Føler meg mistrodd! Sjefen ringte meg idag og spurte meg ut....

[Anonym bruker]

Har vært endel borte fra jobb de siste 2 månedene på grunn av mitt barns, og min egen sykdom. Samt at vi var i en bilulykke hvor jeg fikk en skade. Min smaboer er bortreist over en lengere periode, og kan dermed ikke være hjemme med gutten min når han er syk. Her om dagen skulle jeg på jobb på kvelden, men fikk ikke barnevakt pga. hindringer for barnevakta. Jeg ringte jobben på morgenen og varslet dem om at det ikke var sikkert at jeg kunne komme. Ringte også senere og sa at barnevakta ikke kom. Ville ikke ta med 7 åringen min på kveldsjobb fra 14.30-10.30. Idag morges hadde barnet feber og jeg måtte ringe og si ifra ang. at jeg ikke kunne komme pga. sykt barn. I morgen skal jeg på kontroll hos jordmor, og har jobb.

 

Istad ringte sjefen min og spurte meg ut om hvorfor jeg ikke jobbet den kveldsvakta (enda jeg hadde gitt beskjed). Og hvorfor jeg skulle være så lenge hos jordmor, da det ikke stemte overens med det som var vanlig.

 

Jeg har et kronisk sykt barn, og har vært enslig forsørger, så jeg har 40 barn syk dager innvilget fra trygdekontor. Har brukt 4 dager i år. Jeg er gravid i 16 uke og har endel småplager. mannen min er som sagt bortreist.

 

Nå føler jeg at jeg MÅ gå på jobb. Direkte presset. Selv om jeg vet at barnet mitt ikke vil være friskt til i morgen. Synes det er helt forferdelig. Hadde ikke vært borte fra jobben om jeg ikke hadde måttet. Hva skal jeg gjøre? Vurderer å få barnevakt i morgen så jeg slipper å være borte fra jobben. Jobber som sykepleier på sykehus.

 

Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Plis...er det noen som kan gi meg noen råd om hvordan jeg skal gå frem?

[Anonym bruker]

..neivel...så vil ingen svare da...

[1 fjols i huset og ett på vei]

Har ingen barn selv så jeg har ingen tips å komme med dessverre. Ville bare si at jeg føler med deg, helt forferdelig situasjon å komme opp i. Klem til deg!

[mittlillebøllefrø&bøllefrøkna]

Hørtes jo veldig rart ut fra sjefen din sin side da...? Spesielt siden det er i helsesektoren... Regner med at de vet om situasjonen med barnet ditt?

 

Hva med å prøve å få til en samtale med sjefen? Kan jo være greit for de om de vet hva som foregår og sånn. Ellers ville jeg ha snakket med den fagforeninga du er medlem i, sånn at du kan få hjelp til å rydde opp i det. For man må da ha lov til å sette barnets og egen helse før jobben, uten at det skal bli masse problemer av den grunn?!

 

Vet ikke om dette hjalp deg, men.. Du må iallefall ha masse lyke til, og håper det ordner seg!

[Anonym bruker]

40 sykedager? Som enslig forsørger har du 20 sykedager. Samboende / gift har man 10 hver.

 

Men, har du ikke vært på jobb på 2 mnd?

[Anonym bruker]

Hvis barnet ditt er sykt og du har 'sykt barn-dager' igjen så skal du selvfølgelig være hjemme! Sjefer har vanskelig for å skjønne sånt, de tenker jo bare på å få fyllt opp vaktene. Sikkert kjempefrustrerende for dem å mangle folk, men så lenge du har legitim grunn til å være hjemme er det strengt tatt ikke ditt problem.

 

Jeg syns det er dårlig gjort å ringe deg og presse deg på den måten. Så lenge du sier du (eller barnet ditt) er syk har de vel ingenting med hva som feiler dere heller.

[Anonym bruker]

Men, jeg syns det skurrer litt jeg da. Ikke for å være slem altså. Men, den ene dagen du skulle på kveldsvakt -og du ikke kom var grunnen manglende barnevakt (?) også fikk han pluttselig feber dagen etter, du er aleneforsørger med 20 (ikke 40) dager. Er gravid og har en samboer som jobber mye borte... VAr det så? Og ikke har du jobbet på 2 mnd?

 

Hadde jeg vært sjefen din hadde jeg også ringt deg, og hvertfall hvis du hadde gått over 8 uker - finnes regler på slikt.

[Annette78]

hvis barnet ditt har en kronisk sykdom som feks astma så kan man få flere sykedager. Det fikk i hvertfall min mor når jeg var liten.

[Anonym bruker]

Jeg må nok også si at jeg syns det skurrer litt her. Jeg er selv ansvarlig for 65 ansatte og ville nok ha kontaktet deg selv i dette tilfellet.

 

Hvis du var en av mine ansatte vil jeg nok ha ønsket at du tok kontakt med meg og forklarte litt om din livssituasjon slik at man vet hvorfor du er mye borte, etc. Sjefen din har ike krav på å vite dette, men vil nok hjelpe deg med å få mer forståelse for at du er mye borte

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville lagt alle kort på bordet til sjefen ang min livssituasjon!

Fortell om graviditeten og ditt barns kroniske sykdom.

Hvis det blir for tøft å jobbe akkurat nå, så finnes det løsninger hos lege, jobbe redusert en periode etc.

 

Husk uansett at BARNA KOMMER FØR JOBBEN!!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg blir ganske irritert på dere som setter henne i tvil for hennes situasjon. At barnet får feber dagen etter barnevakten ikke kunne komme, er da absolutt ikke noe rart? Det er jo sånn barn er. Det er ikke dermed sagt at noe skurrer!!

Har du ikke barnevakt- kan man ikke sette ungen hjemme alene. og i disse influensatider; skal man bare overse feber?? hva er det for noe?

Jeg støtter deg i allefall fullt ut, du skriver jo selv om egene sykdom her også. Jeg syntes du som skriver inn at du har personalansvar for 65, og at dette skurrer, viser svakheter.... Hvis du har den holdningen til dine ansatte er leit. Jeg tror det er viktig å ha evnen til å forstå at hver og en er individuelle, og at ikke alle har muligheten til å sette jobben i førstesetet bestandig. helse og familie kommer foran.

jeg jobber selv som sykepleier, og det er ingen steder du møter så lite forståelse ved sykdom som på sykehus. Det er så ekstremt presset, økonomien er på minus, og alle ledere er presset fra høyere hold. du får ikke noe takk for god innsats, og man går ofte på halv bemanning som følge av økonomi- sykdom etc. Det er rovdrift på mange avdelinger som følge av økonomien. Rett og slett til det uforsvarlige, og vi som sykepleiere yter ALT vi kan og mere til for pasientenes beste. Nok om det, poenget mitt var her; sett deg selv og familien foran, jobben i andre rekke.

[Anonym bruker]

Jeg syns fortsatt det skurrer jeg da. Og hadde jeg vært sjefen ville jeg tatt en prat. Man har orden på barnevakt når man er i arbeid, sånn er det bare, så fremt dagmammaen (eller kveldmammaen i dette tilfelle) var syk, men at det er en fast barnepasser.

[Tpop]

 

1:Jeg lurte bare påen ting jeg da?Kan du stå som aleneforsørger hvis du er samboer, det fikk ikke jeg lov til.

(Dette med de sykedagene husker jeg ikke så det vet jeg ikke om du har 20 eller 40, vet bare at man har det dobbelte som aleneforsørger.)

 

2: Barnehagene er ikke oppe på kveldstid så da må man ha barnepike og de kan også bli syke og da går kveldsvakta i vasken, slik er det med turnusjobbing, jeg vet problemet.

 

3: Barn kan få feber over natten, det har vårt barn hvertfall fått.

 

4: Samboer/og mann kan faktisk være bortreist mye og man kan være gravid og faktisk er kankskje ikke denne kabalen så lett til å få til å gå opp

 

5: jeg er ingen sjef selv, men jeg er sykepleier i turnusarbeid og skjønner at alle dine tilfeller kan være reelle, men som sjef og deg så kan det kanskje være greit å ta en prat slik at det ikke blir noen misforståelser som gjør at det ikke blir særlig morsomt å dra på jobb senere, slik noen av de ovenfor har nevnt. Hun/Han har jo ikke krav over hele din livssituasjon, men ettersom hun/han kanskje tviler på dine "unnskyldninger" så kan det være greit med en prat. Ikke sikkert sjefen syns det er så galt som du tror han/hun mente.

Og selvsagt har man organisert at man har barnepike ved kveldsjobbing om det ikke er en fast ordning, men de blir syke de også.

[Anonym bruker]

Sykepleiere har det tøft de og får nok ikke all rosen dere fortjener, men tror det er flere yrker som har det slik nå for tiden. Jeg syns fortsatt det skurrer litt med historien og ville fortsatt lagt frem til min sjef hvordan livssituasjonen min var for tiden. Du kan ta med deg legen din eller tillitsansvarlig hvis du ønsker det. Du vil nok bli møtt med forståelse når sjefen din vet mer, hvis han\henne er en god sjef.

 

Lykke til

[Tpop]

Ja, men de fleste yrkesgrupper i helsesektoren trenger litt mer ros av og til. Ikke lett og sitte som sjef og rive seg i håret heller så lykke til, skal se du får ting så det blir bra, og god kommunikasjon:)

[m den lille]

Irriterer meg over folks negative kritikker mot deg når de ikke engang har lest innlegget ditt godt nok!

 

Du skriver at du har vært ENDEL borte de siste 2 mnd, ikke at du har vært borte i hele 2 mnd. Hadde det vært tilfelle, er arbeidsgiver pliktig til å høre hvordan du har det og om de kan gjøre noe for å tilrettelegge arbeidsstedet ditt. Eller så er det etter 3 mnd, husker ikke helt. Men det er når du har vært sykemeldt over lengre tid, ikke når du har vært borte delvis på grunn av egen skade og på grunn av barns sykdom.

 

Ellers skriver du at du har fått tildelt 40 dager for sykt barn fra NAV. Dette regner jeg med er på grunn av egne regler for kronisk sykt barn, og når NAV har tildelt deg dette syns jeg det er merkelig at disse oraklene på BIM utfordrer dette antall dager. Du har fått tildelt disse dagene av NAV, og du har all rett til å benytte deg av de når ditt barn er sykt. Dette får arbeidsgiver kompensasjon for, men det er jo selvsagt alltid slitsomt å finne noen til å ta over skiftet ditt, papirarbeid++.

 

Du bør ikke føle deg presset til å gå på jobb - du benytter deg av dine rettigheter når du trenger det, og du trenger ikke unnskylde deg! Det er tungt å ha et kronisk sykt barn, for ikke å snakke om graviditeten, din bortreiste mann og eventuelle ettervirkninger psykisk og fysisk etter en bilulykke. Men er sjefen din klar over dette? Det kan lønne seg å sitte ned og fortelle om din situasjon/minne henne på det; ditt kronisk syke barn og din graviditet. Fortell henne gjerne hvordan hun har fått deg til å føle - stresset, presset, fortvilet, og at dette ikke er følelser du ønsker å ha i din livssituasjon. Hun trenger ikke være din venn og støtte deg, men hun må være fleksibel og forstående og tillate deg å benytte deg av dine rettigheter når du har behov for det. Det er ikke sikkert hun liker det. Men for å være helt ærlig er ikke det ditt problem; dette er bare gode gamle hersketeknikker for å gi deg blant annet dårlig samvittighet slik at du kommer på jobb og ikke "tør" sykemelde deg e.l. Hun passer på bedriften sin - du passer på deg selv og din familie. Hvem er viktigst (for deg)? Hvis det er vanskelig å møte henne alene, ta med en person fra fagforening/ombudsperson som kjenner til din situasjon og kan forklare det lovlige aspektet til din sjef + være støttende og gripe inn om du skulle trenge det.

 

Lykke til - sorry for langt svar - blei litt provosert... På både sjefen din og oraklene.

[Anonym bruker]

Synes også det er merkelig at noen er kritiske, de har tydeligvis ikke vært i samme situasjon....

 

Jeg var i akkurat samme situasjon en kveld med at barnepasser rett og slett ikke kom seg til oss pga problemer med en bil som stoppet midt på E6. Pappen jobbet borte den uken, og jeg hadde ingen alternativer til barnepass. Neste dag våknet gullet opp med feber og rennende nese.

Jeg hadde i tillegg akkurat vært borte 3 dager pga av feber og oppkast.

 

Sjefen virket veldig mistenksom og spurte og gravde (blir nesten sånn at man ikke får lyst til å si noen ting når de snakker til en som at en er borte fra jobben for morro skyld). Da ringte jeg legen min, og fikk han til å skrive et brev ang sykt barn (pga stadig tilbakevendene ørebetennelse). Ga dette til sjefen min, og sa at jeg regnet med at dette var god nok forklaring, sa også at jeg følte meg litt "beskyldt".

Sjefen kom bort til meg noen timer etterpå og beklaget at han hadde vært litt for "rett ut".

 

Dette kan skje med hvem som helst, og tro meg, jeg er ikke borte fra jobben for moro skyld!

 

Forresten, ei på jobben har fått utdelt 40 dager (20+20) sykt-barn pga kronisk sykdom.

[@nne p@ l@nne]

Dette høres ut som en vanskelig tid ja. Du kan ikke få sykemelding fra legen din da? Siden du har et kronisk sykt barn og er gravid. Det er riktig nok ikke noen sykdom å være gravid, men det tar jo på når man har så mange andre ting å stri med.

 

Ellers så ville jeg nok ha satt meg ned å snakket ordentlig med sjefen min, forklart situasjonen og håpet på litt mer forståelse :-)

 

[fått en nydelig gutt]

jeg ville bare si til alle dere som tviler på at man med kronisk syke eller funksjonshemmede barn under 18 år kan få 40 sykedager.

 

Kronisk syke eller funksjonshemmede barn under 18 år

 

 

2. For kronisk syke eller funksjonshemmede barn under 18 år utvides retten til permisjon med lønn etter nr. 1 til henholdsvis 20 og 40 dager etter reglene i Lov om folketrygd § 9-6.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jobber du i en IA bedrift så er sjafen faktisk pålagt å ringe deg... hvordan h*n ordlegger seg er selvsagt e annensak...

Innlegget ditt er som jeg ser lit gammelt, håper det har ordnet seg og at du og sjefen har fått pratet om situasjonen.