er dette depresjon ??

[Anonym bruker]

hei alle sammen !!

Er ikke sikkert at dette passer her ..men men .

Jeg har ei venninne som jeg tror sliter md depresjon ,håper dere kan hjelpe å stille "diagnose "

Når samboeren er på jobb begynner hun å gråte,å stakkars lille gutten hennes (8mnd) skjønner ingenting .

Nå sliter de virkelig både økonomisk og i samboer veien .

Han er avhengig av spill ,jobb og venner mens hun ikke gjør stort annet ein å tar seg av barnet "alene" fra morgen til kveld.Når barnet sover ,er hun som regel alene også .hun sier at hun ikke vet hva hun skal si til fastlegen sin hvis hun må dit .er bare redd hun skal gråte å ikke får sagt noe .tips???!!

hun har ikke krav på økonomisk bistand ,å lever kun av barnetrygd .

så ikke får hun dratt noen plass,bortsatt fra dit hun kan komme md bruk av bena .venner ,nei dt er bare hans kompisers damer,som ikke har noe spesielt interesse for unger .eller er opptatt på annet hold.

er det noen som kan si hva jeg kan gjøre for henne ??

Vet noen om hvordan jeg kan hjelpe henne økonomisk??

er kanskje ikke rette plassen ,men som en "god"venninne må jeg jo prøve noe .

Takk for alle henvendelser .!!!

[Anonym bruker]

hei

hun kan si fra til helsesøster på helsestasjonen der hun bor, om at hun trur hun har fødselsdepresjon. da får hun gratis time hos psykolog

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

uff hørtes ikke bra ut. Høres ut som hun anstrenger seg veldig for og i det hele tatt overleve hverdagen. men hvorfor er ikke kællen hennes der? er det noen som har tatt det opp med han? det er jo han som skal støtte og møte hennes problem så de kan løse det sammen. så lenge mannen hennes jobber får hun jo ikke noe hjelp fra sosialen, hadde hun vært alenemor så hadde hun hatt krav. Vansklig og snakke med leger når man er deprimert og jeg har ikke stor tro på psykologer. La henne skrive et brev, la henne få ut alt i det brevet. la mannen hennes få lese det og viss han ikke gjør noe til forandring så hadde jeg anbefalt henne om og hive han ut og heller få hjelp på sosialen.

 

vanskelig og gi råd i slike sammenhenger når man ikke er oppi det selv, lett og sette ord på hva man selv mener når man bare står utenfor, men som venn er det vel bare en ting og gjøre. være der...

[lubben77]

Hei!det høres ut som at veninna di trenger ei god venninne som deg.som virkelig stiller opp og bryr seg .

Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsene av din veninnes situasjon,og kan godt forstå at hun er deprimert.Jeg er ikke mannehater...MEN...og det er et stort men...de fleste mannfolk er,om ikke egoistike,så er de totalt u forstående til hvordan livet blir snudd på hodet når man har fått barn..det er jo som regel mor som tar seg av den jobben...

Far kan i grunnen leve som før...mens mor faktisk ikke har samvittighet,eller behov for det,på samme måten som far...Faen!!!jeg kjenner jeg blir litt irritert mens jeg skriver...Men...og det er et ENDA større men en i sted...Hvis din veninne skal bli lykkeligere på noen måte,så må hun faktisk snu litt på den feministiske tankemåten sin...Bli litt mere mann,hvis du skjønner hva jeg mener...Hennes mann er sikkert ikke deprimert!!!og HVORFOR IKKE DET TROR DU?jo,fordi han tenker på seg selv!!!dette er ikke pisspreik,det er noe jeg selv har måttet lære meg,for å overkomme min depressive hverdag...Det er ikke lett,men det sier seg vel egentlig selv...hvordan kan hun komme seg på rett kjøl igjen,hvis hun bruker all sin energi,og tid på å "være der"for andre?be veninna di om å gjøre det HUN har lyst til...begynn med å få henne med ut blandt andre folk(cafetur er nok).be henne sminke og kle seg pent HVER DAG!småbarn er inge unnskyldning til å daffe rundt i joggebuksa!bruk Laaang tid på badet,invister i nye klær,eller byttelån med ei veninne.tilby henne å være barnevakt en kveld,så hun og typen kan få tid for seg selv og snakke ut.og en ting til...jeg har tro på psykologer,men det er hun selv som må gjøre jobben...vi lever i 2007...hun er ikke fastspikra til kjøkkenbenk eller dømt til å være en evig husmor...det ER faktisk hennes valg...og hjelp får hun på sosialen....huntrenger ikke bekymre seg mer enn nødvendig...men jeg aner at hun er glad i denne "huleboeren"hun er samboer med...så la han få kjenne hvordan det er,når hun ikke edr tilgjengelig 24 timer i døgnet.og faktisk skaffer seg et liv utenom!!