Overtid + kynnere = ANGST

[Anonym bruker]

Nå har det seg sånn at jeg går nå her på overtid, 3 dager på overtid....

Å jeg plages så veldig med vonde kynnere, de er kjempe onde! Kommer hver eneste natt!

Nå har dette gjort at jeg gruer med til å legge meg for natta, vet at de kommer, å det slår ikke feil. Jeg våkner opp av at jeg gråter av smerte.

Mange som sier at man er lei når man har gått over tiden og/eller nærmer seg termin. Men den der leifølelsen er borte. Jeg har fått litt frykt for fødselen. Jeg blir påmint hver natt og av til på dag hvor onde en fødsel er. Tror kanskje de som plages med eller har vært plagd med kynnere skjønner hva jeg mener her.

Så her sitter jeg da, overtidsarbeider, å babyen slutter ikke å vokse av den grunn. Dette er noe også jeg går tenker på, at ungen skal bli for stor, at keisersnitt må til. Sugekopp eller noe skal skje i fødselen.

Jeg tenker ikke på noe annet på dagene enn denne fødselen. Jeg klarer snart ikke å lytte til hva sambo eller andre snakker om hvis det da ikke dreier seg om fødsler eller noe i den kategorien.

Har fått litt angst kan man si.

Angst over at babyen skal/ er blitt veldig stor.

Angst for at jeg stadig blir informert om smertehvelvette....

 

Er det noen andre der ute som har det eller har hatt det sånn som meg?

Eller er det noe som kan si sine synspunkter?

 

[Anonym bruker]

Dytt

[Brun&blid]

Regner med at du ikke har det. Antakelig er dette modning. Jeg hadde en 50-timers fødsel første gang. Gikk over 40 timer til jeg hadde 4 cm og de kunne gi meg drypp for å få fortgang i sakene. Jeg satt det hele i gang med akkupunktur, og lurer på om det var derfor det ble slik. Jeg ville bare tatt det helt med ro hvis jeg var deg. Det er sannsynlig at disse kynnerne er starten på noe. Hvis du får helt panikk for smertene når du kommer i fødsel, kan du jo be om å få smertestillende. feks epidural. Det er ikke noe nederlag. Andre tips: kjøp deg en varmeflaske eller liknende som du legger på korsryggen når smertene starter på natta, evt ta en varm dusj. Ta et par paracet, kanskje du sovner igjen (så kan kroppen din gjøre jobben mens du sover). Uansett: lykke til, og ta det helt med ro. Dette er normalt!

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg.

Jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver.

Jeg er ei uke på overtid i dag og har hatt det akkurat sånn som du beskriver helt siden mandag. Skikkelige vonde kynnere på kvelds og nattetid. Og så vet man at det bare er småplukk mot det som venter oss når det VIRKELIG braker løs. Joda jeg forstår deg kjempegodt.

Heldigvis hadde vi time til jordmor i dag, og fikk på en måte avkrefta dette med at babyen vokser til uante dimensjoner bare fordi man er noen dager over termin.

I det siste har det jo vært utallige oppslag med "kjempebabyer" over seks kilo og sånnt i avisene, noe som har vært med på å gjøre angsten for at babyen skal være for stor mye verre i det siste for min del.

Jordmor var veldig klar på at så lenge kurven på livmorveksten var normal, var det ingenting som skulle tilsi at babyen er unormalt stor.

Hvordan er kurven din da?

Og i neste uke kommer de til å ta ultralyd av babyen og måle hvor stor han eller hun er, heldigvis, når det blir tid for overtidskontroll på sykehuset...

Vi får prøve å trøste oss med at vi kommer til å overleve det som venter oss, vi er lagd for dette og at alle kynnnere er god trening til livmora.

Kynnerne er jo der for å trene muskler og gjøre oss modne til fødselen.

Jordmora mi mente at slike kynnere på forhånd også kan føre til vi allerede går med litt åpning og at åpningsfasen kan gå litt fortere/greiere når det setter inn for alvor..

 

Jeg måtte altså smile når jeg leste innlegget ditt. Det var som jeg hadde skrevet det selv.

En stor klem til deg!

[Mimsel]

Jag är rädd en hel del. Det är väl inte så konstigt! Det som har hjälpt mig en aning är att läsa en del om att föda och att snacka med jordmor. På så vis vet jag mer vad som faktiskt händer i de olika stadierna och därför ha mer koll. Tänk också på hur du kan kontrollera födseln, vill du ha smärtlindring, och i så fall vad. Det kan vara smart att skriva ett brev om detta till som du tar med till födestua. Och kom ihåg; att erkänna sin rdsla är första steget att bearbeta den!

[Anonym bruker]

På kurven så ligger krysset 1 mm over gjennomsnitts streken.....husker ikke målene...Men målet var vel 35 da jordmor målte det på mandag.

Føler også at jordmor og andre (mor, svigermor, venner osv) ikke tror meg når jeg prøver å forklare hvor ondt det er.....

Har prøvd de fleste kjæringrådene, ikke at jeg har hatt noe stor tro på de, men for å få tankene over på noe annet, å at kanskje sjangsen er der alikevel. Lure hjernen sin litt.

Men nå kan jeg ikke si at jeg har så veldig lyst til å føde i det hele tatt. Nesten angrer på en måte. Vet at når det hele er over er alt glemt, men hva hjelper det meg akkurat nå? Huff, føler meg så negativ også, noe jeg ikke er til vanlig.