Det gjelder å ha en bra plan, for da er sambo villig med en gang!

[Mini nr 2 i mars]

En god plan med en back-up plan var det som skulle til! Nå har vi begge vært klare for å få unger da, men vi har bare vært uenige om tidspunktet. Og jeg var jo redd for at når det nærmet seg tidspunktet han hadde sagt han kanskje var klar, så hadde han ombestemt seg!

 

Men jeg klarte altså å komme med en plan han syntes hørtes veldig bra ut og som han følte at han fikk god nok tid på!

Tror gutter trenger å føle at de både har noe å forholde seg til på samme tid som det ikke stresser dem.

Og jeg måtte inngå kompromiss, men nå har jeg iallefall noe å forholde meg til! Og det beste er at nå slipper han mas..Nå som vi er enige kan jeg snakke om at jeg har lyst på barn uten at han blir lei! Dessuten kan han også begynne å snakke om det uten at det er farlig...

Var skjønn her en dag da han sa: tenk når vi to skal lage baby!

 

Ahh...gleder meg til å bli prøver:)

[♥Tullerusk♥]

Ååå så flott da...

 

Jeg vil også... hehe...

 

Kan jeg spørre hva planen deres er?? eller vil du holde det i skjul??

 

Dette blir gøy...=o)

 

Så deilig at han nå er mer villig da...

 

Klem

 

[Jumpy]

mm... Flott da! Please fortell meg hvilken plan det er... her i gården mister jeg snart motet. Nå skal vi snart flytte og alt, så det er mye sm skjer på en gang for oss: MEN, jeg tenker jo sååå på baby allikevel. Hver gang jeg tar det opp (og desverre hinter jeg kanskje litt for ofte) blir han småirritert. Viser meg finger'n (det er bare en måte å uttrykke seg på og en form for spøk, han mener ikke at jeg skal dra til helvete.. eh he.. må bare understreke det). "Må du plage meg med det der nå igjen..." Æsj, altså. Jeg vet jo at han vil ha barn frem i tid, og det er ikke snakk om mange år heller, men jeg vil så gjerne planlegge, PLANLEGG NÅ NÅ NÅÅÅÅ..... hehe. Vi snakker om å bytte bil, har en gammel grønn stasjonsvogn og kunne gjerne hatt noe nyere.... og da snakket han om at den og den bilen er noe man ikke vokser ut av så fort. Hæ?? vokser ut av, hva mener han?? Han mener barn ikke sant????? Han kan altså snakke om det, men ikke direkte. Aldri direkte. Jeg vil bare at vi skal bestemme en mnd, et tidspunkt... huff, det er blir bare syt og klag. Overtar vel tråden helt her nå jeg. Men fortell gjerne hva slags plan du mener at funker, hvis det er noe som du tror kan hjelpe noen fler av oss desperate damer...

 

Hjelper jo ikke særlig mye at "alle" andre skal ha barn i ett kjør heller (

 

 

klem

[Mini nr 2 i mars]

Ja, rart åssen de gutta er...de sier så mye forskjellig, men føler det er svært sjeldent vi får vite hva de EGENTLIG tenker..!

 

Tja...planen...i vårt tilfelle er den slik:

Jeg har 1 1/2 år igjen av studiene(altså ferdig juni 2008). Har sagt jeg vil slutte på pillene i mai(unnskyldning:kan jo ta lang tid før jeg får mensen igjen og regelmessig syklus).

Han er ferdig å studere til sommeren og vil ha fast jobb før vi blir gravide.

 

Jeg vil egentlig også bli ferdige med studiene, så planen er å bli gravid i løpet av høsten så jeg kan få baby neste sommer. Det ideelle er å bli gravid i september-oktober!

 

Med andre ord: har liksom sommeren til å begynne såvidt, og slipper å stresse. Trenger ikke stresse høsten heller, for har jo neste vår og..

Og blir jeg ikke gravid før til våren har jeg jo mulighet for å få meg jobb først og kunne få permisjonspenger. Hvis ikke søker jeg et studie og får penger av lånekassen.

 

Så samboer følte plutselig at han ikke hadde noe press på seg, og planen funker i forhold til det økonomiske.

Så selv om det kanskje er en stund til jeg blir gravid, så føles det ikke så lenge til jeg kan begynne fordi jeg slutter på pillene i mai.

 

Deilig å endelig være enige iallefall:)

 

Dette er jo en plan som funker for meg da, men trikset er vel å finne en plan som tar hensyn til det gutta har behov for...da er det litt lettere å få dem med, og viser at vi har tenkt nøye gjennom det.

 

Jeg vet ikke jeg...kanskje jeg bare er heldig?

 

Dere får ha lykke til jenter! Håper gutta deres snart skjønner at barn er svært etterlengta!

 

Joda...ble langt nok dette!

[*_A_*]

Heihei:)

 

Ser du har foreslått det samme som meg! Jeg er ny her, men kan kanskje presentere meg:

 

Jeg er også ferdig sommeren 2008, og har foreslått at vi kan prøve i oktober-november-desember... Men at hvis det ikke går da, venter vi til jeg har jobbet en stund.Har ikke lyst til å falle midt i mellom studier og jobb, og dermed miste pengestøtte. (Hvis jeg hadde blitt gravid i en av de månedene, måtte jeg ha søkt nytt studie for å få støtte).

 

Synes ikke 80 000 kr fra lånekassen, 33 000 kr i engangsstøtte, og barnetrygd 9000-10000 er så ille fordelt på 10 mnd jeg... I tillegg får jeg litt feriepenger, siden jeg jobber litt ekstra (vanligvis 10 000) og litt skattepenger (5000). I tillegg har vi jo hans lønn... Så det økonomiske burde ikke være et hinder. Når en mottar engangsstøtte kan en jo begynne å jobbe litt helger/ekstra før det har gått 10 måneder, uten å miste støtte. Jeg ville jo og være ferdig utdannet, og klar til å starte å jobbe etter permisjonen...

 

Han har årsvikariat, men får 99% sikkert fast jobb snart (har hatt en del årsvikariater, og har snart krav på fast jobb), så det er jo i hvert fall ikke noe problem... Han er ikke så enig i opplegget mitt, og spøker (håper jeg) med at jeg må ha fast 100% jobb før vi begynner å prøve (kan ta litt tid for en nyutdannet sykepleier det...).

 

Ellers har vi vært sammen i over 5 år, og skal gifte oss til sommeren (gleder meg!). Forholdet vårt er svært bra på alle måter. Vi leier stor leilighet, og har to stasjonsvogner (er ikke det praktisk, så vet ikke jeg?).

 

Det eneste skåret i gleden er at jeg gjerne vil ha et barn, og begynne å prøve til høsten (slutte med p-pillene etter bryllupet 21.07.), mens han veksler mellom å halvveis si at han også vil det, til å bli sur når jeg nevner barn... Jeg prøver å ikke mase, men det er ganske vanskelig å la være... Blir ikke bedre av at venner og slekt produserer i massevis;)

 

Dette ble litt rotete, men er altså min innmelding i dette forumet:) Greit å lese om hvordan dere andre har det...

 

 

[*bubbs*]

Hei.

 

Om dere får barn rett etter endt utdannelse har dere ikke rett på noe annet enn engangsstønad... Dvs. at dere ikke får penger fra lånekassen. Dette er altså den VÆRSTE løsningen økonomisk...

 

Bare et tips...

[Mini nr 2 i mars]

heisann:)

 

mener at vi får støtte selv om vi føder på sommeren. det eneste vilkåret er at du er tatt opp til et studie høsten etter...er iallefall sånn jeg har forstått det fra sidene til lånekassen. og så må du ha fått støtte de siste 6 mnd fra lånekassen...

 

*_A_* : høres ut som om dere har det meste i orden! =) 2 stasjonsvogner er vel iallefall tegn på at noen er klar for familieliv, hehe! Nei...de gutta..hva skal vi si? Selv om jeg har fått med min, så er han nok ikke så så klar som meg! Han gruer seg til jeg blir gravid..han er redd hormonene kommer til å gjøre meg til en annen person...hehe! Kan jo ikke akkurat forutsi hvordan jeg kommer til å bli!

Du må ha mye lykke til iallefall! Tipper det er hektisk med bryllupsplanlegging!

 

Vel, holder meg til planen min foreløpig! Har jo lyst på barn, og skal nok ordne seg på en eller annen måte når og hvis jeg blir gravid:)

[*_A_*]

*bubbs*: Hvis alt hadde gått etter min plan, hadde det ikke vært noe problem å søkt på et årsstudium (for eksempel psykologi) med søknadsfrist i april, som man aldri begynner på (hvis man har termin i juli/august), men som sørger for at man får støtte fra Lånekassen i permisjonstiden (ca 10 mnd). Lånekassen anbefaler visst studenter å gjøre det slik. Man må ikke tilbakebetale støtten om man ikke begynner etter endt permisjon.

 

Baby?Jatakk!: Dere får ha lykke til med planlegging og prøving:) Forhåpentligvis blir jeg også prøver til høsten...

[*bubbs*]

Å? Jeg trodde ikke det var lov jeg...