Første gangen jeg gikk gravid brukte jeg hele svangerskapet på å rase ut av meg!

[Anonym bruker]

Fordi jeg var så livredd for å føde, så brukte jeg hele svangerskapet på å rase ut av meg første gangen. Jeg drev en vannvittig brevterror og telefonterror rundt omkring. Jeg kontaktet masse mennesker som jeg hadde vært på kamp med tidligere og tok opp igjen gamle krangler, og jeg kontaktet alle mulige mennesker jeg var sinna på. Særlig x-kjæresten min plaget jeg enormt, han sendte jeg brev på brev på brev til med sjikanerende forbannelser. Så jeg ble helt hatefull den gangen. Det var nydelig for meg, fordi jeg generelt var forferdelig redd for den forestående fødselen og syntes forferdelig synd på meg selv fordi jeg kanskje måtte gjennomgå voldsomme smerter som kom til å bli de sterkeste smertene jeg noensinne hadde opplevd, så nøt jeg å plage andre. Det gikk bra. Jeg ga meg når fødselen nærmet seg. Fødselen ble slett ikke så traumatisk som jeg fryktet. Men jeg må innrømme at jeg var grusom da jeg gikk gravid. Hva syns dere om dette? Er det noen her som har hatt det på samme måten, at de har følt trang til å pine og plage andre mens de har vært gravide fordi de vil hevne seg på omverden fordi de er sinna fordi de skal gjennomgå smerter i fødselen?

[Anonym bruker]

Noe sier meg at det er NØFFEMOR som er hovedinnleggeren her...

[Anonym bruker]

Spiller det noen rolle hvem som er HI? Synes man skal få komme med et problem på disse sidene uten å få det slengt i trynet. man er anonym gjerne for en grunn!! Den første grunnen er for å ikke bli gjenkjent av sånne som deg!!