Snakke "babyspråk"

[Hoppetussa]

Pappaen til jenta mi har en tendens til å snakke babyspråk, eller barnespråk til Ingrid, f.eks. "komme til pappa", "smile til pappa nå da", osv. Det er jeg sterkt i mot, helt greit - og fint- at man snakker i et annet tonelag til babyen, men man skal da ikke lære babyen å snakke "feil"! Hva mener dere om dette? Synes dere jeg er "pirkete"?

 

 

Den mest grunnleggende språkforståelsen er ferdigutviklet ved 8 mnd - visste dere det?

[Benni-min]

Jeg må ta meg i det selv mange ganger, men tror nok maaange mennesker har blitt snakket slik til, og de har nå lært å snakke de også. Men jeg forstår deg.... Mate gakkakkene, pippipene osv.... Det er jo ingen dyr..... Det er det dyrene sier. Slik tar jeg meg også i. Snakker mest mulig skikkelig til han, men besteforeldrene snakker babyspråk til han. Bestefar kan ikke vente med å gå tur å matte gakkene med han. Se på alle vovvovene på veien..... hehe.

[Gjest]

Forstår deg godt..blir fort at man prater sånn:-) Vi pratet en masse sånn med vår eldste, men har ikke hatt noe skade av det. Hun har vært tidlig ute med å prate og helsesøsteren sier hun er veldig flink til alderen sin. Har hørt at det viktigste er at man prater mye med babyen, er ikke så farlig om man prater litt babyspråk.

[tre små:-)]

Jeg har alltid pratet til babyen i et vanlig språk, tildels bevisst, også for å få lært de språket på en rett måte. Men om de lærer vovvov eller hund - tja, jeg tror det tar de veldig liten tid å finne ut at det er hunden som sier vovvov! Men jeg har aldri klart å si tutt eller sutt - det er jo en smokk!!

Jeg prøver å snakke til Nora i et normalt toneleie, og pappaen prøver å herde henne på bass-leiet;-)

[Hoppetussa]

Det å kalle dyr for gakkgakker, pippipper osv. har jeg ikke noe i mot. Det er vel mer setningen jeg reagerer på. Jeg sier selv "tottelitter"og pippipp. Skjønner dere forskjellen?

 

Men barn er utrolig intelligente ndg språk. Hvorfor sier barn "gådde" f.eks? De har jo ikke hørt voksne si det(håper jeg!), men de skjønner at å gå er et verb, som skal bøyes, og det er ikke rart at det høres logisk ut med "gådde". Jeg synes forøvrig at det er helt fantastisk at barn ser dette!

[tre små:-)]

Nå tror jeg jeg skjønner hva du mener;-) Vi holder nok en vanlig setningsoppbygging. Jeg ser at mine eldste kan ha enkelte feil med liten-små (sier litene), og selvfølgelig også "gådde"!

Barn henter jo mye språk fra vår dagligtale. Jeg hadde for leeeenge siden en kjæreste fra australia - og da han skulle forsøke å lære seg noen norske gloser, satt han seg ned med min 2 årige niese og en billedbok, og spurte: "hva heter det" hehe, enkleste norskopplæring!

[-carina-]

I blant snakker jeg og mannen litt baby-språk, men for det meste prøver vi å snakke "normalt" til gutten. Men jeg mener litt motsatt av deg Hoppetussa. Har en svigerinne som er (selvutnevnt) ekspert på barn. Hun påstår at det ikke gjør noe å prate babyspråk (enkle setninger), men at det er verre å kalle tingene for feil (eks vovvov i stedet for hund)... Nå prøver jeg å unngå å gjøre begge delene, jeg da... Og jeg må jo si at jeg ikke har hørt så mange voksne gå rundt og tro at en hund heter vovvov, så det går nok bra! )

[Hoppetussa]

Til slutt lærer jo alle barn å snakke allikevel! Det var bare min mening, jeg ville få bekreftet at jeg er litt sær på dette - noe som stemte! :-) (Filologen i meg har nok noe å si også da...)

 

Jeg har vel litt skrekken fra hans familie, der svigermor og svigerinne har snakket "babyspråk" til gutten på 5 år. Det er jo langt annerledes når de er så små!

[-carina-]

Jeg synes ikke du er sær, jeg. Jeg er jo egentlig enig, bare motsatt... Jeg mener det er greit med litt tøysete setninger (eks komme til mamma), men at man skal være litt forsiktig med å bruke feil ord (vovvov).

 

Er enig i at det er langt verre å snakke "babyspråk" når barnet blir såpass stort, ja. Da er jo ungen stor nok til å påpeke det selv også!