DERFOR vurderer jeg planlagt keisersnitt

[Anonym bruker]

Jeg har en oppfatning om at dersom fødselen går som normalt, dvs uten komplikasjoner, ikke noen store skader på underliv osv, tror jeg vanlig fødsel er det beste.

 

MEN - jeg har jo ingen garanti på at det vil gå greit. Jeg kan jo bli en av de få som ender opp med hasterkeisersnitt - og da hadde jo planlagt keisersnitt vært bedre.

 

Jeg kan også bli en av de få som får en veldig vanskelig og tøff fødsel som gir meg psykiske problemer i etterkant.

 

I tillegg kan jeg være en av de få som får alvorlige skader i underlivet i LANG tid etterpå.

 

Hvis en av disse tingene skjer, mener jeg det hadde vært bedre å ta keisersnitt. Hadde jeg vært garantert en normal fødsel med de smerter det innebærer, skulle jeg ha valgt det uten å nøle.

 

Men de risikoene som faktisk er forbundet med vaginal fødsel, skremmer meg. I tillegg har jeg inntrykk av at KS nesten er bedre for barnet, siden hodet ikke blir så klemt, den risikerer ikke å få navlestrengen rundt halsen, bli sittende fast i fødselskanalen, svelge sin egen avføring osv.

 

Noen som tenker det samme?

[Anonym bruker]

JA, jeg tenker det samme!!

Hadde det bare vært smertene som var problemet, kunne jeg jo ha fått løfte om epidural. Men det er skadene jeg er livredd for, både på meg og barnet. Det hjelper ikke at 'veldig få' opplever komplikasjoner og skader; jeg syns jeg hører om det hele tida, og det kAN jo skje!!

 

Jeg fokuserer mye på negative ting som har skjedd meg. Selv ting som jeg burde være stolt over sliter jeg med på en negativc måte (eks: var på fjellklatring med venner. Skulle opp ett 100 meter høyt heng. Redd for høyder, men vi var flere som var redde og bestemte oss for å prøve. Jeg fikk angstanfall halvveis opp, men kom meg opp til slutt. De andre var stolte over seg selv, og sa at jeg måtte jo være kjempestolt over at jeg klarte det!! Jeg var ikke det, men sleit lenge etterpå med depresjon fordi jeg hadde utsatt meg selv for noe så jævlig).

 

Jeg kommer til å kjempe meg til ks. Det er nok best for meg og barnet.

[Polyanna71]

Kjære vene, skal du tenke sånn så

- KAN du jo være en av dem som stryker med av styrtblødninger etter keisersnittet (jeg kjenner to som har vært døden nær ¨på den måten. Den ene måtte opereres i fem timer, var sekunder fra å dø, fikk litervis med blodoverføring og ble steril)

- KAN det jo hende barnet ditt får allergier og luftveisproblemer det ellers ikke ville fått (reisen gjennom fødselskanalen forebygger dette)

 

osv. Fæle ting kan skje uansett. Generelt er keisersnitt sterkere forbundet med risiko enn vaginal fødsel.

 

Men begge deler går stort sett bra! Jeg skjønner at risikoen ved fødsel kan virke skumlere på noen, fordi det er en såpass "ukontrollerbar" hendelse. (Mens keisersnitt virker skummelt på andre, fordi det innebærer kirurgi, bedøvelse, kniver og sånt.)

 

Skal man gjøre en fornuftig risikovurdering så må man se på totalen. Og medisinsk er totalen bedre for vaginal fødsel eller for keisersnitt.

 

Jeg er ingen fiende av snitt, altså. Heller ikke for folk med fødselsangst. Jeg tror at det å tvinge et menneske med skikkelig angst for fødselen til å føde vaginalt vil medføre hardere fødsler (skrekk medfører smerte, samt mye mindre effektivt fødselsarbeid - skrekken flytter blodet til helt feil muskelgrupper, og livmoren får ikke jobbet effektivt nok), øke risikoen for fødselsdepresjoner, gi mor og barn en traumatisk og vanskelig start på samlivet sitt, osv.

 

Men jeg har bare skikkelig problemer med å forstå logikken bak innlegget ditt...

 

 

 

[Anonym bruker]

Hadde du hatt litt mer peiling, hadde du skjønt at angst ikke handler om logikk.

 

Vaginal fødsel fører ofte til skader på underlivet, og mange av disse skadene går kvinnene og sliter med uten å oppsøke lege.

 

De som du kjente, var det haste-ks eller planlagt ks de hadde? Disse kan nemlig ikke sammenlignes ift. komplikasjoner.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor du svarer, Polyanna.

 

Spørsmålet mitt var: Noen som kjenner seg igjen?

 

Kjenner du deg ikke igjen, greit nok det, men da kan du jo også holde kjeft.

[Polyanna71]

Jo, det burde jeg sikkert. Jeg leste rett og slett ikke siste linjen. Beklager det.

 

 

[Polyanna71]

De jeg kjente hadde begge to planlagte snitt. Helt ukompliserte operasjoner med frisk mor, men med uoppdaget indre blødning etterpå. Dette er jo kjempesjelden!! Akkurat som totalruptur og navlestreng rundt halsen er kjempesjelden. Jeg bare syns det er så RART at man er kjemperedd for NOEN komplikasjoner, men ikke for andre.

 

Men du har rett, det handler slett ikke om logikk. Men da blir det så rart at man prøver å argumentere logisk likevel. Hvorfor ikke innrømme at det ER angst, og at det er uogisk, men reelt likevel? Jeg har høydeskrekk. Pyton greier. Jeg VET jo at ingen kommer til å hoppe opp bak meg og dytte meg utfor gjerdet på en bro, for eksempel. Men ikke tale om jeg vil gå ut mot kanten for det. Men jeg påstår da ikke at dette er helt reelt at noen kan komme og dytte meg ut, liksom. Jeg vet jo at det EGENTLIG ikke er farlig. Men at jeg er redd likevel.

 

 

[Anonym bruker]

"Hvorfor ikke innrømme at det er angst"?

 

Jeg har ikke nektet for at jeg har fødselsangst. Det er vel ingen som nekter for at de har angst?

 

Poenget med innlegget var å diskutere/ snakke om tanker rundt fødsel, og snakke sammen om hvorfor man vurderer keisersnitt - som mange gjør.

 

Det er jo mange med fødselsangst som ser på KS som eneste alternativ - det betyr ikke at de ikke er redde for KS, men at de kanskje er ENDA reddere for fødsel.

 

Jeg vet om mange som har fødselsangst pga overgrep/ seksuelt misbruk - de synes KS er utrolig skremmende og vet VELDIG godt at KS kan være farlig. De ser KS som deres eneste mulighet til å sette et barn til verden. Tror ikke du hjelper dem ved å blande deg inn i denne tråden og fortelle om vennene dine som holdt på å dø av KS og hvor farlig KS er.

 

Du har en utrolig evne til å alltid komme med feil svar - og provosere på enne siden. Det slår nesten aldri feil.

 

Nå håper jeg du stikker ut av denne tråden, og ikke kommer med ett eneste innlegg til.

 

[Ma-i]

Blander meg litt inn..

(Har hatt 3 vaginale fødsler og stort sett har de gått greit.. )

 

Sjønner at du har veid for og imot dette og har kommet frem til det eneste riktige for deg. Flott!

Du tar tak i dine følelser og greier å formulere dem på en god måte, dette gjør jo at du har et bra utgangspunkt i samarbeide med jordmor og føden, slik at dine følelser blir ivaretatt.

 

Det er jo sjeldent rasjonelt med angst, men at man likevel greier å formulere sine tanker og formidle de så godt som det du gjør her, taler til din fordel om at fødselen kan bli god uansett, fordi du er så reflektert.

Det er jo uansett en stor ting å føde , vaginalt eller KS, og det er vel resultatet etterpå som er det viktigste, og at man faktisk greier å gjennomføre.

 

Syns du har veldige god forståelse av hva du vil og hvordan du føler rundt dette.

Vil bare ønske deg lykke til og håper du får all den støtte og oppfølging du trenger.

 

klem

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Har faktisk ei tid lurt på koffer d e nån som vil ha planlagt keisersnitt, klarte ikke å se grunnen som lå bak, siden jeg har en slags frykt for keisersnitt.

Etter å ha lest innlegget ditt så forstår eg d meget godt hvorfor nån velger d.

Takk for et opplysende innlegg:)

 

D e viktig at man gjør d man føle seg tryggast på, synes ikkje d e er noe ille i å planlegge keisersnitt, har to venninner som vurderer d.

Selv kunne jeg aldri ha tenkt meg d av mine egne grunner.

 

Eg synes at d blir for teit å si at d e ulogisk å tenke sånn som dere.

Synes at d e kjempe logisk å tenke på alle konsekvensene rundt sin egen fødsel.

D har jo jeg ågså gjort, bare at jeg har kommet fram til noe annet som jeg synes er bedre og mer logisk for meg når d gjelder min fødsel.

 

Eg veit om ei som tok planlagt keisersnitt åg ho har no aldri angra på d, trur d e like masse skrekk propganda rundt keisersnitt som d e rundt vaginale fødsla.

 

Lykke til med fødselen!

 

Ikkje la sånne "bedrevitende" kritisere valget ditt, d er ditt valg åg din fødsel.

[Anonym bruker]

Hei, jeg som svarte deg først HI. Ble litt opphengt og avspora med å diskutere med Polyanna.

 

Du skal bare vite at vi er flere som tenker som deg.

Det fins bare mange som er veldig i mot ks også, og det er alltid de som roper høyest...

 

For min del opplever jeg skremselspropaganda som nedlatende, fordi det virker som om de tror jeg kommer til å få en 'aha-opplevelse' etter de har ramset opp alle farene ved ks. Forventer de at jeg skal si 'Åh, neimen da så, da er jo vaginal fødsel MYE bedre! Tusen takk for at du advarte meg!!'? Vet de ikke at vi med fødselsangst er kanskje de som vet MEST om både positive og negative sider ved begge typer fødsler?? Det er jo ikke noen lett avgjørelse, og de som virkelig ønsker ks vet at kunnskap gir makt.

 

Men det er bare mine tanker rundt dette.

Er enig i alt du skriver, HI. Blir spennende å se hvordan det går med oss.

 

Bambi

[juni-august-mai gull:):):)]

off off føler masse med deg.kjenner meg litt igjen isje plent i det me keisersnitt,men med fødselangst...jeg fødte for snart 8 år siden ein helt fin ukomplisert fødsel,men nå når nr 2 ska komma e eg livredde!! redde for at någe ska skje me meg under fødselen så gjer at eg dør...sjangsen e jo liten,men å få vekk den tanken e sje lett.tanken på sønnen min kansje isje ska ha morå si lengre,nei off!!!! men dette går nåkk fint både for meg å for deg å stå på ditt det besta e å fylla din egen magafølelse!!