DERFOR vurderer jeg keisersnitt

[Anonym bruker]

Jeg har en oppfatning om at dersom fødselen går som normalt, dvs uten komplikasjoner, ikke noen store skader på underliv osv, tror jeg vanlig fødsel er det beste.

 

MEN - jeg har jo ingen garanti på at det vil gå greit. Jeg kan jo bli en av de få som ender opp med hasterkeisersnitt - og da hadde jo planlagt keisersnitt vært bedre.

 

Jeg kan også bli en av de få som får en veldig vanskelig og tøff fødsel som gir meg psykiske problemer i etterkant.

 

I tillegg kan jeg være en av de få som får alvorlige skader i underlivet i LANG tid etterpå.

 

Hvis en av disse tingene skjer, mener jeg det hadde vært bedre å ta keisersnitt. Hadde jeg vært garantert en normal fødsel med de smerter det innebærer, skulle jeg ha valgt det uten å nøle.

 

Men de risikoene som faktisk er forbundet med vaginal fødsel, skremmer meg. I tillegg har jeg inntrykk av at KS nesten er bedre for barnet, siden hodet ikke blir så klemt, den risikerer ikke å få navlestrengen rundt halsen, bli sittende fast i fødselskanalen, svelge sin egen avføring osv.

 

Noen som tenker det samme?

[Anonym bruker]

Jepp..tenker det samme som deg!!

 

Bortsett fra at jeg tror en fødsel (normal en selvsagt) er bedre for barnet. Det er jo tross alt det som er det naturlige. Men for å være ærlig, hehe, så klarer jeg ikke å tenke så mye på det at jeg vurderer fødsel !

 

Det er helt normal og helt greit å tenke som du gjør. Ikke ha dårlig samvittighet fordi du vurderer ks!

 

Klem fra Hetti!

[Anonym bruker]

Jeg har full respekt for at du har angst for vaginal fødsel, men må bare påpeke en liten ting... Ikke bli sinna... Men alle studier viser at vaginal fødsel er klart best for barnet, fordi det feks får tømt lungene for fostervann på vei ut, og et ks kan gi babyen lungeplager. Det at det tar tid for babyen å komme ut fødselskanalen forbereder den til å komme ut i omverdenen, noe ks ikke gjør på samme måte. Det er sikkert fler forskjeller, men husker de ikke i farta.

Det er mye som KAN skje, men husk å tenke at det går sm oftest bra, og at et ks tar du fordi du har angst.

 

Hilsen en annen med angst...

 

[Anonym bruker]

Ja, det er det jeg prøver å tenke på: At det som regel går bra.

 

Vet ikke om jeg skrev det i hovedinnlegget, men jeg skal gå for vaginal fødsel. Ville bare lufte mine tanker rundt fødsel vs keisersnitt.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg også tenker ofte på alt som kan gå galt, men jeg prøver veldig hardt på at det ikke skal ta helt overhånd. Må bare tenke at de aller, aller fleste går det bra med.

Har noen mnd til fødselen, så jeg har enda tid til å bli vant til dette store skumle som ligger foran meg.

 

[Anonym bruker]

alle gruer seg til å føde, slik er det bare, men har det blitt slik at man kan rømme fra en fødsel bare fordi vi gruer oss.....litt for enkelt. Det som rir meg er at det er best for ungen å bli født på normalt vis og da velger jeg det, enda jeg revnet "all the way" under forrige fødsel. Min teori er at de psykiske plagene jeg satt igjen med i etterkant, hadde jeg taklet bedre om jeg hadde det bedre med meg selv før fødsel, så mitt tips er gå til psykolog. Det gjør underverker og er ikke flaut. Vi tåler å revne og vi tåler å ta hastesnitt om det må til. Give it a try, så er dere så stolte i etterkant. Da får bekkenet det bedre og psyken!!! Lykke til

Hilsen en traver, som vet alt om fødselsangst og tragiske fødsler.....

[Anonym bruker]

Fysj og fy! Stakkars deg men føler du har sterk psyke da!! Bedre enn mange kanskje! det er så individuelt hvordan vi tar det! Tror ikke det er enkelt å ta ks bare fordi man vil slippe unna!! Sånn er det ikke med meg iallefal. Skulle gjort det jeg kunne for å tenke i andre baner!! Men jeg skjønner deg og du er flink og tøff!!

 

Hilsen Hetti!

[Anonym bruker]

Jeg beklager, men jeg føler at det er en sånn "tenk det værste, da blir man i hvertfall ikke skuffa"-mentalitet ute og går her.

 

Jeg hadde fødselsangst da jeg gikk gravid, jeg sov ikke i perioder, men jeg visste at keisersnitt ikke var løsningen for meg, og da jeg kom på barselavdelingen fikk jeg med egne øyne se at det å føde vaginalt er det beste for mor og barn.

 

Det er utrolig, men sant, barnet har godt av å bli klemt. Da får det ut mye av fostervannet av lungene.

 

Da jeg var på barsel så jeg nybakte mødre som hadde hatt keisersnitt som ikke klarte å komme opp av senga. De som klare å komme seg opp gikk dobbelt. Mange av dem klarte ikke å løfte opp sitt eget barn, Måtte ha hjelp med absolutt alt! Så ikke ut som at det var mye kos for dem.

 

Mens jeg gikk rundt i korridorene med min lille baby, tok henne opp, koste, ammet, skiftet på. FIkk jo hjelp de første par dagene, men 3. dagen gjorde jeg alt selv. Jeg ville mye heller velge å ha litt vondt for å sitte, enn ingen kos i det hele tatt!

[Anonym bruker]

Jeg har hørt det motsatte - om en dame som hadde tatt ks, som var i strålende form i forhold til mange av fødsels-damene, som såvidt klarte å gå fordi de hadde underlivet fullt av sting og rifter.

 

Det med fostervann er ikke særlig farlig. Noen ks-babyer har litt igjen, men da setter man på en maske i noen sekunder, og så er det borte. Ikke noe farlig i det hele tatt.

 

 

[Anonym bruker]

Alle studier viser at vaginal fødsel er klart best for barnet".

 

Det er ikke riktig. Sjekk litt på ks-sidene, der finnes det eksempler på undersøkelser som viser at det ikke er grunnlag for å anbefale vanlig fødsel fremfor keisersnitt.

 

Husk at det er mye skremselspropaganda når det gjelder ks - årsaken til dette er at det er dyrt for staten. Hvis ks er farlig for noen, så er det i så fall for moren. TENK hvor farlig en fødsel kan være for barnet!

[aanonym]

Mange som har tatt ks er i fin form rett etter fødselen. Jeg med mine 50 sting var IKKE særlig oppegående...

 

Min sønn hadde absolutt hatt best av ks, han slet lenge etter en tøff fødsel (sstress, satt fast, oksygenmangel etc). Aldri i verden om jeg utsetter et barn til for den opplevelsen.

 

Det der med vann i lungene er ikke noe problem.