Møter dere forståelse fra mannen/samboeren?

[Anonym bruker]

Dette er mitt andre svangerskap og det har, for å si det mildt, vært helt jævlig. har hatt problemmer så å si hele tiden og mannen som var fortsåelsesfull med nr en har blitt veldig opptatt av alt han må gjøre fordi jeg ikke kan, hva jeg ikke gjør, igjen fordi jeg ikke kan.

Jeg kan ikke stille noen krav til han fordi det er så synd på han hele tiden siden han jobber fult og må gjøre noe hjemme, samtidlig som han skal være far for barnet vårt.

Skal legge til at han var mye borte med nr 1 aå jeg har stort sett klart meg selv og der på det som et stort nederlag å ikke klare å stelle hus, mann, barn og meg selv som jeg gjorde før.

Lurer på om forholdet vårt kommer til å tåle dette svangerskapet eller om alt er glemt om seks syv måneder. Er ikke sikker på at jeg vil glemme heller, føler nesten forakt for mannen til tider.

 

hvordan er deres forhold i forhold til nå og da?

 

[♥Spirevipp♥]

Snakker dere godt sammen om dette temaet?

Jeg har en samboer i 100% jobb, han lager middag til oss og vasker klær og henger dem opp. Samtidig er han nestleder i borettslaget der vi bor og likevel har han tid til meg. Jeg gir klar beskjed hvis det er noe jeg ikke orker, og dette respekterer han. Han sier også ifra til meg, når han føler ting er litt skjevt fordelt....men vi kommuniserer godt, og jeg tror det er nøkkelen til dere også!

Hva med å skrive ned punkter på hvordan du føler det? Hva han kan gjøre for deg? Og hva du forventer han burde gjøre. Kanskje han også kan skrive ned noen punkter, slik at dere møtes på halvveien. Det er såååå viktig måten vi snakker på med menn, noen ganger skjønner de oss ikke i det hele tatt og andre ganger forstår de med en gang! Du kjenner din mann, så du vet best hvordan du kan fremlegge ting på. Dette er veldig frustrerende, men si at dere trenger å ordne opp i et par ting og sett dere ned og prat, etter at nr 1 er lagt seg selvsagt!

[Anonym bruker]

Vi har prøvd å snakke lenge, men det ender bare opp med at nå er vi begge oversensitive ovenfor hverandre slik at " kan du bære ut søppla før du går" høres ut som en alvorlig anklage og insinuerer at den ene parten ikke stiller opp.

 

Er så lei av å ha det sånn, men jeg klarer ikke å stoppe og mener at han faktisk bør ha fortsåelse for at jeg er gravid og ikke er helt 100% pga hormoner og ubehag..

 

Takk for rådet, jeg vet vi må ta tak i dette, men jeg vil ikke være den som tar det opp. Vil sitte på gjerdet for en gang skyld, men kommer det til å koste meg ekteskapet er en annen sak...

 

[Anonym bruker]

tja, jeg kan ikke akuratt si at jeg har en mann som er forståelsesfull og hjelpsom. Han jobber 100% og utover det gjør han ikke noe. Jogger hver dag etter jobb, ser på tv og det er det. Jeg er sykemeldt 100%, på grunn av bekkenløsning, og har vår 2 åring hjemme med meg hver dag. Det er jeg som vasker,rydder, lager mat, kjøper inn mat, ja alt. Han sier at jeg bare sitter på ræva hele dagen, hvordan skal jeg forvente at han gjør noe når han kommer sliten fra jobb. Selv om jeg sier at jeg burde ikke, klarer ikke så bryr han seg ikke, fniser bare av det. Vi krangler mye, fordi jeg må be han på mine knær for hver lille ting. Han var likedann med førstemann, og han var slik før vi fikk barn. Han kan ikke sette seg inn i andres situasjon og hjelpe til. Hvis jeg ber han gjøre noe så spør han meg hva skal du gjøre da??!!Gangske irriterernes men jeg er blitt vant til det. Føler meg som alenemor mesteparten av tiden. Han hjelper ALDRI til, han bare gjør tingene vanskeligere. Har snakket mange ganger om p skiller, men holder sammen vår jentas skyld, vet ikke hvor stort lenge. Så nei du er ikke den eneste. Mange menn er fascinerte og elsker sin gravide kone, mens noen skjønner ingenting, bryr seg ikke, snakker ikke om barnet i magen, prøver ikke å fostå hvordan hun har det osv. Vi har nok en slik mann...

[lillebøllaspringmadrass]

off, ille at du har en sånn samboer.. min er såååå snill og søt.. jeg er gravid med nr 2 i 29 uke.... er hjemme og har gutten på 22 mnd i barnehagen 3 korte dager i uka.. han driver eget firma og jobber masse, men har fleksibel arbeidstid. har bekkenløsning så jeg får ikke lov av min kjære å gjøre noe som kan gjøre d verre..jeg klarer ikke helt å la være alltid da.. men han tar seg av bæring og reingjøring..jeg prøver å ha mat på bordet til han kommer hjem fra jobb, er d minste jeg kan gjøre når han er så søt.. han tar seg av gutten når han kommer hjem fra jobb, leker med han og legger han.. han koser med magen og sier jeg er flott som gravid flere ganger om dagen, vet ikke hva jeg skulle gjort uten han.. så ja, jeg får forståelse fra samboern min. og skjønner nå at d ikke er en selvfølge og at jeg er heldig som har han

[Skilpadden]

Skjønner godt hvordan du har det. Jeg har vært sykemeldt siden uke 13 pga bekkenløsning, så det er begrenset hvor mye jeg orker å gjøre hjemme. Hvis jeg klager til samboeren min over at jeg har vondt, så har han det vondere, og hvis jeg er sliten er han enda mer sliten - og må fortelle hvor synd det er på han som må jobbe selv om han er så sliten.

 

Jeg blir helt oppgitt. Han vil at jeg skal gjøre alt hjemme, inkl følge/hente barn i barnehage og kjøpe og lage middag hver dag. Jeg er helt utslitt, og skjønner ikke hvor jeg skal hente krefter fra når fødselen nærmer seg.

 

Jeg husker at vi hadde en del problemer forrige svangerskap også, og det første året etter at jenta vår ble født var tøft, men så hadde vi et godt år før jeg ble gravid igjen, men nå er det verre enn noen gang.

 

Håper det snur seg etter at babyen er ute, hvis ikke tror jeg ikke forholdet vårt kommer til å vare lenge.

 

Lykke til til dere.