Er i ferd med å knekke!

[Anonym bruker]

Alt virker plutselig så mørkt. Plutselig ser jeg ingen framtid. Mannen min er aldri hjemme, han jobber mye, kurs og er en generellt ganske lat person.

 

Jeg har vår 3 mnd jente hjemme, gjør alt av husstell, må igjen og igjen avlyse treff / venninnekvelder pga da krasjer det plutselig for han.

Han lyger til meg, han bruker penger opp på tipping, røyk, poker og fjas. Når han først er hjemme snakker han kun om jobben + de andre ansatte og sjefen.

 

Han gir meg aldri en klem eller et kyss, spør meg ikke om hvordan dagen min har vært. Han ser hvor sliten jeg er men tilbyr seg aldri å ta jenten vår med seg ut en times tid for eksempel. Tilbyr seg aldri til å

gjøre noe.

 

Er så lei meg i dag. Føler meg rett og slett ustabil.

Er det virkelg en framtid med han?

Vi har vært sammen i 4 1/2 år, men må ærlig innrømme at han alltid får meg til å angre på at vi fremdeles er sammen. Noen ganger tenker jeg at jeg hadde hatt det mye bedre uten ham.

 

Hva skal jeg gjøre?

[~mamma~]

Har du snakket med ham om dette? Kanskje han ikke forstår hvordan du har det. Noen må ha det inn med teskje... Hvis det ikke hjelper at du tar det opp kan dere ta kontakt med familievernkontoret. Dere må gjøre noe med situasjonen!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Flere ganger...

Han får det ikke inn med tesje engang!

[Anonym bruker]

Off, hva kan jeg si? Vil bare trøste, for sånn kan man da ikke ha det!! Snakk med ham!! Det er vel det første du kan gjøre. Forklar ham at du har en fulltidsjobb, som ikke slutter i 4-tiden, men som opptar deg HELE tiden! Si at du er kjempe sliten og trenger litt avlastning fra ham, han er jo tross alt faren til dette barnet!! Vær streng med ham og si ting som "sånn, nå har hun akkurat spist, og skal sove. Hvis du vil hjelpe til litt så kan du ta henne med ut så jeg også for hvilt meg litt"

 

En uthvilt mor er tross alt 100% nødvendig!

 

Jeg tror at det å prate sammen kan løse mye, og må ihvertfall prøves før andre mer drastiske løsninger så mye som får en tanke.

 

Lykke til! Er ikke så flink til å trøste kanskje, men prøver så godt jeg kan, for ingen fortjener å ha det sånn!

[~mamma~]

Kanskje du må sette ultimatum: Hvis han vil at forholdet skal vare, må han bli med på familieterapi. Han må forstå at du ikke kan bli i forholdet hvis du har det vondt. Det er ikke bra for barnet deres heller.

[Anonym bruker]

Jeg fikk frysninger når jeg leste innlegget ditt. Dette var skremmende likt min situasjon.Det eneste som ikke er likt er at jeg ikke er deprimert lenger. Det har gått over til sinne! Og dermed føler jeg meg sterkere. Jeg vet at dette ikke går lenger. Barnet vårt er nå litt over 7 mnd. Jeg gir fullstendig pokker, men det som plager meg er at han ikke ser dattera si! Hun har ikke bedt om å ha det sånn, og det er ufattelig at han ikke kan tenke såpass langt at han skal knytte seg til henne og tilbringe tid med henne. Vi har snakket og kranglet, men det nytter ikke. Gammle biler er viktigere. Kan du fatte det? Gammle biler!!!! Helt utrolig. Litt av et opplegg. Jeg vil heller være ensom alene enn ensom i et forhold har jeg funnet ut.

[aimée]

uff, blir nesten lei meg av å lese dette jeg. mannfolk kan være så hjerteløse noen ganger...kanskje flytte til noen en uke eller 2..eller bare vær borte fra han litt og se hvordan det blir da.

[Anonym bruker]

huff, jeg vet hvordan du har det. jeg kunne skrevet det innlegget selv. her er også alt annet viktigere enn meg og jentungen på 5mnd. jeg er så glad i han men han går meg på nærvene!! uansett stiller jeg meg det samme spm som deg, framtiden....

 

jeg er rett og slett for feig. tanken på at jentungen skal være hos han, for han har jo rett på samvær, gjør at jeg blir.

 

jeg kan ikke gi deg noen gode råd men jeg sender en hel haug med klemmer og masse omtanke...

[Anonym bruker]

Takk for alle svar.

Har grått i hele dag.

Det verste av alt er at han kom hjemm fra jobb idag og bare sovnet... sover enda.

Ser etter leiligheter, men finnes ikke stort.

Føler jeg ikke har noen! Ingen familie innen samme by engang, ingen venner, ingen naboer som jeg kjenner.

Hvem skal hjelpe meg..?

Hva skal jeg gjøre?

 

Har lyst å dø...

[FIFFI *nybakt 2barnsmamma*]

Off.....ikke si sånne ting!!

 

Reis til familien din en uke eller to. Se om han ringer deg, eller bryr seg! Kom deg litt vekk, så får du det litt på avstand, og det blir lettere for deg å se hva du må gjøre!!

Tenker masse på deg, og det er trist du har det sånn!!

[Thea og Erle]

Dersom han ikke blir bedre etter at du har stilt et ultimatum og kanskje vært borte fra han litt for å se om det kommer noen reaksjon, så ville jeg helt klart dratt fra han. Hvorfor vie livet sitt til en som ikke vet å verdsette det. I dag er det slik at mange som blir sammen har barn fra før. Så det er slik at du helt sikkert en dag vil finne en som er helt annerledes. Du må sette hardt mot hardt dersom du vil ha endringer - og dersom de ikke kommer så vil du en eller annen dag finne deg en som du vil finne lykke sammen med. Jeg har en mann som er alt annet en det der og kunne aldri funnet meg i det.

Hvorfor skulle du ville dø pga en dust som ikke vet å verdsette det han har. Vær sterk å se at det er han som vil miste noe - ikke du. Du har jo ingenting å tape. Så har du jo bare et barn og det er letter å finne seg en ny partner selv om det sikkert ikke er det som frister mest nå. Finne stabile og trygge forhold for deg og din tulle- så kommer det nok til å gå seg til. Snart er det vår og det il bli lettere med de små. Høres jo ut som om du har venner. De vil sikkert støtte deg.

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Ta deg et par uker hjemme hos familien din (hvis du har et godt forhold til dem da) og pust litt. Prøv å sortere alt sammen mens du er borte, snakk med foreldrene dine og gode venner. Se på hvilke muligheter du har.

 

Jeg tror du vil klare deg helt fint uten mannen din. Mannen din har derimot alt å tape på at du flytter - da forsvinner både hushjelpen, ungen og dama i senga i et svisj.

 

Bestem deg for hva du vil gjøre helt realistisk hvis du flytter fra ham. Finn ut hvilke rettigheter du har, regn på hvordan du vil få det økonomisk. Kan du flytte til din hjemby? Når du vet at du vil klare deg helt fint (og det vil du!), får du selvtillit nok til å kunne kreve mer av mannen din. Hvis han ikke kan endre på noe, trenger du ikke være redd for hva som vil skje hvis du må gjøre alvor av å flytte fra ham.