sammen med og skal ha barn med... Merker at jeg bærer litt nag til han pga dette,siden dette er et virus man aldri blir kvitt..

Går selfølgelig helt greit nå,siden planen er å holde på han livet ut..men man vet jo aldri hva som skjer.. Plutselig kommer man opp i den situasjonen at eneste utvei er å skilles å da må jeg forklare for min eventuelle nye partner at jeg er smittsom..og ikke akkuratt med verdens mest sjarmerende kjønnssykdom.

Kunne også tenkt meg å prøve jentesex i løpet av livet( tenker spesielt mye på det nå når jeg er gravid..nye lyster som dukker opp) Men føler at det kommer jeg aldri til å få muligheten til nå.. surt.. føler meg snytt.

Ikke minst pga at jeg spørte om vortene hans da jeg så det første gang og han svarte at han alltid hadde hatt dem..trodde han..

[Anonym bruker]

Jeg har også fått utbrudd av kjønnsvorter. Dette har jeg pratet med min kjære om helt fra jeg oppdaget dem, og det har gått helt fint. Vi deler jo det fine med sex sammen, så da får vi dele det som ikke er så rosenrødt også, mener jeg. Og han har ikke mistet lysten på meg for det. :-)

Jeg har nå vært til to undersøkelser med disse og fått anbefalt å fjerne dem før fødsel. Vanligvis kan det pensles et stoff på dem, men dette bør ikke gjøres når en er gravid. Jeg skal derfor i narkose, og de skal klippes bort. Jeg vil ha dem bort før fødsel, fordi det er en bitteliten risiko for at de kan smitte over på barnet i en fødsel. Da får jeg heller velge litt ubehag selv, fremfor å påføre min (og min kjæres laster) på den uskyldige.

Ellers er det ingen debatt hos oss rundt hvem som kan ha smittet hvem, dette kan jo ligge lenge i kroppen før det slår ut. Så det gidder vi ikke å bruke energi på.

[Anonym bruker]

1) til deg som startet linken....du må ikke pensle u graviditet...det er ikke bra. finnes andre måter å fjerne det på.

 

2)til det siste innlegget her, du kan fint smitte ungen selv om du har fjernet vortene, det fjerner ikke virusmengden. og smitte til barnet er ikke et problem!!!! synes det høres rimlig ekstremt ut med narkose for å fjerne disse, det er mye større risiko å legges i narkose enn litt virus ved fødsel.

 

3)jeg fjernet noen selv uten bedøvelse under svangerskap, bit tenna sammen det går greit, og du slipper å tenke på at det kan påvirke fosteret. og hvis du trenger noe er lokalbedøvelse evig nok, narkose høres skummelt ut. ikke gjør det!!!