Ble ikke min tur..

[SOLSPIREN]

Mistet min lille spire i går.. Er utrolig trist - men trøster meg med at naturen går sin gang. Min første - var 6+4... Når man først skal fortelle familien er det så kipt å fortelle at man har mistet og se de litt triste besteforeldre fjesene foran seg.. Er trist som faen...men gir oss ikke så lett - prøver igjen så snart sjansen byr seg!!!

[stratosen_er mamma_]

uff da...er ikke noe særlig å miste...jeg vet akkurat hvordan d er...mista selv i uke 14...så jeg hadde vel rukket å gleda meg litt mer...

men som du sier...vi må ikke gi opp...det kommer flere sjanser...bare stå på...men husk at det er lov til å vere lei seg..

å gråte litt gjør godt:)

 

lykke til vidare...

klem

[Anonym bruker]

Jeg mistet spiren vår i går også, og var nøyaktig like langt på vei som deg. Vi har også kalt fosteret spiren fordi det blir litt for sentimentalt å kalle den en baby ennå. Det er trist, men også litt vakker melankoli i hvordan naturen er innrettet. Jeg følte nesten at det var tristere å fortelle det til familien enn det var å oppleve det selv. "Nå kan jeg ta meg en margarita"- sier jeg til meg selv, men det funker ikke helt. Det er litt tomt å ikke ha noe å glede seg til i dag, men ser frem til at mannen min skal holde det han lover med å 'stille opp hver dag' når vi kan begynne å prøve igjen. He he.

Lykke til!