begynner blir mer og mer urolig for at noe er galt...

[Duracellgirl*prøver*]

Huff.. det er slitsomt og jeg prøver å la være.

 

Når jeg gikk med sønnen min så troddejeg aldri at noe av galt, og gledet meg til ul og fødsel.

 

Denne gangen er det helt anderledes, jeg er 15+1 idag og er uroligg for at det kan være noe galt der inne. Jeg gruer meg til vi skal på ul og jeg kan ikke akkurat si jeg gleder meg til fødselen.

 

jeg var hos jordmor i går og hun kjennte bare litt på magen min.. hun sa at det ikke var noen vits i egentlig, for hun kan ikke kjenne noe særlig til livmoren ennå... mener helt bestemt at hun målte meg sist jeg gikk gravid rundt uke 15... trodde livmoren var lett å kjenne nå...

 

Huff er ikke noe gøy å tenke sånn... men er ikkemye å gjøre med det.. jeg prøver med all kraft å tenke positivt,men merker at dette svangerskapet er veldig anderledes enn første gang.

 

 

 

[Solskinnsjenta]

Ville bare gi deg en klem!

[Duracellgirl*prøver*]

takk:)

[Vorin med nr 3]

Hei kjære deg.

Legen ville ikke kjenne på meg heller og tok ingen mål da jeg var til kontroll i rundt 15. uke. Han også sa at det ikke var noe vits, selvom jeg husker veldig godt at dette ble gjort da jeg var gravid sist.

 

Håper du vil få det bedre snart....kanskje du kan bestille en privat ul? Det gjorde jeg, og alt var så mye bedre etterpå.

 

Lykke til og god klem til deg!!!

[Duracellgirl*prøver*]

jeg har vært til tidlig ul 2 ganger pga blødninger.. så føler jeg har fått dosen min. ikke følte jeg meg noe bedre etter de heller.. jeg merker at jeg tenker mye mer på om barnet faktsk har det bra nå enn forrige gang.. da var det liksom en selvfølge at alt var bra.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg kjenner meg igjenn i noe av det du skriver....I mitt første svangerskap hadde jeg også mine bekymringer, men denne gangen er jeg mye mere redd for at noe er galt...og som deg gruer jeg meg til ultralyden om 3 uker for jeg er så redd for at den lille i magen ikke har det bra... jeg prøver det jeg kan å ikke tenke sånn, men det er ikke lett.

[Duracellgirl*prøver*]

huff trist at flere har det sånn som meg.. men på en måte ble jeg litt mer positiv også, nå som jeg vet det ikke bare er jeg som innbiller meg ting.. er faktisk flere som er urolige også.. jeg har ikke fått noen innkalling til ul enda, men regner med at jeg skal inn om 4-6 uker.

[Anonym bruker]

For meg er det faktisk motsatt. Jeg var mye mer bekymret første gang enn det jeg er nå. Kanskje fordi mannen min har en funksjonshemmet gutt fra før. Nå vet jeg at ting kan gå kjempe bra og hvis jeg skulle miste fosteret denne gangen vet jeg at jeg allerede har et nydelig barn. Jeg hadde noe blødning tidlig i svangerskapet, men etter det første sjokket følte jeg en ro som liksom sa til meg at dette går helt bra. Var på UL i går og alt ser normalt ut!

 

Ellers så har jeg tro på at vi "tiltrekker" oss det vi er redde for så derfor prøver jeg bevisst å tenke positive tanker. Skulle ting likevel gå galt har jeg i hvert fall sluppet å ha det veldig vondt i forveien. Dette er ikke lett eller noe hokus pokus men en god øvelse på de fleste områder i livet synes jeg!

 

Masse lykke til i svangerskapet og tenk på at det mest sannsynlig er helt fint med den lille!

 

Klem