Hydrops foetalis

[Anonym bruker]

Er det noen her som har fått denne diagnosen, og mistet barnet sitt?

[tjorven 1]

Ja, mistet i sommer. følte at babyen ble slappere og sparket anderledes, og fikk UL på dagen, dette ble konstatert. Grunnene kunne være infeksjon hos meg som eks toxoplasmose, parvovirus b19, ja og en rekke andre, kromosonfeil, eller hjerte/nyre feil.

 

Alle prøvene var negative, ingen infeksjon hjerte nyrer ALT så bra ut, til og med riktig antal kromosoner.

MEN på dyrkings prøven av kromosonene viste det seg at IDA MARIE hadde ekstra gen materiale på det 8. kromosonet. så alvorlig at legene mente det var ufrenelig med liv,

 

Jeg valgte å avbryte i 27 uke....

 

HUn døde da under fødselen.

 

ER gravid igjen og krysser fingre og tær.

[Anonym bruker]

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hallo !

 

Vi mistet vår lille jente rett før jul 2006, hun ble født i uke 30, og døde to dager før fødselen av Hydrops føtalis.

 

Vi har ikke fått svar på hvorfor hun fikk Hydrops føtalis. Venter på svar og dagene blir lange mens vi venter på å komme inn på Rikshospitalet. Håper bare de har funnet ut noe.

 

På Riksen forklarte de oss at de hadde hatt to tilfeller av dette i 2005, der barnet hadde vært helt friskt for så plutselig å få Hydrops.

 

Har du / dere opplevd det samme ?

 

Hilsen En som grubler

[Anonym bruker]

Vi har opplevd og få denne diagnosen på et friskt barn, i tillegg fikk vi se obduksjonsrapporten etter at barnet fra født (dødt), og de kunne ikke finne noen tegn til denne diagnosen. Barnet var helt friskt,men ble kvalt i mors liv, kunne kanskje vært unngått hvis de hadde tatt et keisersnitt.

[Anonym bruker]

Har ikke ord... Hvordan kan slikt skje...

Jeg føler virkelig med deg !Så vondt det er å miste et barn, og så i tilegg kunne det ha vært unngått ! Helt uforståelig !

 

Vi venter på obduksjonsrapporten og svar fra dyrking av div. prøver. Så med egne øyne på ultralyd skjermen at barnet vårt var full av væske og at hjertet var forstørret, det slet virkelig med å slå. De ville ikke ta keisersnitt pga fare for mors liv.

 

En som grubler veldig

[Anonym bruker]

Mistet også i uke 30 p.g.a. hydrops foetalis. Mitt barn levde noen dager etter fødsel og det ble ikke funnet noen årsak til hydropsen. Har fått friske barn i ettertid.

[Anonym bruker]

Hallo !

Du som også mistet i uke 30 m hydrops føtalis og har fått friske barn etter dette;

var det mange tanker / angst for å miste i svangerskapet etter hydropsen ? Fikk du ekstra oppfølging ?

Du trenger ikke svare om du ikke vil. Jeg lurer bare fordi min mann og jeg sa vi aldri skulle ha flere barn etter dette, vi hadde og en tøff fødsel m første barnet, men nå er jeg mer i tvil.

 

Hilsen

En som grubler veldig

[Anonym bruker]

Hei igjen, meg som mistet i uke 30 her:-)

 

Et nytt svangerskap blir uansett tøft, men med god oppfølging ikke minst p.g.a. påkjenningen psykisk så har jeg hatt fine svangerskap. Jeg har i tre svangerskap etterpå gått til jordmor tilknyttet privat gynekolog. Har hatt time hver annen uke hele svangeskapet igjennom. Jeg vil tro at det ikke kan gjøres likt overalt men jeg har iallefall møtt stor forståelse.

 

Var jeg deg ville jeg tatt en prat med jordmor/lege som du har tillit til og lagt opp et løp for neste svangerskap. Fortell hvordan du har det og hvorfor du mener det er viktig med hyppige kontroller for å kunne klare å gå igjennom en ny graviditet.

 

Jeg vet også om fler som har mistet p.g.a. hydrops men som har fått friske barn i ettertid.

 

Lykke til

[Kaosmamma' n]

Hei!

Vi fikk oppfølging på Nasjonalt senter for fostermedisin ved St.Olavs hospital i Trondheim etter at vi hadde mistet datteren vår i uke 31. Har fått 2 friske barn etter dette og har begge gangene vært i Trondheim for sjekk 2 ganger i løpet av svangerskapet. Det er tøft og miste på denne måten, men mist ikke håpet. Har du fått hjelp til å snakke gjennom det som skjedde (sorggruppe/psykolog)? Det er veldig viktig og få satt tankene sine litt på plass.Når og hvis dere skulle ta sjansen på nytt er det viktig og huske på at dette er en tilstand som veldig sjelden rammer flere ganger. Det er vel kun 2-5 tilfeller i løpet av ett år, føles selvfølgelig veldig urettferdig at man skulle v'ære blant disse, men jeg har faktisk en venninne som opplevde det samme som oss 2 mnd. før oss og de har også fått friskt barn etterpå, så det er som sagt håp. Når og hvis dere prøver igjen husk på at det er mulig og få ekstra sjekker underveis i Trondheim (ta kontakt direkte med Nasjonalt senter for fostermedisin), vi var hos Dr.Salvesen, utrolig flink og hyggelig lege.

[Anonym bruker]

Vi har snakket m en prest som vi bare kan ringe når behovet melder seg. Har ikke begyndt i en sorggruppe eller psykolog. Meldte oss inn i foreningen Et barn for lite.

Vi vet nå at jenta vår døde av anemi. Vi kan få friske barn. Skal vi prøve å få flere må vi inn på Riksen ( til Guttorm Haugen, som vi har stor respekt for )på hyppige ultralyder og det er langt fra oss til Oslo.Vil jo i utgangspunktet ha et friskt barn. Synes dette er vanskelig. Men vi må nok ha tid på å bestemme for eller ikke for flere barn. De er jo ingen bestillingsvare.

 

En som grubler ( av og til veldig.)

[Anonym bruker]

Jeg blir visst sett på som en risikoperson grunnet svangerskapsforgiftning i første og hydrops i andre svangerskap. Kan få friske barn, men må hyppig på kontroll på lokalt sykehus og på Riksen. Tror man kan få angst for å ikke få et friskt barn eller at barnet skal dø igjen. Mannen min er veldig skeptisk til å prøve igjen. Vi blir heller ikke lett gravid. Synes alt er vanskelig. Ønsker meg et barn til men vet hva det krever om barnet blir syk, hva med storesøskenet som vil bli den tapende part. Vår døde i uke 30 av anemi.

 

En som grubler

[tjorven 1]

Jeg blir også fulgt opp av gutorm, KJæresten min mente at vi ikke skulle prøve før tidligst tre år etter, men 5 mnd etter en MEGET traumatisk fødsel (se evt historier om IDA MARIE lengere ned) var jeg gravid igjen. Vet jo enda ikke om det kommer til å gå bra men ALT ser bra ut... er 16 uker på vei nå...

 

Jeg ble litt pokker i voldsk jeg tenkte pokker heller jeg gir meg ikke. (har mistet tre ganger 7.uke 15. uke og 27uke, men har en jente på 3 da :-)

 

Galskap kanskje, ekstrem sport for spyken helt klart. Jeg følte at jeg liksom ikke kan gi meg.... det værste er omverdene føler liksom at jeg har lurt alle tre ganger nå...gravid... nei ikke nå lengre gravid.. nei...

 

Jeg trodde jeg skulle være mere hysterisk denne gangen og jeg levde i et vakum de første tolv ukene men det går bedre og bedre selv om det er mange milepeler igjen....

 

Ønsker dere lykke til!