November: Å være borte fra babyen..

[Gjest]

Hei alle.

Har dere lest BAM, 4 månedersbabyen? Jeg er av dem (forferdelige mennesker) som mener at Eir ikke ville tatt skade av å være en natt hos min mamma, sambos mamma eller en annen person som jeg stolte på.

Så leser jeg BAM og der har psykolog Gerhardsen sagt, og jeg siterer: "Det er all grunn til å tro at små babyer ikke tåler lange adskillelser særlig godt. Studier som er gjort på litt eldre barn (hvordan det nå er direkte sammenlignbart, min komentar) har avdekket at barn reagerer på at omsorgspersonene forlater dem. Først med en protest fase hvor de tydelig viser sin frustrasjon, deretter en apatifase hvor de slutter å lete. I apatifasen har de gitt opp håpet om å se omsorgspersonen igjen og begynner å sørge over den de tror de har mistet"

Så kommer regler for hvor lenge man kan være borte:"Ikke forlat babyen i flere timer enn babyen er måneder gammel. Og dette er en hovedregel det første året og gjelder hverdagslig fravær. Fra fire måneder kan man doble antall timer- AV OG TIL-. Fra 6 måneder kan man ta en overnatting fra ettermiddag til morgen dagen etter.

 

Si meg er det bare jeg som synes dette høres ut som rene skjære hysteriet. Og så er det en ting jeg lurer på. Pappaen til Eir er jo på jobb hver dag i åtte timer. Det vil si hele fem timer mer enn den regelen tilsier. Gjennomgår Eir dette traumaet hver dag hun da, å tro at hun har mistet pappaen sin for alltid?? Skal man følge disse reglene kan ingen av foreldrene begynne å jobbe fulltid før babyen er fire måneder og da bare av og til?? Og hva med dem som gud forby jobber turnus med 12 timers-skift? Kan jo ikke jobbe før ungen er et halvt år?

Og de som er virkelige dårlige foreldre som setter ungen i barnehage fra de er ni måneder. Det må jo være virkelig fælt for disse barna å tro at foreldrene forlater dem for alltid hver eneste dag.

 

Nå mener jeg at har man fått barn så skal man ta vare på dem selv og ikke lempe dem over på andre i tide og utide, men normal kontakt med besteforeldre og slekt og venner og at disse passer barna en dag og kanskje en skjelden natt før ungen er et halvt år det anser jeg ikke som barnemisshandling, heller det motsatte at ungen får lære seg å bli trygg balndt andre enn bare mamma og pappa. Det forutsetter jo at barnet kjenner de som passer det godt da. Og jeg tror ikke små barn i barne hagen lider en grusom skjebne hver dag heller..

 

Mulig jeg stakk fingeren inn i et ormebol her, men jeg blir litt provosert av slike artikler som jeg mener bidrar til enda mer hysteri hos usikre foreldre enn godt er.

Hva synes dere?

[Anonym bruker]

Jeg tro at du enten overreagerer litt og/eller overdramatisrer ift den artikkelen. Du snakker om ungen ville få traume hvis faren er lengre vekke enn så og så.... Vil det si at du som mor og er begynt i jobb mens ungen bare er 2-3 mnd gammel? For vanligvis er jo mor hjemme med barna når de er så små, og da vil ikke de få en slik reaksjon på at far er så lenge vekke. Fordi det er, i babyenes øyne (vanligvis), mor som er den de er avhengig av og mest knyttet til. Og nå snakker jeg om små babyer, ikke store barn. Far kommer litt sterkere til senere :-)

 

Og jeg synes og det er trist å se at det er så mange foreldre idag som har det så travelt med å skulle lempe ungen over på andre så tidlig som mulig. Synes det er et lite "offer" å skulle være der for babyene den korte perioden de er babyer. Det er bare en liten periode av livet. Så hvorfor er det så vanskelig for mødre idag? Det virker som mange reagerer veldig negativt på slike artikler bare fordi de trenger å forsvare sine egne handlinger.

[Gjest]

Jeg siterte det som faktisk står i artikkelen og jeg synes det blir litt skremselspropaganda når de skriver slik. Og nei, jeg er ikke ute i arbeid ennå og jeg har heller ikke hatt Eir borte fra meg lengre enn tre timer da jeg satt på sykehuset og ventet på en sen lege på poliklinikken og Eir var hjemme hos pappaen sin. Men la oss si at den undersøkelsen jeg skulle på tok seks timer og Eir som da bare var to måneder måtte bli passet av mormoren sin siden pappaen ikke hadde mulighet til å være hjemme den dagen. Da ville jeg utsatt henne for et forferdelig traume ifølge denne psykologen. For jeg kan ikke se for meg et værre traume enn tro at mammen din har forlatt deg og aldri kommer tilbake. Og jeg synes det legger et enormt press på allerede usikre foreldre å skrive at babyen på to måneder får et så stort traume hvis du er borte lengre enn to timer (som jeg forsåvidt var). Det er jo det hun faktisk sier. Å ikke kunne være lengre borte enn to timer fra et barn utelukker at mødre som bor mer enn 5 minutter fra større sentra ikke kan dra på en gynekologisk poliklinikk å få ordentlig oppfølging etter fødsel uten å ha babyen med, ikke kunne få en rotfylling uten å ha babyen med. Da er det ikke snakk om å lempe ungen over på andre, men å ta vare på sin egen helse for å kunne ta vare på barnet. Men i den artikkelen står reglene veldig strikt satt opp. Hun skriver også at om man ikke har noe valg vil ikke et lengre fravær gjøre ubotelig skade men etter å ha vært her inne i 14 måneder har jeg sett mange nok mødre med dårlig samvittinghet som ikke ville klart den dårlige sammvittigheten det medfører å "kanskje påføre babyen dette traumet" at de heller ville satt også egen helse til side.

Synes at det i et såpass reflektert og bra blad som BAM bør trykkes litt mer to-sidige artikler som opplyser mer enn de skremmer.

 

Og jeg tror vi er ganske enige om det meste anonym for jeg TROR jo heller ikke at babyen min har det traumatisk om far er på jobb, men skal man lese den artikkelen ordrett og ikke tenke selv kan den tolkes sånn, og det finnes faktisk de som blir skremt og får dårlig smmvittighet nå fordi de dro fra sin 1 månder gamle baby hos tante i mer enn en time for å dra til tannlegen..

 

Litt morsomt med diskusjon da..

[adelia*termin 18/10*]

bra innlegg:)

 

Jeg mener at hver enkelt vet hva som er best for deres barn..

vi som foreldre vet hva som er best for barna våre tror jeg, vil vil jo at barna våre skal ha det bra:)

 

 

[♥BergensJente m/ Keiser♥]

Jeg tror ikke at barna har vondt av å være hos andre av og til.. Så sant de blir tatt godt vare på.. Jeg skal på fest i mars, så da skal mamma sitte barnevakt for småen, og jeg er ikke bekymret for at han skal ta skade av det.. Bare sunt å venne seg til andre enn bare mor og far...)

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

Virker litt ekstremt ja.. men sånn synes jeg det er med mye jeg.. I dag hos fysio feks så spurte jeg litt om dette her med at Jenny vil stå eller sitte så mye.. da sa hun at det beste er at de ligger enten på mage eller rygg.. ja, da skulle det vært moro her i huset skal jeg si deg.. hvis Jenny skulle ligget hele dagen hadde det bare vært grining og sutring hele dagen..hun mente helst at babyene ikke skal stå før de har krabbet en stund.. Det vil si at Jenny liksom skal ligge der i x antall måneder til da.. hrmf..er det noen som lar babyen ligge helt til de er 7 mnd f eks? tror jeg ikke noe på..helt naturlig at de vil opp og få med seg ting og oppleve verden vel?!?!

 

Dette ble litt dårlig formulert, men synes det er så mye skremselspropaganda jeg.. rart at friske unger finnes i det heletatt...

 

er litt oppgitt jeg...om man skal følge alle formaninger der ute blir man jo helt koko jo!

[mam <3]

Huff... For en utrivelig artikkel...

Jeg er jo borte fra 3 mndbabyen min over 2 timer nesten hver dag, går jo på skolen.. Men det virker jo ikke som om hun har tatt skade av det da.

 

Jeg tror mamman vet best selv. Håper da det ihverfall.