April: en mildt sagt j..... opplevelse!!!

[singer]

natt til forroge torsdag våknet vi av at jenta vår lå o kramper. hun hadde lungebettenelse og spysyken så hun var rimelig slapp. hadde feber så hun sov i vår seng. våknet på natten av at hun var blå, ristet og bare det hvite i øynene syntest. helt jævlig!!!! ringte ambulansen og skrek til den stakkars damen i andre enden. sprang ut med eline som faren stod og blåste luft i... var sikker på at vi hadde mistet jenta vår...men så spydde hun og fikk fargen tilbake i ansiktet. så sovnet hun i armene på pappaen. ambulanse folkene som kom var helt fantastiske! rett på sykehuset blodprøver og røntgen. heldigvis var det bare feberkramper. dette er som regel helt ufarlig, men vi ante jo ikke hvordan det var.... skulle ønsket at jeg var litt forberedt iallefall....men alt gikk bra. sjokket sitter enda i, våker over henne på nettene nå. er hjemme fra barnehagen og får bare koser seg:)

 

skjer det igjenn, så skal vi kle av henne alt, legge henne i stabilt

sideleie og gi henne krampetabelett.

 

andre som har opplevd det samme?

[**synne**]

Å fyttigrisen!!!! Noe så grusomt!!! Fikk helt skjelven bare av å lese om det jo!! Tror jeg må lese litt mer om sykdommer... hadde fått fullstendig panikk.. Er ikke forberedt på alvorlig sykdom i det hele tatt!!! Takk og lov for at det gikk bra med eline!! Hadde blitt veldig redd jeg og, så skjønner godt at sjokket fremdeles sitter i!

 

Håper dere slipper å oppleve dette flere ganger! God bedring til dere alle sammen!

[ApriIbaby]

Å fy!!!!!!! Skjønner godt dere ble skremt ja..... Godt du ikke var alene.

Glad det gikk bra. Skrekk og gru-......

 

ps koselig å se deg her inne igjen....og selvsagt husker vi deg!!!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Ååååh, så fryktelig!! Jeg håper du slipper å oppleve det igjen, selv om du nå er litt "bedre" forberedt. Kan ikke tenke meg noe verre enn å se barnet mitt livløst...

 

Jeg har heldigvis ikke opplevd det samme selv, men barnebarnet til en kollega av meg har hatt det mye, og har det nesten hver gang han har feber. Har aldri fått noen bivirkinger av krampene, men siden han har det såpass ofte så har de fått en sprøytegreie å gi ham dersom anfallet varer for lenge. Sånn utenom det er han veldig oppegående og kvikk, men han reagerer altså veldig lett på feber.

 

God bedring til dere likevel - håper hun er over det verste med lungebetennelse og sånn?

 

[Blubblubb]

Eldstemann fikk feberkramper da han akkurat hadde fyllt tre år. Var ganske likt det du beskriver, bortsett fra at han ikke spydde... Vi ble også henta med ambulanse og tilbrakte en natt på Ullevål for å avkrefte hjernehinnebetennelse og epilepsi.

 

Vi fikk beskjed om at han ikke burde ha over 39 i feber, men få febernedsettende så snart det nærmet seg. Ellers skal man bare ta barnet opp, åpne eller ta av klær eller ta det med ut i kaldere luft. Det vil i de aller fleste tilfeller være nok til at krampene gir seg. Vi fikk beskjed om å gi krampestillende bare hvis alt dette ikke virket.

Men har du fått beskjed om å legge henne i stabilt sideleie?? Det er ikke helt enkelt med en unge som er stiv som en stokk...

 

Feberkramper er utrolig skremmende, men som du sier ufarlig. Eller som legen vår sa - ingen har noengang dødd av det, og hvis man bare er litt oppegående og vet hva man skal gjøre er det ufarlig...

 

En liten trøst - vår fikk det bare den ene gangen, og nå er han 6 og utenfor faresonen )

[*** Jeg er kuul ***]

Storesøster hadde det fra ca 1,5 år. Hun fikk det flere ganger. Mener å ha lest at ca 20 % av barna får det flere enn en gang. Lærte ettervhert at ikke alle febersykdommer hadde like lett for å utløse det. Hos oss var det kun luftveisinfeksjoner som utløste det. Vet ikke om det er noen sammenheng her, men dere kan jo spørre om det dersom det skjer flere ganger. Da er dere litt mer forberedt. Erfarte også at ved feber var det gunstig å gi lave doser med febernedsettende, men heller litt ofte, for å holde feberen på et stabilt lavere nivå (unngå store svingninger).

I tillegg til dette hadde vi problemer med at vanlig paracetamol ikke virket så godt på henne (gjør det fremdeles ikke, snart 8 år). Fikk da beskjed om å gi henne acetylsalisylsyre ved høy feber. (Tror ikke dette bør gis til barn uten samråd med lege) Dette virket svært bra.

 

Tror foresten at det kan bli vanskelig med stabilt sideleie under et anfall. Forsøk heller å bevare roen, gi krampestopper og vær der for å trøste henne når det er over. Da han hun være svært ør, og trenger å føle seg trygg.

 

Håper dette kan bidra til at dere ikke blir så redde hvis det skjer igjenn.

 

 

 

 

[*musefis* med 2 store og 2 små]

Opplevde det samme da Mirja var 8 mnd gammel, det var helt jævlig! Hun hadde sovet på dagen og da vi tok henne opp skulle jeg gi henne middag. Plutselig ble hun skjev i den ene siden og ville bare falle bort for meg. Farfar og tante var på besøk så farfar tok henne opp mens jeg ringte 113 og skrek og hylte i tlf! Det eneste jeg fikk frem var "vi mister henne, vi mister henne", klarte ikke å si hverken hvem jeg var eller hvor vi bodde. Heldigvis kom pappaen til og fikk tatt tlf fra meg mens jeg begynte å blåse liv i henne og gi henne hjertekompresjoner. Hun var da blå i ansiktet og øynene rullet bak i hodet på henne! Etter en evighet (ca 15 min) kom ambulanse og legevakt og vi hastet inn til sykehuset hvor de konstaterte at det var feberkramper (med 38,6 i feber!!!!!) og vi fikk reise hjem igjen med resept på stesolid som vi skulle gi henne dersom det skulle komme igjen. Når hun bikker 38 grader nå er det rett inn med paracet, hehe...

Ikke noen morsom opplevelse dette, vet hvordan dere har det! Håper det går bedre med dere!

God bedringsklemmer fra

[solstjernen - seksbarns mor]

Off for en grusom opplevelse ja. Har lest noen innlegg angående dette på skravlesiden også. Høres helt forferdelig ut. Håper eg ikke får oppleve noe av dette - eg hadde vel freeka helt ut.

Godt at det går på bedringens veg.

[singer]

takk for flotte svar!!! er nesten fælt og si det, men trygt og høre at andre har vært gjennom det også.

 

fikk også stesolid, slik at vi kan være litt tryggere. er jo kjangs for at hun får det tilbake...

 

men nå er vi iallefall forberedt:)

[Solstråle*]

Off... JA!

Det var ikke min egen sønn, men venninnen min sin...

Men likevel...

Sønnen hennes hadde feber, men allmenntilstanden var bra! De var med hjem til oss for å overnatte her. Da han tok nattstellet målte hun feberen, med mye hyl og skrik (feberen steg sikkert pga av det). Han satt helt stille på fanget hennes etterpå, da hun snakket til han var det ingen kontakt å få... hun ristet litt i han og gjorde alt for å få kontakt, men han reagerte ikke...

Jeg slo nummeret til legevakten samtidig som jeg løp for å hente foreldrene til Harald som bor i huset ved siden av her. Men før jeg hadde fått trakket oppi skoene var hun forbi meg og på vei ned med ungen i armene. Da var han sluttet å puste og helt blå i fjeset! Jeg hadde kommet gjennom til legevakten og

Hun spurte: Har han kramper?

Jeg: nei, men han puster ikke

Hun: er han kald på beina

Jeg: nei, MEN HAN PUSTER IKKE

Hun: er han kald på hendene?

Jeg: NEI, MEN HAN PUSTER IKKE!!!!!!!!!! HVA GJØR JEG????????

Jeg hadde lært at man ikke skal ta hjertekompresjon på små barn og blandet det med at man ikke skal blåse luft i de... (Man kan gjøre begge deler)

Samtidig hadde faren til Harald lagt han over kneet og slått han i ryggen, så han begynte å puste igjen...

Hun i telefonen sendte både helikopter og ambulanse.

Da han pustet ville han bare sove i armene hennes, men vi fikk beskjedom å holde han våken. Ambulansen kom først, så de kjørte til sykehuset og ble der noen dager (venninnen min er alene og er veldig nervøs av seg).

Men det var "bare" feberkramper!

Dette er 4 år siden, men eg husker det som det var i går!! Var helt rystet over at det ikke var obligatorisk å opplyse om dette på helsestasjonen.

Det er det jævligste eg har opplevd!!!

Støkket satt i leenge. Men det skjedde aldri igjen og er dessuten som du sier, helt ufarlig!

Men skjønner hva du opplever nå!!

 

God bedring til Eline og dere også. Tar litt tid å komme seg etter en sånn opplevelse!

 

 

[vb-76]

Det hørtes absolutt ikke noe koselig ut det du beskriver. jeg var redd for feberkramper her når Didrik hadde feber over 40 og nesten ikke gikk ned med paracet. Men jeg aner ikke hvordan jeg hadde taklet det om jeg hadde opplevd det. Har jo hørt fra andre at det er helt grusomt, og det beskriver du godt her syns jeg. Fikk helt frysninger av å lese det jeg.

 

Bra dere koser dere hjemme da. Skjønner godt at du overvåker henne på nettene. Godt dere vet hva dere skal gjøre om det skjer igjen og. Og nå vet dere hva det er om det skal skje igjen og kan kjenne det igjen.

[singer]

en skal visst ikke være redd for feber kramper visst feberen er stabil, men det oppstår visst når feberen stiger på veldig kort tid.

 

er også ganske sjokkert over null informasjon på helsestasjonen.

 

men det gikk bra, og det er det viktigeste:)

 

men fastlegen vår, som er venn av mine foreldre, hadde sagt til min far at ingenting er ufarlig når de er så små....

 

men nå er vi forberedt alle mann visst det uheldigvis skulle skje igjenn!!!!

 

rart og lese om dere som har opplevd det samme. tror vi reagerer ganske likt i krisesituasjoner. skikkelig hysteriske mødre:)

 

men det er jo tross alt det viktigeste i livet vårt disse små knøttene:)

 

 

[Expat]

Hei!

 

Vi hadde dette også, men fikk maks uttellig for å ha hengt inne her for mye og mye annen lesning... Vi hadde gitt ibuprofen før leggetid (det får man for barn her) "for vi vil jo ikke ha feberkramper" sa jeg til mannen min. Og kort tid etterpå bar det løs. Visste da altså hva det var og hva man skulle gjøre, men den galemannsletingen (hodeløse høns-metoden) etter den ene paracetten jeg visste vi hadde en eller annen plass, mens vi ringte til ambulanse etcetc var jo minnesverdig. Jeg snublet (med barnet på armen ) og slo meg godt oppi det hele... Vanligvis forbanner vi ambulansene som gar forbi oss hele døgnet, men da var det godt å ha ambulansesentralen to minutter unna! Reiste på sykehuset i kort hvit nattkjole samt rutete pysjbukse (må ha vært et syn for guder)... Ikke tannkost en gang...

 

Vi fikk en til på sykehuset (det var skikkelig vanskelig å få paracet fra en av sykepleierne...grrr), da fikk hun sobril, og en legestudent kom løpende så skuffa for at "han gikk glipp av det"... Hadde ikke sett en sånn, han... Det var like ekkelt på sykehuset som hjemme, selv om vi hadde mye hjelp.

 

Jeg er forøvrig forkjemper for mammatermometeret, jeg har ofte feberbarnet sovende oppå meg, da kjenner jeg med en gang om hun går opp igjen. Og tuller ikke med feber lenger. Barnehagen har medisiner (paracet og sobril) teipet fast langt oppe i et skap der de oppholder seg. Jeg har dem i veska, alltid.